Er innleid arbeidskraft mer utsatt for risiko og skader enn bedriftens egne ansatte? Dette er ett av spørsmålene som stilles i den nye rapporten, som er laget i samarbeid mellom Fafo og NTNU. Ett av svarene som gis er at HMS-situasjonen for innleid personell er forbedret de siste fire-fem årene i disse to bransjene. Det er generelt god forståelse for regelverket, men det er ikke alltid like klart hvem som har HMS-ansvaret.

Omfattende bruk av innleid arbeidskraft

Undersøkelsen viser at hele 61 prosent av verftene har leid inn arbeidstakere de siste tolv månedene. I petroleumssektoren (inkludert leverandørindustrien) har 45 prosent benyttet seg av innleid arbeidskraft i løpet av det siste året. Innleie fra bemanningsforetak dominerer. 

Hovedmotivet for å leie inn er å dekke et midlertidig behov for arbeidskraft. Samtidig mener bedriftene at innleie i stor grad bidrar til å redusere den økonomiske risikoen. Det gjelder særlig de små bedriftene.

-Våre data illustrerer hvordan ut- og innleie av arbeidskraft har blitt et fast, men samtidig fleksibelt kjennetegn ved bemanningen i sentrale deler av norsk industri, heter det i rapporten.

Blant de innleide i produksjonen er mange tradisjonelle fagarbeidergrupper, som platearbeidere, sveisere, rørleggere, elektrikere, snekkere, malere med flere. Det argumenteres for at det ikke finnes mange nok med denne kompetansen i lokale arbeidsmarkeder, og at innleie fra utlandet i mange tilfeller er nødvendig. På verftene er innslaget av arbeidskraft fra Øst-Europa større enn i petroleumssektoren, blant annet på grunn av ulike krav til språkkunnskaper.

Du kan lese hele rapporten her: Innleide arbeidstakere i verfts- og petroleumsindustrien

Utfordringer med språk

Én av fire bedrifter svarer at de i hovedsak leier inn utenlandsk arbeidskraft. Dårlige språkkunnskaper og lav integrasjon i arbeidsfellesskapet fører til utfordringer. Arbeidsorganisering, oppfølging og opplæring blir vanskeligere uten et felles språk og en felles arbeidskultur. De innleide jobber ofte i egne lag og språk er fortsatt en barriere for samarbeidet.

Innleide og fast ansatte utfører stort sett de samme arbeidsoppgavene. I undersøkelsen svarer bedriftsledere at innleide norske arbeidstakere ikke er mer utsatt for HMS-risiko enn bedriftens egne ansatte. Dette gjelder brudd på sikkerhetsbestemmelser, kjemikalier, farlige situasjoner, fysiske arbeidsbelastninger.  

Usikkert om virkninger på lang sikt

Men det er et problem at innleide ikke følges opp på lang sikt når det gjelder eventuelle helseskader. Disse arbeidstakerne skifter ofte arbeidssted. Kunnskapen om og oppfølgingen av langtidsskader er derfor mangelfull.

I tillegg er det trolig en underrapportering av uønskede hendelser blant innleide arbeidstakere.

Oljesmitte

Det er et klart mønster at virksomhetene bruker bemanningsselskaper som de kjenner fra før og som de vet normalt gjør en god jobb. Petroleumsindustrien har kommet noe lenger enn verftene når det gjelder systematisk utvelgelse og oppfølging av utleiebyråer.

Med oljeselskaper på kundelisten følger omfattende rapporteringskrav og oppfølging av HMS. Det betyr igjen at verft som har oljeoperatører som kunder stiller strengere krav til dokumentert og systematisk HMS-arbeid. Det vil si at kravene i oljeindustrien brer seg til verftsindustrien.

Uklare ansvarsforhold

Men om HMS-arbeidet er forbedret, så er det fremdeles uklarheter i ansvarsforholdet mellom innleier og utleier. Tilsynsinspektørene og tillitsvalgte er blant annet opptatt av at innleid arbeidskraft inkluderes bedre i verneombudsordningene og bedriftshelsetjenesten.

 «Byggeperiodene blir så korte og intensive, og det er mange disipliner på samme område. Det er viktig å forholde seg til få firma. Vi må sørge for å bygge opp et verneapparat og tillitsvalgtapparat hos utleiebedriftene.» (tillitsvalgt, verft).