hovednavigasjon

Emner 

Forskningsprosjektet NordMod 2030:

Suksess eller smell for nordisk modell?

Vil den nordiske modellen overleve i globaliseringens to neste tiår?
NORDLIG NORM: Norge, Island, Finland, Sverige og Danmark regnes for å dele en rekke samfunnsmessige særtrekk som sammen utgjør den «nordiske modellen».
FOTO: Colourbox NORDLIG NORM: Norge, Island, Finland, Sverige og Danmark regnes for å dele en rekke samfunnsmessige særtrekk som sammen utgjør den «nordiske modellen».

NordMod 2030 er et pågående forskningsprosjekt som gransker den såkalte nordiske modellens sammensetning, status og bærekraft.

Gruppen består av forskere fra alle de nordiske landene: Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Disse vil møtes jevnlig i de ulike landene, hvor de også vil avholde møter som er åpne for publikum.

Prosjektets tittel er «Forvitring eller fornying i Norden 2014-2030»

Modellens neste akt

Nærmere bestemt lyder oppdraget å granske «hvilke implikasjoner internasjonale og nasjonale utviklingstrekk kan få for de nordiske samfunnsmodellenes sentrale kjennetegn og framtidig bærekraft», for å «lage et kunnskapsbasert grunnlag for å forstå hvilke risikoer og utfordringer samfunnsmodellene vil måtte takle i årene frem mot 2030».

Forskernes notater og rapporter er ment å fungere som grunnlag for utformingen av politikk på området.

Prosjektet er bestilt av SAMAK (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité) og ledes av den norske forskningsstiftelsen Fafo.

Hyppige rapporter

Sluttproduktet av forskernes arbeid vil stå ferdig i 2014. Frem til da, vil imidlertid gruppen presentere delrapporter i form av grunnlagsnotater, landnotater og temanotater.

Grunnlagsnotatene vil ta opp  i seg følgende:

  • Bærebjelker i de nordiske modellene
  • Endringer i befolkningen og dens ønsker, behov og normer
  • Endringer i modellenes «ytre» rammebetingelser.

Landnotatene skal gi et kortfattet overblikk over hvert enkelt lands særskilte situasjon.

Fem grunntema

Temanotatene er i utgangspunktet tenkt å fordele seg etter følgende fem områder:

  • «Skape for å dele – og dele for å skape»: forutsetningene for videre bærekraftig økonomisk tilvekst innenfor den «produktive rettvisan» i et mer konkurransedrevet, internasjonalisert arbeidsliv.
  • «Velferdsmodellens framtidige finansiering og bærekraft»: utviklingen i yrkesdeltaking, alderssammensetting, sosial fordeling, likestilling, fattigdom, utenforskap, inkluderende arbeidsliv og lignende.
  • «Anstendig arbeidsliv – avtalemodellens framtid»: utviklingen i sysselsetting, arbeidsvilkår og forutsetningene for fagorganisering, kollektivavtaler og lønnsdannelse knyttet til endringer i arbeidsstyrkens sammensetting, økt arbeidsmigrasjon og lignende.
  • «Inkluderings- og integreringsutfordringer»: hvordan kan landene sikre likeverdig og høy deltakelse i arbeidsliv, utdanning og sivilsamfunn, særlig for ulike minoritetsgrupper.
  • «Demokrati og deltakelse»: endringer i velgeradferd og samfunnspolitisk deltakelse.

Forskerne

Følgende forskere deltar i arbeidsgruppen:

All denne informasjonen – og mer til – finner du på prosjektets hjemmeside.