Stortingspolitikerne Michael Tetzschner (H) og Martin Kolberg (Ap) var til stede for å gi forskerseminaret Ulike nordiske veier ut av krisa – omforming av den nordiske modell? en politisk snert. Seminaret er en del av prosjektet NordMod 2030.

• Nordmod 2030-prosjektet ble avsluttet høsten 2014. Sluttrapporten finnes både på norsk og engelsk.

Etter at de nordiske forskerne hadde kommet med sine innlegg, fikk duoen holde hver sin innledning til den etterfølgende diskusjonen.

Frykter todelt arbeidsmarked

Tetzschner begynte med å vise til likheter mellom de nordiske landene: velutviklede demokratier, konsensusdrevne politiske institusjoner, åpne økonomier, velferdsstater med stor offentlig sektor og universelle skattefinansierte ytelser, relativt koordinerte lønnsforhandlinger, omstillingsevner og likhetsidealer. Likevel, la han til:

– I vår suksess ligger også en del av våre utfordringer. Politisk gjør man ikke mer med økonomien enn man til enhver tid må gjøre. Vi har foretatt endringer i pensjonssystemet, men burde gjort mer. Vi burde også gjort mer for å få dem som er på «overførselsinnkomster» – som det heter på dansk – over i aktivt sysselsetting, sa han.

Det nordiske kostnadsnivået kan skape et todelt samfunn, advarte han.

– Dette stiller store krav til arbeidsstyrkens utdanning og trening. Da er det mange søkere man ikke tar sjansen på å ansette, og som i stedet blir gående på passive ordninger. Det å tape så store deler av sine ungdomskull kan gi grobunn til sosial uro, slik vi ser tilløp til i deler av Europa.

Høyrepolitikeren stilte også et åpent spørsmål om hvorvidt arbeidsinnvandringen på sikt gir økonomisk gevinst for Norge eller om det det forsterker problemene.

– Framtida ligger i Europa

Flere hendelser har den siste tiden aktualisert Norges forhold til EU og EØS-avtalen. Tetzschner benyttet da også anledningen til å hamre løs på den norske tollmuren og skillet mellom eksport- og importpolitikk.

– Vi legger på straffetoll fordi vi vil at forbrukerne skal velge dyr norsk ost og avstå og kjøpe god europeisk ost – gjerne fra Danmark. Samtidig blir vi sure hvis fisken vår ikke har umiddelbar markedstilgang – «er det ikke derfor vi er med i EØS?» Som de andre nordiske landene er også Norge seg selv nærmest, konkluderte han, og understreket at utviklingen i den europeiske økonomien vil være avgjørende for hvilke grep Norge og de andre nordiske landene må foreta.

Tetzschner nevnte økning i karensdager, som Sverige har gjennomført, som et slikt aktuelt grep. Dette har vært på agendaen i Høyre, men er ikke programfestet. Ifølge Tetzschner fordi den norske oljeøkonomien ikke krever det per i dag, men at ytterligere tilbakeslag i eksportnæringen kan gjøre det aktuelt også i Norge. Han hadde imidlertid betenkeligheter når det først ble snakk om olje.

– En undervurdert sannhet, er at vi ikke kan la oljesektoren fortrenge all annen produktiv næring. Slipper vi fra oss produksjonen av varer og tjenester til utlandet, slipper vi også fra oss innovasjon, forskning, vareutvikling, design og hovedkontor og lokal sysselsetting som også omfatter andre sektorer, sa han. 

«En dundrende suksess»

Da Martin Kolberg deretter fikk ordet, ønsket han først å komme med sin «grunnkommentar» om den nordiske modellen. Med en spesiell uttalt vekt på Sveriges borgerlige regjerings politikk, mente han å se sprekker danne seg mellom de nordiske landene. I et lengre tidsperspektiv var han ikke i tvil:

– Siden ingen andre har sagt det i dag: I historisk forstand er den nordiske modellen en dundrende suksess. Dét handler om økonomisk utvikling, men også om andre viktige ting: Vi har blitt gode, humanistiske samfunn med stor individuell frihet. Ingenting av dette er resultat av markedsøkonomiens velsignelser, men derimot av tydelig politisk styring, et sterkt demokrati og en sterk fagbevegelse, mante han.

Den tidligere partisekretæren fortalte at han opplevde en «forundring» over manglende ydmykhet for dette blant «de som framelsker markedsmekanismene».

