LOs juridiske avdeling har i sine uttalelser lagt til grunn at dagens regler kan videreføres selv om vikarbyrådirektivet implementeres i norsk rett. Det fremgår for eksempel av direktivets artikkel 1 og artikkel 3 at direktivet forutsettes at vikaren leies ut for midlertidige oppdrag. Direktivet sier ikke at nasjonale myndigheter har en plikt til å innføre regler som gir fri adgang til å leie inn arbeidstakere på fast og permanent basis.
Professor i EØS rett og leder av Europautredningen, Fredrik Sejersted, støtter dette når han i Aftenposten den 15. februar 2012 uttaler: ”Det er åpenbart at direktivet gir en bred åpning for å videreføre nasjonale begrensninger på vikarbruk. Jeg har lest mange direktiver i mitt liv, men sjeldent et direktiv som gir nasjonale myndigheter et så klart handlingsrom”.
Regjeringen er trygg på at begrensningene ved bruk av innleie og midlertidig tilsetting kan videreføres ved implementering av direktivet. Regjeringen har også stilt dette som forutsetning for implementeringen og de lovvedtak som fremmes, se Prop. 74 L på side 8:
”Departementet legger til grunn som en uttrykkelig forutsetning for lovforslagene som fremmes for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/104 /EF om vikararbeid, at de gjeldende regler for inn- og utleie av arbeidskraft og de tiltak som foreslås for å sikre etterlevelse i denne forbindelse, kan opprettholdes”.
Arbeidsgiversiden med NHO i spissen har på sin side en annen forståelse av direktivet og har varslet at spørsmålet vil bli brakt inn for ESA eller EFTA-domstolen. NHO og arbeidsgiversiden skapte med dette juridisk usikkerhet om ett grunnleggende spørsmål i norsk arbeidsliv – nemlig om faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. LO har lite rom for usikkerhet i så grunnleggende spørsmål og i sin høringsuttalelse gikk derfor LO mot at vikarbyrådirektivet skulle bli en del av norsk rett.
Et klart flertall i Stortinget gikk likevel inn for å implementer direktivet. I sammenheng med dette ble også regjeringens forslagspakke om et forsterket vern for innleide arbeidstakere behandlet.
Regjeringens tiltakspakke – og endringene i arbeidsmiljøloven
Endringene i diskusjonen av enkelte ”beskyttelsestiltak” som regjeringen foreslo, slik som innsynsrett for tillitsvalgte og solidaransvar, delte de politiske partiene seg etter tradisjonelle skillelinjer. H, KrF, V og FrP gikk i mot nevnte tiltak da det etter deres syn ikke var dokumentert behov for slik arbeidstakerbeskyttelse. H, KrF, V og FrP gikk derimot inn for at det ved tariffavtale skulle kunne gjøres unntak fra likebehandlingsprinsippet – og regelen om at innleide arbeidstakere skulle ha samme lønn som andre arbeidstakere. Regjeringspartiene, AP, SV og SP, mente på sin side at det ikke var dokumentert noe behov for å lovfeste et slikt unntak.
Regjeringen har varslet ytterligere tiltak for å forsterke vernet for innleide arbeidstakere. Herunder forslag om kollektiv søksmålsrett som ble sendt på høring i desember 2012, forslag om at bemanningsbyrå som bryter reglene kan styrkes fra bemanningsregisteret og fratas adgang til å drive utleie mv.
Her kan du lese nærmere om lovendringene.