Fremdeles deltar europeiske kvinner langt mindre i arbeidslivet enn menn, fastslår en fersk Eurofound-rapport. Gjennomsnittet i alle medlemslandene er at knappe 60 prosent av kvinnene mellom 15 og 65 år er yrkesaktive, mot 70 prosent av mennene.
Det største spriket er i land som Hellas, Italia og Malta, mens Finland, Sverige, Danmark, Latvia og Litauen har de minste forskjellene mellom menn og kvinner.
Norge er ikke med i akkurat denne undersøkelsen, men ville ha ligget nært opp mot, men noe bak, de andre nordiske landene.
Svak vekst mellom 2008 og 2014
Spriket mellom menn og kvinner i jobb har minsket noe siden 2008. Snittet i EU er en vekst på 2,8 prosentpoeng i 2014 i kvinners yrkesdeltakelse.
At gapet faktisk tettes mer enn dette i mange EU-land, som vist i figuren under, skyldes likevel i mange tilfeller at færre menn er i jobb – ikke at vesentlig flere kvinner deltar i yrkeslivet.
Like fullt har et land som Malta mer enn ti prosentpoengs økning i yrkesaktive kvinner – riktignok fremdeles til det laveste nivået i noe EU-land (fra 40 prosent i 2008 til 52 i 2014).
Irland, Slovakia og Danmark skiller seg derimot ut ved at andelen har sunket noe (se figur nederst i artikkelen for andelene yrkesaktive kvinner i enkeltland).
(Artikkelen fortsetter.)
Spriket i yrkesdeltakelse
mellom menn og kvinner i EU-landene
Forskjell målt i prosentpoeng. 2008 og 2014.
(Trykk på bildet for forstørret versjon)
Kilde: Eurofound
3 314 000 000 000 kroner tapt
For EU-området medfører lavere yrkesaktivitet blant kvinner store økonomiske tap. På papiret innebærer dette tapte statsinntekter, mens man i realiteten må betale mer i sosiale ytelser enn om de enkelte kvinnene var i jobb.
Hver enkelt kvinne som ikke jobber står for en kostnad for de enkelte landene på mellom 1,2 og 2 millioner euro i løpet av livet, avhengig av utdanningsnivå. Dette tilsvarer rundt 10–18 millioner kroner.
Totalt ble det årlige «tapet» for EU anslått til å utgjøre 370 milliarder euro i 2013. I kroner tilsvarer dette 3,3 billioner etter dagens kurs (oktober, 2016).
Dette utgjør omtrent Norges årlige bruttonasjonalprodukt. For alle landene i EU utgjør tapet 2,8 prosent av det totale bruttonasjonalproduktet.
På individnivå vil mange kvinner dessuten gå glipp av positive effekter som arbeidsdeltakelse har på generell selvfølelse, nivå av økonomisk og sosial trygghet samt graden av inkludering i storsamfunnet. Utviklingen sår også sterk tvil om at EU har noen mulighet til å nå sitt uttalte mål om en generell yrkesdeltakelse på minst 75 prosent innen 2020.
Eurofound har forsøkt å regne ut hvordan en mer kraftfull innsats kan påvirke kvinners yrkesdeltakelse. Her finner de stort potensial.
Mjukere holdninger og hard politikk i verktøykista
Rapporten råder for øvrig medlemslandene til å finslipe hvilke metoder de bruker for å øke kvinners yrkesdeltakelse. Ikke alle tiltak er like effektive. Holdninger og lokal kultur som bidrar til å opprettholde kjønnsforskjeller må kanskje også bearbeides med målrettede kampanjer og tiltak, skriver de.
Gjennomgangen er omfattende og bør leses i selve rapporten. Men sentrale tiltak kan være:
- Øke kvinners arbeidsvillighet
- Endre arbeidsgiveres holdninger og gi dem insentiver til å øke behovet for kvinne-arbeidskraft
- Yte sosialpolitisk støtte eller tilrettelegging som barnebidrag, tilgang til permisjoner og fleksible arbeidsordninger
- Utdanningssystemet er dessuten en sentral plattform for endring.
Les også: Fortsatt få kvinner i europeiske styrerom (2014)
Kvinners yrkesdeltakelse i det enkelte EU-land
Prosent. 2008 og 2014.
Trykk på bildet for forstørret versjon.
Kilde: Eurofound