Begrepet «sosial dialog» handler om samarbeidet mellom arbeidslivets parter. Hvordan organisasjoner på vegne av henholdsvis arbeidstakerne og arbeidsgiverne sammen kan finne gode svar på arbeidsmarkedenes utfordringer (topartssamarbeid) – eventuelt også med myndighetene med som en aktiv part i dette arbeidet (trepartssamarbeid).

Arbeidstakerrettigheter, tariffavtaler, lovregulering, omstilling og kompetanseutvikling er noen stikkord for hva innholdet i debattene mellom partene kan handle om.

At spillereglene for samarbeidet er klare og forutsigbare holdes gjerne fram som viktig for å sikre at denne dialogen går som smurt.

Sosialisering-start i Brussel

Særlig i Norden står allerede partssamarbeidet sterkt. Mange EU-land har imidlertid lav organisasjonsgrad og svakere historiske tradisjoner for slike frie forhandlinger. EU-kommisjonen har derfor tatt til orde for å gjøre noe med dette.

Et utslag av nysatsingen fant sted 5. mars. Da ble en høyprofilert konferanse om dette temaet arrangert i Brussel. Oversatt til norsk het denne «en ny start for sosial dialog». Mange av de mest sentrale representanter for Europas organiserte arbeidsliv deltok.

I den forbindelse oppsummerer en Eurofound-artikkel hvordan debatten om partssamarbeid og kollektive avtaler har våknet i mange EU-land.

• Les også: På vei mot en europeisk minstelønn?

Fire oppskrifter på styrkedråper

En rekke nye lovforslag og reformer er nemlig på vei i mange EU-land. De kan imidlertid ha svært forskjellige mål, noe som gjerne skyldes at landene har ulike utgangspunkt for hvordan partene er organisert og representert.

Eurofound-forskerne deler reformene opp i følgende kategorier:

1. De er rettet mot de nasjonale organene som samler partene og deres overordnede forhandlinger. Tanken er gjerne å gi mer plass til representasjon fra partene selv, på bekostning av statens makt i disse foraene.
2. De er rettet mot å styrke topartssamarbeidet – at arbeidstakerne og -giverne evner å bli enige om politikk og løsninger innenfor en rekke områder, uten statens direkte innblanding.
3. Å styrke ansattes representasjon i hver enkelt virksomhet.
4. Å endre spillereglene for dialogen disse lokale fagforeningene/ansatt-representane har med arbeidsgiveren.

Politisk interrail

Artikkelen lister opp følgende høyaktuelle prosesser i de ulike EU-landene:

I Litauen og på Malta går debatten høyt om en styrking av trepartssamarbeidet, gjennom nye lover eller organisatoriske reformer av de nasjonale organene.

I Romania er på lignende vis et reformforslag rettet mot de nasjonale (tre-)partsorganisasjonene på vei. Representanter for arbeidsgiverne og -takerne skal bli bedre representert i det nasjonale organet for økonomiske og sosiale spørsmål, på bekostning av statens direkte makt. Flere andre lovforslag og tiltak for å styrke denne «sosiale dialogen» er også under vurdering.

I Sverige, i oktober, proklamerte de to største partene, Svenskt Näringsliv og LO, at de startet forhandlinger om framtiden til den «den svenske modellen» generelt og topartssamarbeidet spesielt. Sverige har i liten grad statlig innblanding på dette området, noe mange sentrale parter ønsker å holde fast ved.

• Les mer: LO och Svenskt Näringsliv vill fortsätta att utveckla den svenska modellen (svensktnaringsliv.se)

I Frankrike er det også en reform underveis. Der har de ved lov etablert et fond som skal støtte fag- og arbeidsgiverforeninger og gjøre finansieringen av dem mer gjennomsiktig. Fondet sikrer økonomisk støtte til partenes topartssystem så vel som deres roller i å utforme nasjonal politikk. Også flere spørsmål om ansatt-representasjon og effektivisering av forhandlingssystemet har blitt reist fra regjeringshold. Partene har blitt oppfordret til å utforme svar på spørsmålene.

I Finland vekket statsminister Alexander Stubb i desember reaksjoner da han uttalte at aktørers (underforstått blant annet trepartssamarbeidets) søking etter konsensus, enighet, holdt den økonomiske vekst tilbake. Et bakteppe til utsagnet er at partene i lang tid har forsøkt å bli enige om en fornyelse av systemet for kollektive forhandlinger, noe som skal ha skåret seg som følge av uenigheter om hvordan man kunne unngå ulovlige streiker. Arbeidet med å reformere systemet fortsetter imidlertid.

Polen har i nyere tid vært preget av et anstrengt forhold mellom partene i arbeidslivet. Tre fagforbund har boikottet den nasjonale trepart-kommisjonen. I desember beveget imidlertid syv nasjonale organisasjoner som representerer arbeidstakere og arbeidsgiverne seg langt i å komme fram til et felles forslag til reglene for framtidige partssamarbeid.

• Les mer: Trade unions lead largest street protest in decades

I Luxemburg har man lansert et lovforslag som søker å forenkle hvilke fagforeninger som representerer ansatte i ett firma. Den største fagforeningen vil da få mer representativ makt. Forslaget er inspirert av det tyske systemet.

• Les mer: Major reform on social dialogue

I Kroatia har man også foreslått en ny lov om hvilke fagforeninger som får rett til å representere alle ansatte i de ulike bedriftene.

• Les mer: New law on representativeness in Croatia

Fafo er norsk korrespondent for Eurofound.

Pekere: EU-satsingen på «social dialogue»

På EU-kommisjonens hjemmesider finner du blant annet en innføring i begrepet sosial dialog med lenker til mer konkret informasjon om satsingen, blant annet oversikt over involverte parter:

• Social dialogue

Når det gjelder samlingen i Brussel 5. mars finner du videoer av debatter og utskrifter av taler fra de ulike deltakerne og de seks arbeidsgruppene under samme nettsted:

• A new start for Social Dialogue

Som nevnt er informasjonen i denne artikkelen hentet direkte fra Eurofounds omtale (EurWORK):

• The future of social dialogue, tripartitism and bipartism: Collective employment relations