Vikarer med kontrakter uten garantilønn var den største gruppen blant østeuropeiske dagpenger-mottakere i 2009. NAV har hatt noe vekslende syn på om vikarbyrå-ansatte har rett til dagpenger.
Mange arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa befinner seg i en randsone av det norske arbeidsmarkedet. Dette gjør dem sårbare for endringer i konjekturene, følgelig med høy risiko for å bli arbeidsledige i korte eller lengre perioder.
Omfattende krisebruk
Fafo-forskerne Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve har i Fafo-rapporten Innvandrerne som skulle klare seg selv sett på bruken av dagpenger.
 |
| ANDEL DAGPENGEMOTTAKERE i løpet av året, fordelt etter næring året før. Arbeids-innvandrere fra nye EU-land (EU10) som ankom i 2007 og fortsatt var bosatt i 2009. (klikk for full størrelse) |
Ett av funnene er at gruppen som er aller mest utsatt, iallfall i kriseårene 2007–2009, er ansatte i bemanningsbyråer (se figur).
Disse har som regel inngått arbeidsavtaler som kalles «fast ansatt uten garantilønn».
Dersom de ikke har oppdrag, vil de med andre ord ikke motta noen lønn eller annen godtgjørelse fra vikarbyråene eller innleiebedriftene.
Rett til dagpenger?
Søknad om dagpenger har da vært et alternativ. På dette området har imidlertid NAV hatt noe vekslende praksis, både geografisk og kronologisk.
En saksbehandler i NAV, som Fafo-forskerne har snakket med, ordlegger seg slik, som gjengitt i rapporten:
|
«NAV har skjerpet inn rutinene når det gjelder de som er tilknyttet et vikarbyrå og har en kontrakt. Det er jo et arbeidsforhold som de har valgt. Og da er det kontrakten som gjelder. Hvis de har en fast ansettelse, er det ikke oppdragene som avgjør om de skal få bistand fra NAV eller ikke. Har de fast ansettelse, sa er de fast ansatte. Da er det vikarbyråets plikt å bistå dem, og i tilfelle de har oppdrag, så må de ta det.
La meg bare presisere det, når de har en arbeidskontrakt, så er det arbeidskontrakten som gjelder. Da har de et fast ansettelsesforhold, selv om de ikke får lønn for en periode. Men likevel har de et ansettelsesforhold, og en forutsetning for å få dagpenger er at du ikke har et ansettelsesforhold. (…)
La oss si at du er ansatt og har et 100 prosent ansettelsesforhold. Selv om du ikke har inntekt, har du ikke krav på dagpenger. For det første må du ha mistet inntektsgrunnlaget ditt, og så må du ha mistet arbeidsgrunnlaget ditt. Når du ikke har mistet jobben din, men kun inntekten, så er det et vilkår som ikke er oppfylt, og sånn sett har man ikke krav på dagpenger.
Det gjelder for så vidt alle, ikke bare de som kommer fra EØS. (…) men det er jo en god del EØS-borgere som jobber der.»
|
I et rundskriv, sendt i november 2012, endte imidlertid NAV med å holde fast på at de opprinnelige retningslinjene skulle ligge fast. Nedenfor følger et utdrag, gjengitt i sin helhet på hjemmesidene til NHO Service:
|
«På bakgrunn av ulik praksis i forhold til hvordan NAV behandler dagpengekrav fra ansatte i bemanningsbyråer, vil direktoratet presisere at følgende retningslinjer fortsatt gjelder, jf Generelt rundskriv om dagpenger punkt 4.4.2.3 Vikarbyrå:
Avtale om fast eller midlertidig ansettelse i bemanningsbyrå gir ikke nødvendigvis arbeid og inntekt. Dette er avhengig av arbeidsoppdragene. Til tross for ansettelsen, kan vedkommende likevel være reell arbeidssøker [i henhold til] retten til dagpenger. Arbeidsavtalen og skriftlig bekreftelse fra bemanningsbyrået på at arbeidsledigheten skyldes mangel på oppdrag, må vedlegges kravskjemaet for dagpenger. [...] Arbeidsavtalen må [...] sikre full frihet til å ta ethvert annet arbeid, for at vilkårene om å være reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven § 4-5, kan anses å være oppfylt.
Selv om arbeidssøkeren ikke er oppsagt, og arbeidsavtalen består, vil arbeidstiden anses å være redusert i oppdragsfrie perioder. Søknad om dagpenger kan dermed ikke avslås med begrunnelse om at arbeidstiden ikke anses å være redusert, så lenge vedkommende faktisk har hatt oppdrag og arbeidet/oppdraget er opphørt eller redusert.» [...]
|
Les også: Er festen over? (kronikk)
Les også: Frustrasjon på hver side av NAV-skranken
Les også: Fortsatt høy ungdomsledighet i Europa
Les også: Polsk bølge sluses mot smulere farvann
Les også: Stor arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen
Alt om: Arbeidsinnvandring
Alt om: Finanskrisa
Alt om: EU og EØS
Les hele rapporten her
|
 |
Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve:
Når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati
(Fafo-rapport 2013:31)
Oppdragsgiver: NAV/FARVE
|