Det er veldig vanskelig å være tillitsvalgt uten å mestre språket. Men skal du ta del i samfunnet, må du være med i fagbevegelsen, sier Marlene Jørgensen.

Hun har nådd ett av mange mål: å kunne diskutere innholdet i tariffavtalen med en nordmann.

– Når man klarer å argumentere, gir det mer selvtillit. Det er en positiv sirkel, sier Marlene Jørgensen.

Damen fra Filippinene har vært i Norge i snart 25 år og gift med en nordmann i 20 av dem. Fremdeles er den norske vinteren litt i barskeste laget, så hver januar er det ferie i hjemlandet.

Til tross for været har det aldri vært tvil om Marlenes ønske om å bli i Norge. Da hun først kom til landet som au pair, begynte hun umiddelbart å orientere seg om mulighetene til å bli værende i landet på mer permanent basis, og hun fikk etter hvert jobb ved den portugisiske ambassaden. Fra hjemlandet hadde hun en bachelorgrad i økonomi.

– Etter noen år sa mannen min at hvis du skal integrere deg ordentlig i det norske samfunnet, så bør du få deg en annen jobb. Du må inn i det norske arbeidsmarkedet. Det var da jeg begynte i Fretex.

Helt fra hun kom til Norge, har Marlene vært bevisst på å lære seg norsk. I vertsfamilien ble det pratet engelsk, men hun kjøpte aviser og ukeblader for å prøve seg fram. På biblioteket fikk hun gratis adgang til data, og hun så en del på norsk fjernsyn.

– Jeg tenkte «Oh, my God, dette er vanskelig». Men jeg lærte faktisk mye av å lese Se og Hør. Det var akkurat passelig vanskelig, forteller hun med et smil.

Lettere å snakke med en utlending

De siste fem årene har Marlene vært tillitsvalgt for Fellesforbundet i Fretex ØstNorge. Den viktigste personlige gevinsten med vervet har vært økt selvtillit. Kombinasjonen utlending og kvinne kan by på ekstra utfordringer når man er tillitsvalgt, men har også sine fordeler, mener Marlene:

– Da jeg vokste opp på Filippinene, var det mannen i familien som hadde noe å si. Så den kulturen er en del av min bakgrunn, selv om det nå begynner å bli mer likestilling også på Filippinene. I mine år som tillitsvalgt har jeg prøvd å lære meg mest mulig. Turt å spørre om alt mulig, noe som kanskje er lettere for en kvinne. På arbeidsplassen er det mange andre utlendinger som synes det er enklere å snakke med meg om eventuelle problemer fordi jeg er utlending selv.

Hun mener at mange asiatiske arbeidstakere er forsiktige med å ta verv fordi de har for mye å gjøre.

– Og mange av oss er ofte sjenerte, og vi er gjerne ikke så vant til å bruke PC. På Filippinene er det fremdeles slik at det er de mer velstående som har egen PC, påpeker Marlene.

Marlene var lenge skamfull over å prate dårlig norsk og unngikk diskusjoner. Og hun forteller at hun holdt på å gi opp. Samtidig klarte hun ikke å la være å bry seg når noen ble urettferdig behandlet. Den forrige klubblederen rekrutterte henne som nestleder, med klare planer om at hun etter hvert skulle overta som leder.

«Grunn til å tro på framtiden»

På arbeidsplassen sorteres og vaskes innsamlede klær og sko. Noe skal til butikker på Østlandet, og noe sendes til utlandet. Fretex har mange ulike grupper av ansatte, blant annet tilrettelagt arbeid for personer som har vanskelig for å finne ordinært arbeid. Fretex er Norges største bruktkjede og en viktig del av Frelsesarmeen Norge. I Norge er det om lag 2000 personer som til daglig jobber i Fretex, hvorav rundt 1600 er jobbsøkere som deltar i ulike attføringstiltak.

