Få mennesker, små forskjeller og sterke institusjoner. Dette er viktige forklaringer på at de nordiske landene har klart seg så bra, ifølge Harvard-professor Richard B. Freeman.
– Det er klart lettere å få gode kontakter når befolkningen er på størrelse med ett avgangskull fra kinesiske universiteter, skriver Richard B. Freeman.
Notatet Little Engines that Could. Can the Nordic economies maintain their renewed success? handler om de utfordringer og muligheter som endringer i den globale økonomien og arbeidsmarkedet medfører for de nordiske modellen.
Dette arbeidet er del av prosjektet Nordmod 2030, og ble lagt fram på et seminar i Stockholm i dag, 22. mai.
Richard B. Freeman fra Harvard University har sammenliknet de nordiske landene med USA og EU på områder som blant annet brutto nasjonalprodukt (BNP), arbeidsledighet og produktivitet – før og etter den internasjonale finanskrisen.
Ulike forklaringer på suksessen
Høyre og venstresiden har ulike forklaringer på de nordiske landenes suksess, påpeker Freeman. Høyresiden framhever markedsreformer og liberalisering som de viktigste årsakene.
– Denne forklaringen ser dermed bort fra samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som et svært viktig element i de nordiske økonomiene. Evne til å kompromisse er noe som karakteriserer Norden, sier Richard B. Freeman.
Han mener at sterke organisasjoner i arbeidslivet er en viktig forutsetning for å beholde modellen.
Hva er farene?
Den største trusselen mot den nordiske landene og den nordiske modellen er, ifølge Freeman, en kollaps i eurolandene of en ny finanskrise. En økende konkurranse fra produksjon i asiatiske land samt økende arbeidsinnvandring skaper også utfordringer.