I forbindelse med innføringen av vikarbyrådirektivet kom det krav fra fagbevegelsen om at fagforeninger må få søksmålsadgang ved brudd på arbeidsmiljøloven. Bakgrunnen var behov for sterkere kontroll med bestemmelsene om innleie av arbeidskraft.

Dette førte til et nytt ledd i paragraf 17-1 i arbeidsmiljøloven, der søksmålsretten er for fagforeninger med tilknytning til innleievirksomheten:

(5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf. § 14-12, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i § 17-3.

Denne retten omtales både som kollektiv og representativ søksmålsadgang.

Tidligere måtte den innleide arbeidstakeren selv forfølge brudd på innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ett viktig argument for en kollektiv søksmålsrett er at det kan være vanskelig for den enkelte å gå til sak på egen hånd.

I forbindelse med et seminar om håndheving av arbeidsmiljøkriminalitet, regi av Arbeidsdepartementet, ble det laget en oppsummering av Fafo. Her kan du lese mer om bakgrunnen for bestemmelsen om kollektiv søksmålsrett:

• Håndheving av alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet (Fafo-notat 2012:16)

Her kan du lese stortingsproposisjonen fra mars 2013:

• Prop. 83 L (2012-2013), Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid).

Vil det blir endringer med ny regjering?

Da saken ble behandlet i Stortingets arbeids- og sosialkomité våren 2013, mente medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blant annet at forslaget om såkalt kollektiv søksmålsrett byter mot grunnleggende prinsipper for sivilrettslige søksmål, ikke minst at den enkelte selv skal samtykke til at egen sak reises.