Når kan man kreve tariffavtale?

Arbeidsgiver har ingen plikt til å inngå tariffavtale. Kravet har ikke grunnlag i en tariffavtale. Derfor kan krav om tariffavtale utløse en interessetvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det finnes ingen tvisteløsningsmekanismer. Streik er derfor det viktigste maktmiddelet for arbeidstager, dersom arbeidsgiver ikke inngår tariffavtale.

For medlemsbedrifter er valg av tariffavtale rettstvister. Valg av tariffavtale følger reglene i hovedavtalen. Dette innebærer at partene ikke står fritt. Men arbeidstager kan ikke kreve hva de vil.

I hovedavtalen står det at LO og NHO kan – i tariffperioden – kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene.

Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet.

I hovedavtalen står det også at vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at LO/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften.

Det er et vilkår at LO/forbundet organiserer minst 10% av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt.

Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom LO og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger LO og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene.

Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av LO og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget.

Hvordan går man fram når man skal velge tariffavtale?

I hovedavtalen står det nedfelt at krav om gjennomføring av tariffavtale fremsettes skriftlig av LO eller NHO, eventuelt gjennom forbund eller landsforening, - overfor henholdsvis NHO/landsforening eller LO/forbund.

Bekreftelse på gjennomføring av tariffavtale på vegne av NHO eller LO, skal gis motparten snarest mulig, og innen 1 måned fra kravet er mottatt.

Dersom kravet bestrides skal det føres forhandlinger mellom LO og NHO for å få løst tvisten. Den part som bestrider kravet, må samtidig be om forhandlingsmøte. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal møtet avholdes innen en måned.

Dersom det ikke oppnås enighet, har hver av partene rett til å bringe tvisten inn for Den faste tvistenemnd LO/NHO. Stevning må i tilfelle være uttatt innen 2 måneder fra forhandlingenes avslutning. Med mindre partene i den enkelte sak blir enige om noe annet, medfører oversettelse av søksmålsfristen at tariffavtale skal gjennomføres i samsvar med det krav som er fremsatt.

Etter hvilke kriterier velger man tariffavtale?

Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom LO og NHO som gjelder for bedrifter av samme art.

-         Bestående tariffavtale mellom LO og NHO
-         For bedrifter av samme art
-         Det har igjen betydning i hvilket forbund arbeidstakerne er organisert

Hvordan velger man tariffavtale?

I hovedavtalen står det at ved vurderingen av bedriftens art, skal det tas hensyn til dens drift og arbeidsforhold og til arten og utførelsen av arbeidet. Bedriftens betegnelse skal ikke være avgjørende, idet nemnda først og fremst skal ta sikte på å gjennomføre den tariffavtale som produksjons- og bransjemessig er naturligst for bedriften.

Kriterier kan være:

-         Drift og arbeidsforhold
-         Arten og utførelsen av arbeidet
-         Ikke legge vekt på bedriftens betegnelse
-         Produksjons- og bransjemessig er naturligst for bedriften
-         Drift og arbeidsforhold og arten og utførelsen av arbeidet
-         En konkret sammenligning
-         Hva slags arbeid er det som utføre
-         Hvordan gjøres det
-         Naturlig å ta utgangspunkt i overenskomstenes omfangsbestemmelser
-         Minstevilkår at overenskomsten gjelder for den arbeidstakergruppen man vil ha   tariffavtale for.
-         Men ofte vil man ut fra omfangsbestemmelsene finne at det er flere overenskomster

Avtalen får anvendelse for ansatte i bedrifter som driver virksomhet på eller mot norsk kontinentalsokkel innen eller i tilknytning til undervannsaktiviteter, bore- og brønnaktiviteter, geologiske undersøkelser og tjenester, samt for annet arbeid innen eller i tilknytting til oljevirksomheten som partene måtte bli enige om. Dykkerpersonell omfattes bare av deler av avtalen.

Virkeområder

Denne overenskomsten kan gjøres gjeldende på bedrifter i verksteds- og teknologiindustrien og samhørige bransjer etter krav fra LO og Fellesforbundet på den ene side og NHO og Norsk Industri på den annen side.

Omfang

Overenskomsten omfatter fag-, spesial-, og hjelpearbeiderstillinger innen teknologiske fag. Overenskomsten omfatter også fag-, spesial- og hjelpearbeiderstillinger hvor det kreves spesielle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover ovenfor nevnte stillingsgrupper.

Den kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for arbeidstakere i ovenfor nevnte stillingsgrupper som midlertidig har stillinger innen funksjonærområder og/eller har stillinger som arbeidsledere. Overenskomsten omfatter ikke arbeidstakere som i henhold til praksis hører.

Det skal ikke legges vekt på bedriftens betegnelse. En bedrift som kaller seg ”verksted” – skal ikke følge verkstedoverenskomsten hvis den i realiteten driver oljeservicevirksomhet. Og motsatt. Den grunnleggende tanken her er at likt skal behandles likt. Partene er bundet av tariffavtalene, et utslag av ufravikelighetsprinsippet.

Bransjebegrepet

Tvistenemnda har lagt til grunn at det med bransjebegrepet ”åpenbart” er ment bransjer i LO/NHO området.

Hvem avgjør tvister om krav om tariffavtale?

Den faste tvistenemnd avgjør tvister om krav om tariffavtale. Den faste tvistenemnd skal bestå av en representant fra henholdsvis LO og NHO og en nøytral oppmann utpekt av partene i fellesskap. Blir partene ikke enige, utpeker Riksmeglingsmannen oppmannen. Nemndas funksjonstid skal følge Hovedavtalens varighetsperiode.

Hvordan treffes beslutningen?

Hvis partene er enige om det, kan nemnda treffe sin avgjørelse på grunnlag av skriftlig behandling. Utover dette er det ingen saksbehandlingsregler i hovedavtalen. Men den gjennomføres som regel gjennom muntlige forhandlinger.

Hvilke avgjørelser kan nemnda komme til?

Nemnda må velge mellom eksisterende avtaler mellom LO og NHO. Dersom nemnda finner at ingen av de påberopte tariffavtaler er anvendbare, blir tvisten å behandle etter arbeidstvistloven. Dette vil medføre arbeidskamp.

Hvordan velger nemnda mellom eksisterende tariffavtaler?

Nemnda skal treffe sin avgjørelse på grunnlag av de retningslinjersom fremgår. Ved valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal nemnda foreta en realitetsavgjørelse.