Grunnbeløpet i Folketrygden

• Grunnbeløpet (G) i Folketrygden er kr 88 370 (gjeldende fra 1. mai 2014).
• Minste pensjon for enslige er fra 1. mai 2014 kr 173 280.
• For ektepar er minste pensjon kr 320 568. (6G=kr 530 220)

 Egenandeler lege

Allmennpraktiker

Kr 141, kr 187 ved spesialist i allmennmedisin

Spesialist

Kr 320

Allmennpraktiker hjemmebesøk dag

190, kr 222 ved spesialist i allmennmedisin

Allmennpraktiker hjemmebesøk kveld/natt

Kr 304, kr 336 ved spesialist i allmennmedisin

Røntgenundersøkelse

Kr 227

Psykolog 1 time

Kr 320

Refusjon av reisekostnader/hver vei

Kr 135 (kr 400 hver vei ved fritt sykehusvalg)

Fysioterapeut

 Grense frikort

• Godkjente egenandeler på mer enn kr 2 185 i løpet av ett år gir rett til frikort.

 Fødsel

• Engangsstønad ved fødsel og adopsjon for kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger: Kr 44 190
• Fødselsstønad ved hjemmefødsel: Kr 2 550

 Barnetrygd

• Satser pr måned for hvert enkelt barn: Kr 970

Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn ekstra.

Enslige forsørgere (med barn 0-3 år) som mottar full overgangsstønad får også et småbarnstillegg (det utbetales ett småbarnstillegg pr. enslig forsørger uavhengig av hvor mange barn mellom 0 og 3 år vedkommende har).

Satsen er: 660 pr. mnd/7 920 pr. år

 Foreldrepenger

For å ha rett til foreldrepenger må stønadsmottaker ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste 10 månedene før egen stønadsperiode begynner, og ha hatt en årsinntekt som svarer til minst ½ G (kr 44 185). Foreldrepenger kan etter søknad tas ut fleksibelt i kombinasjon med deltidsarbeid eller perioder med heltidsarbeid. Uttaket må være fullført innen barnet fyller 3 år.

Stønadsperioden ved fødsler er 49 uker med full lønn og 59 uker med 80 prosent lønn (46/56 uker ved adopsjon). Det gis ikke foreldrepenger for inntekt som overstiger 6 G=kr 530 220.

Når begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, har hver av foreldrene rett til en kvote på ti uker (mødre- og fedrekvoten). Tre uker av stønadstiden før fødsel og de første seks uker etter fødselen må tas av moren. De første seks ukene etter fødsel inngår i mødrekvoten. Den resterende delen av stønadsperioden (26/36 uker), kan etter nærmere vilkår fordeles mellom foreldrene.

For at far skal få foreldrepenger utover fedrekvoten, basert på egen opptjening, må mor etter fødselen:

• gå ut i arbeid
• ta offentlig godkjent utdanning på heltid
• ta offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid
• på grunn av sykdom eller skade være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
• være innlagt i helseinstitusjon
• deltar på heltid i introduksjonsprogram
• deltar på heltid i kvalifiseringsprogram

Far kan imidlertid ta ut et antall uker tilsvarende fedrekvoten når mor er ufør, uten at det stilles krav til mors aktivitet.

 Kontantstøtte

For barn fra 1–2 år ytes kontantstøtte avhengig av oppholdstid i barnehage.. Hvis barnet ikke har avtalt oppholdstid i barnehage er kontantstøtten kr 6 000 pr mnd. For barn som har avtalt oppholdstid i barnehagen som er 19 timer i uken eller mindre gis det kontantstøtte med halv sats. Det gis ikke kontantstøtte til barn som har avtalt oppholdstid i barnehage mer enn 19 timer i uken.

 Dagpenger ved arbeidsløshet

Dagpengesatsen er 2,4 promille av årsinntekt siste år eller gjennomsnittlig arbeidsinntekt de siste tre år. En må ha tjent minst 1,5 G=kr 132 555 siste år, eller 3G=kr 265 110 de tre siste kalenderårene for å få dagpenger. Maks beregningsgrunnlag er 6 G = kr 530 220. Et dagpengegrunnlag på kr. 200 000 gir kr 480 pr dag. Dette blir i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.

