Skjevheten mellom mannstunge og kvinnetunge arbeidsplasser kan beskrives etter flere ulike akser. I Fafo-rapporten gjengis kunnskap om hvordan dette fordeler seg vertikalt (menn har oftere lederstillinger) og horisontalt – at de jobber i ulike bransjer, sektorer eller yrker.

For siste punkt gjengir de funnene fra en Sintef-rapport fra 2012 (Heidi Jensberg m.fl.). Den konkluderte  med  at  det  hadde  vært  relativt  lite  endring  i  den  horisontale kjønnssegregeringen, men at dette varierer noe avhengig av om man så på endring innenfor sektor, næring eller yrke.

Sektor: Sterkere kjønnssegregering

• Andelen kvinner som jobbet i offentlig sektor, økte fra 1990 til 2010, samtidig med at andelen menn økte i privat sektor.
• Fra 1991 til 2009 økte kvinneandelen i offentlig sektor fra 60,2 prosent til 68,5 prosent.

Næring: Stabile skiller

• I 2009 var kvinneandelen fortatt høy i helse-og sosialsektoren, undervisning og tjenesteytende bransjer, mens industri, bygg og anlegg, olje og jordbruk fortsatt var dominert av menn.

Yrke: Mer sammensatt

• Noen  høystatusyrker som sivilarkitekt og universitets- og høgskolelektor var blitt mindre mannsdominerte,  mens  noen  omsorgsyrker  som  sykepleier  og  førskolelærer  var  blitt noe mindre kvinnedominerte.
• Samtidig var tradisjonelle kvinneyrker som sosionom og barnevernspedagog blitt mer kvinnedominerte, og et tradisjonelt mannsdominert yrke som dataingeniør var blitt mer mannsdominert.

Tabellen nedenfor viser at det fortsatt er slik at de store omsorgsyrkene er sterkt kvinnedominerte. Blant sykepleiere, førskolelærere og hjelpepleiere/helse-  og omsorgsarbeidere  er  kvinneandelen  rundt  90  prosent.

Samtidig er håndverkeryrker som elektriker, rørlegger og bygningsarbeidere sterkt mannsdominerte yrker.