Artikkelen sto på trykk i Klasskampen 13. februar 2013.

I desember i fjor var det 26 millioner arbeidsledige i EU, ifølge Eurostat. Av disse var 5,5 millioner ungdom (mellom 15 og 24 år). Dette betyr ikke at det var 5,5 millioner unge som var uten jobb. Og det innebærer heller ikke at hver fjerde ungdom i EU var uten jobb, selv om dette er en vanlig journalistisk framstilling.

Internasjonale sammenligninger

Ledighetstallene som brukes ved internasjonale sammenligninger er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Her spørres et utvalg av befolkningen om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU definerer en arbeidsledig person som en som ikke var sysselsatt i referanseuka, som aktivt har søkt jobb de siste fire ukene og som er tilgjengelig for å begynne i jobb i løpet av de neste to ukene. Oppfylles ikke alle disse kriteriene, er man per definisjon ikke arbeidsledig. For å regnes som sysselsatt må man ha hatt inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i løpet av referanseuka. Det betyr at det er svært mange som hverken er sysselsatt eller arbeidsledig i denne statistikken – de er det som kalles utenfor arbeidsstyrken.

Det er store forskjeller mellom landene når det gjelder hvor stor andel av de unge som er utenfor arbeidsstyrken, og det er også store variasjoner i hva disse bedriver tiden med. I Norge er drøye 40 pst av de unge utenfor arbeidsstyrken. I EU er tilsvarende tall knappe 60 pst, i Hellas og Italia er over 70 pst av de unge utenfor arbeidsstyrken.

Tall for ungdomsledigheten er ikke dekkende for hvordan ungdoms tilknytning til arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom den økonomiske krisa. Ledighet angis nemlig vanligvis i prosent av arbeidsstyrken. Ungdom som over tid har prøvd å få seg jobb uten å lykkes, og som derfor ikke har søkt jobb i løpet av de siste fire ukene, vil i statistikken bidra til en nedgang i ungdomsledigheten fordi de ikke lenger regnes som en del av arbeidsstyrken. Slik kan det som egentlig er langtidseffekter av høy ungdomsledighet feilaktig tolkes som en bedring på arbeidsmarkedet.

Tre av fire ungdom er uten jobb

I EU er hver fjerde ungdom i arbeidsstyrken uten jobb. Men hele tre av fire ungdommer i EU er uten jobb. Hva driver alle disse ungdommene som ikke er sysselsatte eller arbeidsledige med? Svaret er: Svært mye forskjellig. Mange er under utdanning. Noen passer barn, noen er på jordomseiling, noen er uføre, noen jobber svart, noen spiller dataspill.

Andelen unge som er under utdanning er ikke uavhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet. I nedgangstider kan for eksempel utdanning fungere som en ventil for unge på arbeidsmarkedet – er det vanskelig å få jobb kan et velfungerende utdanningssystem sørge for at det likevel er noe inntektsgivende og nyttig å ta seg til. Et nyttig supplement til ledighetsstatistikken er derfor informasjon om hvor mange ungdommer som hverken er sysselsatt eller under utdanning.

Ifølge Eurostat var det 7,5 millioner i alderen 15-24 år i EU som i 2011 hverken hadde jobb eller var under utdanning, i tillegg til 6,5 millioner i alderen 25-29 år. Andelen unge som ikke er under utdanning eller sysselsatt (såkalt NEET-rate) har i gjennomsnitt økt med 2-3 prosentpoeng siden 2008 og utgjorde i 2011 13 pst. av alle mellom 15 og 24 år, og 20 pst. av alle mellom 25 og 29 år. Det er svært stor variasjon mellom landene, og dårligst ut kommer Italia, Hellas, Spania og Irland.

Alvorlige konsekvenser

Eurofound ga i oktober i fjor ut en rapport som ser nærmere på hvilke alvorlige konsekvenser dette har både for individet, samfunnet og økonomien. Ifølge deres beregninger utgjorde det økonomiske tapet EU-landene hadde i 2011 knyttet til de høye NEET-ratene svimlende 1 200 milliarder kroner – 1,2 pst av landenes samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). For landene som er hardest rammet, blir også tapet sett i forhold til BNP større. Rapporten viser at de  som hverken deltar i arbeidsmarkedet eller utdanning som unge får særlige utfordringer senere i livet, som psykiske og fysiske helseproblemer, sosial usikkerhet og dårligere utsikter på arbeidsmarkedet i fremtiden. De er dessuten mindre politisk engasjerte og har mindre tillit til viktige samfunnsinstitusjoner.

Hvilke framtidsutsikter som tegnes opp i ungdomsårene er helt avgjørende for holdninger og muligheter senere i livet. For tiden ser det mørkt ut i flere europeiske land, og jo lenger krisa varer, jo større blir også disse langtidseffektene. Lediggang er roten til alt ondt, heter det. Arbeidsledigheten er bare en del av bildet.