Blant ansatte i kommunesektoren er det seks av ti som varsler om kritikkverdige forhold. Det er noen flere enn i arbeidslivet for øvrig. Samtidig er det også en litt høyere andel kommunale arbeidstakere som har opplevd noe kritikkverdig på arbeidsplassen.
Dette kommer fram i en ny Fafo-rapport om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner.
Arbeidstakerne har fått spørsmål om ytringsbetingelser på arbeidsplassen, hva de har erfart av kritikkverdige forhold, om de har varslet og hvilke reaksjoner de fikk.
Undersøkelsen viser at:
- 21 prosent – det vil si én av fem – kommuneansatt har vært vitne til, avdekket elle opplevd kritikkverdige forhold som burde ha vært stoppet. I arbeidslivet for øvrig er det 16 prosent som har erfart et kritikkverdig forhold.
- Seks av ti varslet om forholdet. Det er en høyere andel enn i resten av yrkesbefolkningen (53 prosent).
- «Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet er det mest erfarte kritikkverdige forholdet, etterfulgt av trakassering/mobbing av kolleger og brudd på etiske retningslinjer.
- Hvorfor er det så mange som lar være å varsle? Av dem som svarte at de ikke varslet selv om de hadde erfart noe kritikkverdig, var det 37 prosent som tror at ubehagelighetene vil bli for store. 24 prosent svarer at de har sett at varsling medfører store personlige belastninger for den enkelte.
|
Definisjon på varsling:
Den mest brukte definisjonen av hva som er varsling er når en arbeidstaker har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen, og varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet.
|
Arbeidstakerne som hadde varslet fikk spørsmål om det kritikkverdige forholdet opphørte eller om det ble en forbedring. 38 prosent av de kommuneansatte mener at det hjalp å varsle. Disse fordelte seg på denne måten:
- 12 prosent svarer at det kritikkverdige forholdet opphørte
- 8 prosent svarer at det ble en klar forbedring
- 18 prosent mener at det ble en viss forbedring.
Hele 43 prosent av varslerne i kommunesektoren mener altså at varslingen ikke førte til vesentlig endring av det kritikkverdige forholdet.
Sanksjoner eller godord?
Vi spurte også varslerne om hva slags reaksjoner de hadde fått som følge av varslingen. Til sammen var det 19 prosent som hadde mottatt negative reaksjoner. Dette er en lavere andel enn ellers i arbeidslivet, hvor det var 25 prosent som hadde blitt sanksjonert som følge av varslingen.
De vanligste negative reaksjonene som varslerne hadde mottatt var refs og irettesettelse fra leder (32 prosent). I tillegg var det mange som hadde opplevd å bli utestengt fra arbeidsfellesskapet (20 prosent) og fratatt arbeidsoppgaver (16 prosent).
Her kan du lese hele rapporten: Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Den er laget på oppdrag fra KS.