– «Jeg elsker slagordet til Fretex», sier Marlene og peker på veggen bak seg der det står: «Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!»

Søk støtte!

Marlene mener at det er lurt å bruke fagbevegelsen for å bli godt integrert i samfunnet:

– Hvis ikke utenlandske arbeidstakere vet om hvilke rettigheter de har, så kan de bli annenrangs arbeidstakere. Men med rettigheter følger det også plikter, som for eksempel å delta aktivt i fagforeningsarbeid. Vi kan ikke bare sitte på sidelinja og klage. Det er mange utlendinger som ikke skjønner dette.

Hun mener at språket er den største barrieren for utenlandske arbeidstakere. Lover og avtaler er stort sett på norsk og dessuten ganske vanskelig tilgjengelig stoff. Marlene er kjempeglad for at arbeidsmiljøloven endelig er blitt oversatt til engelsk.

– Jeg har deltatt på masse kurs og søkt hjelp og støtte, ikke minst hos avdeling 1 i Fellesforbundet. Jeg har fått beskjed om å stå på og ikke være redd for å gjøre feil. Det har vært utrolig viktig. Derfor er oppfordringen til andre i tilsvarende situasjon: Ikke vær redd for å be om hjelp og støtte. Det gjelder å finne ut av ting; hva er reglene, og hvordan brukes de i praksis?

– Nå kan jeg med stolthet si at jeg er ikke norsk, men jeg prøver. Jeg har blitt mindre sjenert, og jeg kjenner mine rettigheter. Mannen min har også vært en stor støtte i alle de årene vi har vært gift.

For liten åpenhet

Selv om Marlene har fått god støtte av sin egen avdeling i Fellesforbundet, synes hun at miljøet i fagbevegelsen kan være for stivt og preget av liten åpenhet. Marlene etterlyser også mer humør.

– Det er viktig å bli ønsket velkommen og gi folk oppmuntring. Hvis LO vil ha flere utlendinger som tillitsvalgte, så trengs det mer åpenhet, tålmodighet og raushet. Jeg var på et seminar en gang og ba om å få forklare noe på engelsk. Det fikk jeg ikke lov til, noe jeg syntes var veldig skuffende.

– For fagbevegelsen er det viktig å få flere utenlandske kvinner som tillitsvalgte. Ikke minst i restaurantbransjen. Da må fagbevegelsen ønske dem velkommen på en ordentlig måte.

Tålmodig arbeidsgiver

– Etter fem år vurderer jeg å gi meg som tillitsvalgt. Men jeg vet ikke helt, jeg får så mange positive tilbakemeldinger fra medlemmene, som er drøyt 55 i tallet. Jeg får høre at «du må ikke gå av, du er den beste som er». Det er jo veldig hyggelig.

I møtet med arbeidsgiver kan man lett føle seg overkjørt dersom språkkunnskapene mangler. Men Marlene understreker at hun har blitt møtt med veldig stor tålmodighet.

– Det var selvsagt en kamp for meg i begynnelsen. Du skal gjerne argumentere for en sak, så språk er jo helt avgjørende. Men det er åpne linjer til ledelsen, og sjefen er veldig tålmodig. Vi har et godt samarbeid, der jeg føler at ledelsen også har tillit til meg.

LES FLERE PORTRETTER av kvinner i fagbevegelsen: Liv Buck, Sidsel Bauck, Esther Kostøl, Liv S. Nilsson, Ellen Stensrud, Gerd-Liv-Valla, Erna Hagensen, Kine Asper 

Les også: Stemmer som vokste seg sterke
Fakta: Likestilling og kvinnekamp i norsk historie
Les også: Likestilling i arbeidslivet – en fjern drøm

Alt om: Likestilling

Les hele rapporten her: (kan også bestilles i bokform)
Kristine Nergaard, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård:
	Kvinner i fagbevegelsen 2013 – representasjon i LO og forbundene (Fafo-rapport 2013:10) Oppdragsgiver: LO