For sjette gang har Eurofound ledet en innsamling av HMS-tilstanden i alle de 28 EU-landene pluss syv nært tilknyttede land – inkludert Norge. Bare i EU-landene deltok over 35 000 respondenter.

Det vide bakteppet er som følgende: andelen sysselsatte fremdeles er lavere enn før finanskrisa – og markant lavere i Hellas, Portugal og Spania. Kvinner deltar imidlertid i større grad på arbeidsmarkedet, samtidig som den europeiske arbeidsstyrkens gjennomsnittsalder fortsetter å øke.

Går man nærmere inn på detaljene, er det både lyspunkt og mørkere kapitler å finne på det europeiske arbeidsmarkedet, ifølge den første oppsummeringen av undersøkelsen.

• Les også: Kollektive forhandlinger svekket i EU
• Les også: Svekket tariff-vekst i 8 av 14 EU-land

Nesten alle HMS-informert

For å begynne med det Eurofound trekker fram som glade budskap målt mot foregående undersøkelser:

• Noe færre oppgir at de er utsatt for risiko for slitasjeskader som følge av krevende eller dårlige fysiske arbeidsstillinger («posture-related risks»). Fremdeles er imidlertid andelen høy – 43 prosent.
• Ni av ti arbeidstakere opplyser om at de er godt informert om HMS-farene ved jobben de utfører.
• Et lite flertall, 58 prosent av arbeidstakerne, oppgir at sjefen stort sett støtter dem i arbeidshverdagen. 71 prosent forteller dessuten at kollegene stort sett hjelper og kommer til unnsetning ved behov.
• Flere kvinner inn i lederroller: Mens en fjerdedel av respondentenes nærmeste ledere var en kvinne i år 2000, har dette økt til en tredjedel i 2015. Helt nøyaktig er denne veksten på 9 prosentpoeng, fra 24 til 33 prosent.
• En like stor prosentandel som dem som forteller at sjefen er en god støtte – 58 prosent – er fornøyde med arbeidstiden i sin hovedjobb.

• Les også: Praktisk fagforeningssamarbeid
  over landegrenser

Trange arbeidsvilkår og dårlige utsikter

Men så: la oss så heller se på utviklingstrekk som vekker bekymring:

• To prosentpoengs vekst i andelen arbeidstakere som løper risiko på grunn av kontakt med kjemikaler (fra 15 til 17 prosent siden 2010-undersøkelsen) så vel som smittefarlige materialer (fra 11 til 13 prosent).
• Mange fagarbeidere rapporterer om høyt arbeidspress. Fravær av autonomi kombinert med usikkerhet for framtida når det gjelder arbeidsforholdet er i tillegg utbredt.
• Nær hver sjette arbeidstaker (16 prosent) har vært utsatt for vold, trakassering, sex-press eller lignende uønsket sosial oppførsel.
• Andelen som føler at de i hovedsak får utført arbeidet sitt ordentlig har falt dramatisk, til 40 prosent.
• Kjønnsdelte arbeidsplasser er fremdeles framtredende. To tredjedeler har som nevnt en mannlig leder og et klart flertall (85 prosent) av mannlige arbeidstakere har en mannlig sjef.
• 16 prosent er «enige» eller «sterkt enige» om at de kan miste jobben i løpet av de neste seks måneder – den samme andelen som i 2010, da finanskrisa ennå var et helt ferskt minne.
• Enkelte arbeidstakere opplever dårlig jobbkvalitet på en eller flere måter – Eurofound peker derfor på at de har behov for ulike støttetiltak i løpet av karrieren.

Treige kjønnsforskjeller

Ser man på spesifikke grupper og kategorier av ansatte har Eurofound framhevet følgende forhold som man bør være obs på:

• Vedvarende kjønnsforskjeller, både på arbeidsplassene og i samfunnet for øvrig.
• Menn jobber oftere lengre enn 48 timer per uke, kvinner oftere deltid, mindre enn 20 timer. Særlig selvstendig næringsdrivende har lange uker.
• Menn oppgir at de har flere betalte arbeidstimer, men det totale antallet arbeidstimer er høyere for kvinner.
• Arbeidstakere i små virksomheter er mindre opplyste om HMS-risikoen de løper.

Alder spiller inn

Aldersskillene er også tidvis betydelige:

• Unge arbeidstakere er mer utsatt for arbeidspress, skiftarbeid, uønsket sosial oppførsel og har mer usikre arbeidsforhold enn andre.
• Seniorer over 50 år oppgir at de har dårligere utsikter til karriereutvikling og får mindre opplæring og videreutdanning.

Flere detaljer finner du i denne tabellen:

Land som var med i undersøkelsen: EU-landene Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxemburg, Nederland, Danmark, Irland, Storbritannia, Hellas, Portugal, Spania, Østerrike, Finland, Sverige, Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Bulgaria, Romania og Kroatia – pluss kandidatene Albania, Makedonia, Montenegro, Serbia, Tyrkia og EØS-tilsluttede Sveits og Norge.

• Les også: Større forskjeller på det europeiske arbeidsmarkedet
• ALT OM: EU og EØS