– Må beskytte fagbevegelsen

Kolberg gikk deretter i forsvar for fagbevegelsens betydning:

Kolberg bekreftet først at etterkrigstiden var preget av konsensus, men la vekt på at dette var drevet av en sosialdemokratisk kjerne.

 – Ja, i et demokratisk, juridisk samfunn er det veldig vanskelig å få ting tilbake «inn i tuba». Presset på det man kalles modernitet har vi overlatt for mye til høyresida. Som god kjenner av det svenske og danske sosialdemokratiet, vet jeg at de lar seg presse av en mentalitet om at modernitet handler om å endre grunnleggende forestillinger om hva som er riktig og hva som fører fram til målet. Det må vi slutte med. For analysene viser at vi har hatt rett og høyresida feil.

Forundret over fagbevegelsesiver

Tetzschner stilte seg litt «forundret» til Kolbergs tirade.

– Det virker som om du ennå er i feststemning etter 125-årsjubileet, humret han, og fortsatte:

– Du får deg til å si at «politikkens oppgave er å beskytte fagbevegelsen». Det er mye bra å si om fagbevegelsen. Min definisjon på hvorfor jeg bedriver politikk er en annen: å bidra til rettferdig lovgivning og å beskytte dem som ikke kan beskytte seg selv.

Fagbevegelsen står for mye bra og er en sentral samarbeidspartner, understreket han, men la til:

– Min innvending mot fagbevegelsen er kanskje at det ligger i deres oppdrag å fremme de fagorganisertes interesser. Da blir det opp til politikken å fange opp interessene som ikke alltid er i førersetet når fagbevegelsen stiller krav. Vi har også en plikt overfor dem som ikke er i arbeid og trenger tilgang til arbeidsmarkedet. Det er interessant at sosialdemokratiets store modell-land, Sverige, her er i ferd med å bli ekskludert av Arbeiderpartiets nestor. Jeg synes Sverige har gjort mye bra, sa han.

 Sverige i norsk valgkamp

Ordstyrer Aslak Bonde kom med et oppfølgingsspørsmål.

– Du vet hvordan Arbeiderpartiet kommer til å bruke Sverige i valgkampen? De vil jo bruke Sverige som et eksempel på hva som vil skje hvis dere kommer til makta…

– Ja, med økt vekst og inflasjonen under kontroll, smatt Tetzschner kjapt inn.

– ... Men hva sier du til fremstillingen om at på makroøkonomisk nivå har de fått til mye, mens spesielt arbeidsledigheten har de ikke fått til noe, og så er det en del institusjonelle reformer som har vakt uro?

– I Norge bruker vi mye ressurser på å sminke vekk vår reelle arbeidsledighet. Vi kunne hatt flere i arbeid som i dag ikke får plass arbeidsmarkedet. Det er en politisk oppgave som er mye bredere enn kun det å involvere fagbevegelsen, svarte Tetzschner. 

Siste replikker

På tampen fikk begge politikerne tilgang til en kort sluttreplikk.

Michael Tetzschner var først ut:

– Koblingen mellom fremgang, sosialdemokrati og den nordiske modellen er litt frimodig. I Finland har sosialdemokratiets deltakelse vært lite fremtredende, og nesten ikke forekommende Island. I Danmark har borgerlige partier vært i føringen, også i de gyllne Gerhardsen-årene, men selvsagt i veksel med sosialdemokratene. De to sanne sosialdemokratiske samfunnene, det skal jeg gi mange rett i, er Sverige og Norge. Hvor jeg for tiden er mest imponert over Sverige omstillingsevne. Vi har ennå oljen som sovepute, sa han.

Kolberg snakket om «de store utfordringene som ligger foran oss»:

– Den sosialdemokratiske modellen bygger på alt vi har snakket om her i dag. Men den bygger også på en mentalitet. Dens grunnsetninger i våre samfunn er at det ikke skal være greit å si at det er store forskjeller på folk. Utfordringen er at den materielle velstanden i Norge legger et slør over disse grunnleggende motsetningene. Som jeg mener er der, men som det går an å skjule seg bak. Og på den måten å få en ny utvikling som på sikt skaper et helt annet samfunn. Hvor mentaliteten blir at det kanskje ikke gjør noe at det er store forskjeller. Denne mentaliteten kan ikke få lov til å feste seg.

• Tema: Den nordiske modellen