I videointervjuet ovenfor gir forskningsleder Jon Rogstad fra Fafo deg en rask innføring i noen av arbeidslivets utfordringer og dilemmaer når det gjelder integrering/inkludering.
Han forteller at personer med innvandringsbakgrunn kan stå overfor en rekke utfordringer i arbeidsmarkedet.
For det første må minoritetene må få brukt den utdanningen de har, på like vilkår, understreker han.
– Den andre utfordringen dreier seg om anerkjennelse av retten til å være forskjellig: til å kunne praktisere en annen religion, andre vaner eller tradisjoner. Å balansere de to idealene om rett til likhet og anerkjennelse av forskjell er vanskelig for det flerkulturelle arbeidslivet eller samfunnet.
Barrierer og diskriminering
På spørsmål om hvorfor det er vanskeligere for arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn å få jobb, tror Rogstad at mye handler om arbeidsgiveres usikkerhet. Både i vurderingen av formell utdanning og i antagelsene om «hvem søkeren er» når de går gjennom bunken med arbeidssøknader:
– Da bruker nok mange arbeidsgivere ulike indikatorer for å vurdere søkerne. Et fremmedartet navn kan da medføre en del antagelser om dårlige norskkunnskaper og at søkeren ikke vil passe inn, sier Rogstad.
Selv om diskriminering er et stort problem, understreker han samtidig, med henvisning til forskning, at likebehandling er den dominerende tendensen i det norske arbeidslivet.
Denne forskningen er omtalt i temaartikkelen om integrering her på Arbeidslivet.no.
Rogstad snakker også om skillet i utfordringer mellom de ulike innvandrergruppene, fra arbeidsinnvandrere til flyktninger. I tillegg problematiserer han troen på at «arbeidslinja» automatisk vil føre til fullverdig integrering, blant annet fordi arbeidsmarkedet er delt og de ulike forutsetningene for å søke arbeid spriker.
Fagbevegelsens rolle
Ett spørsmål i videoen går på hva fagbevegelsen kan bidra med når det gjelder integrering.
Rogstad tror fagbevegelsen kan ha en viktig rolle i å avmystifisere det flerkulturelle i et arbeidsmiljø.
Forskningslederen tror LO-kongressen nok vil fortsette å være «blenda-hvit».
– Det bør tas på stort alvor. Vi vet at for politisk deltakelse har det mye å si for minoritetene at de har personer med lignende bakgrunn å stemme på, sier han, og viser til utviklingen som partipolitikken har gjennomgått.
– Slik sett bør nok fagbevegelsen kjenne sin besøkelsestid. De må ta dette på alvor dersom de skal være, og oppleves som, relevante også av minoritetsbefolkningen.