For hvert barn under 18 år som forsørges ytes kr 17 pr dag. Det utbetales dagpenger for 5 dager pr uke eller 260 dager pr år. Maksimal varighet er 104 uker, men hvis arbeidsinntekten har vært lavere enn 2 G=kr 176 740, men høyere enn 1 G=kr 88 370, får du dagpenger i en periode på maksimum 52 uker.

 Sykepenger

Sykepenger gir 100 prosent lønn i 52 uker, (med et øvre tak på 6 G=kr 530 220). Det utbetales sykepenger for 5 dager pr uke. For å få rett til sykepenger må vedkommende ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Inntekten de siste fire uker legges som hovedregel til grunn for beregning av sykepenger. Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr år er mindre enn 1/2 G (kr 44 185).

De første 16 dagene dekkes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden).

Arbeidstakeren har rett til sykepenger for inntil 10 dager (enslige forsørgere 20 dager) fravær pr år for nødvendig tilsyn med syke barn og ved barnepassers sykdom. Arbeidstakere med mer enn to barn har rett til 15 dager (enslige forsørgere 30 dager). Det gis også omsorgs-/pleiepenger for pass av kronisk syke barn med aldersgrense 18 år for barnet.

 Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder der en pga. sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak eller medisinsk behandling.

Arbeidsavklaringspenger kan bli en aktuell stønadsform etter at sykepengerettighetene er brukt opp. Stønadsnivået er 66 prosent av inntektsgrunnlaget, og arbeidsavklaringspenger beskattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. Om man forsørger barn under 18 år, får man et barnetillegg på 27 kroner pr dag pr barn.

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten pga. av sykdom eller skade. En må gjennomgå en arbeidsevnevurdering. Som hovedregel kan en ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn 4 år.

 Pensjon

a) Alderspensjon

I det norske alderspensjonssystemet inngår alderpensjon i folketrygden, tjenestepensjoner i arbeidslivet, avtalefestet pensjon (AFP) og individuelle pensjonsavtaler/pensjonssparing.

Fra 1. januar 2011 ble det innført ny alderspensjon i folketrygden. I det nye pensjonssystemet vil alle år med lønnsinntekt telle med ved beregning av pensjonen, mot 40 år som full opptjeningstid i det gamle systemet. En vil i det nye systemet også fritt kunne kombinere pensjon og arbeidsinntekt, og det skal være mulig å ta ut pensjon fra 62 år om opptjeningen er høy nok. I det gamle systemet er aldersgrensen 67 år. Fra 1. januar 2011 ble det også innført såkalt levealdersjustering, dvs. at alderspensjonen justeres etter forventet levealder i befolkningen.

Minste pensjonsnivå for enslige er fra 1. mai 2014 kr 173 280. For ektepar er det kr 320 568. I det gamle pensjonssystemet utbetales det tilleggspensjon for de som har vært i arbeid og har opptjent pensjonspoeng. Denne tilleggspensjonen er avhengig av antall år en har vært i arbeid og hvilken inntekt en har hatt. En vil da motta pensjon som overstiger minste pensjonsnivå. For en gjennomsnittlig årslønn på kr 440 000, tilsvarer pensjonen fra Folketrygden med uttak i 2014 ca kr 240 000 for en enslig (uttak pensjon som 67-åring) For pensjonister gjelder lempeligere skatteregler enn for andre som bla innebærer at det ikke er skatt på minste pensjon.

Den nye alderspensjonen innfases ved at de som er født før 1954 får pensjonen beregnet etter gamle regler, de som er født mellom 1954 til og med 1962 får den beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler, og de som er født i 1963 eller senere får pensjonen beregnet etter nye regler.

b) Uførepensjon/uføretrygd

Denne vil i utgangspunktet være lik den alderspensjon en ville fått fra folketrygden om en står i arbeid til 67 år i dagens ordning. I tillegg kommer evt. tjenestepensjon fra bedriften. Det er nå vedtatt et nytt uføretrygdsystem i folketrygden, tilpasset ny alderspensjon. Fra 1. januar 2015 heter det uføretrygd, og ytelsen vil på samme måte som arbeidsavklaringspenger utgjøre 66 prosent av inntekten opp til 6 G=kr 530 220, basert på de beste tre av de siste fem årene før uførheten oppsto. Uføretrygd skal skattlegges som lønn.

 c) Avtalefestet pensjon(AFP) – gammel og ny ordning

 Gammel ordning (under utfasing):

Pensjonen fra AFP-ordningen tilsvarer den alderspensjon en ville fått fra folketrygden om en står i arbeid til 67 år. I tillegg vil AFP-ordningen i LO-NHO-området utbetale kr 950 pr mnd skattefritt (pensjon er ellers skattepliktig inntekt). Dette beløpet faller bort ved fylte 67 år. I offentlig sektor gis et AFP-tillegg på kr 1 700. Dette er imidlertid skattepliktig.

