hovednavigasjon

Emner 

Kan Norden leve med «fransk ulikhet»?

Mot 2030 beveger ulikheten mellom Nordens innbyggere seg mot et nivå som i Frankrike. Utviklingen i enkeltland peker imidlertid både langt lavere og høyere.
SCENARIOER PÅ ULIKHET: Framskrivninger av ulikhetsnivå i Norden kan peke i ulike retninger, her representert av Italia, Frankrike og Danmark. Ut fra siste 25 års utvikling, beveger Norden seg mot fransk nivå. Datakilde: OECD Income Distribution database
Grafisk: Fafo SCENARIOER PÅ ULIKHET: Framskrivninger av ulikhetsnivå i Norden kan peke i ulike retninger, her representert av Italia, Frankrike og Danmark. Ut fra siste 25 års utvikling, beveger Norden seg mot fransk nivå. Datakilde: OECD Income Distribution database

Spørsmålet om ulikhet var det første forskerne trakk fram i sin presentasjon av sluttrapporten Den nordiske modellen mot 2030: et nytt kapittel? på arbeiderkongressen til den nordiske fagbevegelsens samarbeidskomité (SAMAK) 11. november 2014.

Fafos instituttsjef Tone Fløtten minnet her om at lav ulikhet er svært sammenvevd med den nordiske modellen:

– Et av de viktigste resultatene modellen har produsert er nettopp lav ulikhet. Men dette regnes også for å være en forutsetning for at den har utviklet seg til den særegne modellen vi har gransket, fortalte hun under presentasjonen.

Vedvarende debatt: Ulikhet har siden 2014 vært høyt på agendaen i mange land. Internasjonalt har likevel målet om mindre ulikhet i og mellom land hatt minst framgang av FNs 17 bærekraftsmål, ifølge DNV GL-rapport.

For norsk kontekts, se bl.a. Dagsavisen: «Året da ulikhet ble en het potet», meningsutveksling mellom Agenda og Civita og den pågående forskningen til Frischsenteret om Likhet under press? Nye perspektiver på ulikhet og inkludering.


Fransk, italiensk eller dansk ulikhet?

Fire Fafo-forskere har skrevet sluttrapporten. Med klokken fra øverste venstre hjørne: Jon M. Hippe, Tone Fløtten, Bård Jordfald og Jon Erik Dølvik.
FIRE FAFO-FORSKERE har skrevet sluttrapporten: Jon M. Hippe, Tone Fløtten, Bård Jordfald og Jon Erik Dølvik.

Framskrivninger av de nordiske landene vekst i ulikhet peker i flere mulige retninger.

Dersom ulikhetene i Norden fortsetter å øke som de har gjort de siste 25 årene, vil ulikheten mellom innbyggerne i Norden i 2030 komme på et nivå med Frankrike.

– I Frankrike har de ti rikeste prosentene en tredjedel av de samlede inntektene. I Norge og Danmark står den samme andelen for en firedel av inntektene, oppsummerte Fløtten.

Dersom ulikhetene fortsetter i den banen som den svenske ulikheten har økt, vil Norden i 2030 ha ulikhet på nivå med Italia.

– I Italia lever 20 prosent av befolkningen og 25 prosent av barna under lavinntektsgrensen, fortsatte Fløtten.

Utvikling i inntektsulikhet (ginikoeffisient). 1990–2012.
UTVIKLINGEN i inntektsulikhet (ginikoeffisient). 1990–2012. (klikk for full størrelse)

Politisk muskel-behov

Skal Norden klare å komme tilbake til der vi var på begynnelsen av nittitallet – for eksempel representert av det svært økonomisk likestilte Danmark – må dagens trend snus.

Det vil kreve stor politisk vilje og kraftfulle politiske tiltak, påpekte Fløtten.

– Da er spørsmålet: Er disse mulige utviklingsbanene er et skrekkscenario eller er det noe Norden kan leve med? Kan vi leve med ulikhet på linje med Frankrike – uten at det rokker ved den nordiske modellen? spurte hun.

Jon Erik Dølvik, Tone Fløtten, Jon M. Hippe og Bård Jordfald: Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel?
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no.  

Nordisk varetelling

Sluttrapporten satte punktum for et treårig forskningsprosjekt som har analysert den nordiske samfunns- og arbeidslivsmodellen – den «nordiske modellen».

Fafo har ledet prosjektet, men med en rekke bidrag fra forskergrupper i andre nordiske land.

Prosjektet har forut for sluttrapporten produsert 17 delrapporter og -notat. En liste over dem alle finner du på prosjektets hjemmesider.

Ja, jeg fikk svar på de spørsmålene jeg hadde
Nei, jeg fant ikke det jeg lette etter