Selv om kvinner står for 46 prosent av EUs arbeidstakere, og i snitt har høyere utdanning enn menn, er de i liten grad å finne i rommene der bedriftenes viktigste avgjørelser tas.
Siste tall, fra april 2013, viser at kvinner utgjør 16,6 prosent av representantene i de største EU-bedriftenes styrerer.
– At andelen kvinner er underrepresenterte blant bedrifters beslutningstakere innebærer et betydelig økonomisk tap for selskapene og økonomien som helhet. Og dette i en tid hvor Europa trenger å utnytte hele arbeidsstyrken for å sikre vekst og konkurransekraft, påpeker en en fersk rapport fra EU-kommisjonen som har gått kjønnsbalansen etter i sømmene.
Uten kvotering: 50 år
EU har fra sentralt hold et uttalt mål om at 40 prosent av bedrifters styrerepresentanter skal være kvinner.
Selv om forfatterne av den nevnte rapporten har funnet noen få lyspunkter, spesielt i enkelte land, er veksten i andelen kvinner i styrene jevnt over beskjeden. De beregner at det med dagens utvikling vil ta 50 år før man oppnår den ønskede kjønnsbalansen på frivillig basis.
Rapporten, som videreformidlet av Eurofound, støtter derfor opp om kravet om et EU-direktiv med krav om kjønnskvotering.
– Det faktum at ingen EU-land er nær målet om 40 prosent – og at to tredjedeler av landene ikke en gang er halvveis til dette målet – styrker tanken om at et påbud er helt nødvendig for å få en tilstrekkelig stor endring, understrekes det i presentasjonen av rapporten.
– Av de 33 europeiske landene vi har tall på, er det kun Island og Norge som har oppnådd kjønnsbalanserte styrer – og begge har innført lovpålegg, lyder fortsettelsen.
Kvinner i tre av fire EU-styrerom
Andelen bedrifter med kun menn i styrerommene er riktignok på vei ned i EU-området.
Siden 2010 har ytterligere en tiendedel av europeiske bedrifter fått minst én kvinnelig representant i styret, ifølge Eurofound-rapporten.
Mens 66 prosent av bedriftene hadde dette i 2010, hadde dette økt til 77 prosent innen april 2013.
Andelen styrer som har flere enn én kvinne representert, har på samme måte steget fra en tredjedel (34 prosent) til nær halvparten (48 prosent).
… men hver 37. toppsjef
Samtidig må forfatterne bak rapporten lete lenge etter kvinnelige toppsjefer i de aller største selskapene.
Blant et utvalg på 587 av de største selskapene i EU-området, fant de kun 26 kvinnelige styreledere (4,4 prosent) og 16 kvinner (2,7 prosent) i stillinger som administrative direktører («CEO-er»).
Går man litt lenger ned i bedriftenes hierarkier, har imidlertid rapporten funnet at kvinner fyller nesten 18 prosent av de mer underordnede direktørstillingene.
Mellom landegrensene er det dertil store forskjeller. Rundt 14 EU-land hadde ingen kvinner i henholdsvis de største selskapenes styreleder- eller direktørstoler.
Finland på EU-toppen
Blant EU-landene (EØS-sonen ikke med) har følgende land størst andel kvinner i styrerommene:
- Finland (29,1 prosent)
- Latvia (29)
- Frankrike (26,8)
- Sverige (26,5)
I motsatt ende finner vi bedriftene i Romania, Kypros, Estland, Hellas, Portugal og Malta, som i snitt alle har færre enn 10 prosent kvinner som styrerepresentanter.
Les mer om: EU og EØS
Les mer om: Likestilling:
Til toppen
Pekere
Hele den omtalte rapporten m/sammendrag:
Eurofound.europa.eu: «Too few women in leadership positions across the EU»
Regjeringen.no: Fakta-ark: Kjønnskvoteringer i styrer (i Norge)
Til toppen