Ny ordning:

En ny AFP-ordning i privat sektor ble innført fra 1. januar 2011. Ny AFP er et livslangt påslag til folketrygdpensjonen. Dette påslaget øker jo senere en tar ut AFP.

 Sluttvederlag

For arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller arbeidsforholdet opphører som følge av sykdom eller svekket helse, utbetales et sluttvederlag. Gjelder ikke i offentlig sektor.

Det er bestemte regler for bl.a. arbeidsforholdets varighet og det må foreligge tariffavtale på arbeidsplassen. Beløpet som utbetales er minst ved 50, 51 og 66 år (kr 20 000 kr) og høyest ved 61 og 62 år (kr 80 000). Beløpet utbetales skattefritt.

Satser for ulike aldersgrupper
(for arbeidstakere med sluttdato fra og med 1. juli 2011).

 Feriepenger

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsinntekt kalenderåret før ferie tas ut.

Som del av tariffoppgjøret 2000 ble arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene enige om å innføre mer ferie slik at ferie etter ferieloven og ferie etter avtalen til sammen ble fem uker i 2002. Prosentsatsen for beregning av feriepenger er forhøyet til 12,0 prosent for ansatte med tariffavtale i tråd med ferieutvidelsen.

Det utbetales også feriepenger av sykepenger (de første 48 dagene), foreldrepenger (inntil 12 uker) og svangerskapspenger (de første 64 stønadsdagene). Arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke (6 uker i 2002) der det er tariffavtale.

 Grunnstønad

Ytes til medlemmer av Folketrygden som pga sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter. Eksempelvis gis grunnstønad til drift av tekniske hjelpemidler, drift av bil, hold av førerhund og til proteser. Mange funksjonshemmede har rett til grunnstønad.

Satser pr år:

 Hjelpestønad

Ytes ved varig sykdom, skade eller lyte. Hjelp til tilsyn og pleie. Bare ved private pleieforhold.

Satser pr år: 

Satsene 2-4 viser til ordningen med forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år med vesentlige behov utover vanlig hjelpestønad.

 Overgangsstønad

Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i sammenlagt mer enn tre år etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Hvis man blir alene med barnet på grunn av samlivsbrudd, separasjon eller skilsmisse etter at det yngste barnet fylte åtte år, kan man få overgangsstønad i opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år. Det første året må en fylle aktivitetskravet. Det andre året må en være under nødvendig utdanning.

Årlig overgangsstønad utgjør 2,25 G=kr 198 833. Overgangsstønaden reguleres med grunnbeløpet og skattelegges som arbeidsinntekt.

Stønad til barnetilsyn. Gis til enslige forsørgere. Gjelder til 4. skoleår for barnet. Maks beløp pr barn pr år er kr 45 345, for 2 barn kr 59 169 og for 3 barn kr 67 043. Som regel dekkes 64 prosent av dokumenterte utgifter opp til maks beløp (utgifter til dagmamma, barnehage, osv).

 Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp er ingen fast ytelse, men er en behovsprøvd støtte som kommunene har ansvar for. Intensjonen er at det kun er i en midlertidig nødsituasjon, grunnet manglende inntekt, at sosialhjelp skal vurderes.  Det finnes veiledende statlige satser som kommunene kan, men ikke må, forholde seg til.

Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad

Dette er et program rettet inn mot personer som har mottatt sosialhjelp i lang tid og andre. Programmet innebærer arbeidstrening og tett oppfølging av den enkelte, og skal vare ett år, med mulighet for forlengelse ett år. Til programmet er det knyttet en skattepliktig ytelse, kvalifiseringsstønaden, årlig på 2 G=kr 176 740. For de under 25 år er stønaden på 2/3 av dette beløp, dvs. kr 117 827.

 Introduksjonsprogrammet
 og introduksjonsstønad

Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet.

Til programmet hører en introduksjonsstønad på samme nivå som kvalifiseringsstønaden.