Under tittelen «Hvordan fange synderne?» presenterte forskningsleder Sissel Trygstad ved Fafo en innføring i arbeidslivskriminalitet under Fafo Østforum tiårskonferanse 29. april.
For å understreke betydningen av problematikken viste hun til skattedirektør Hans Christian Holtes utsagn til Aftenposten om at arbeidsmarkedskriminalitet «utfordrer skattemoralen og skattefundamentet, undergraver internasjonale arbeidstager-rettigheter og er en trussel mot vårt velferdssamfunn.»
Ifølge Kripos er bransjer med høy risiko blant annet renhold, frisører, bilvaskehaller, bygg/anlegg og uteliv.
 |
| FORSKNINGSLEDER Sissel Trygstad innledet om jakten på de useriøse aktørene i arbeidslivet under Fafo Østforums tiårskonferanse. |
– Men: I de samme bransjene finner vi også seriøse aktører. Som et enkelt utgangspunkt kan vi tenke oss en tredeling, fortalte Trygstad.
Langs lovens grenser
Inndelingen er som følger:
- Seriøse virksomheter: følger lover, regler og inngåtte avtaler.
- Grenseland-virksomheter: delvis innenfor og delvis utenfor lover, regler og inngåtte avtaler.
- De useriøse: driver systematisk ulovlig.
Trygstad viste her til et intervju med en tillitsvalgt i utelivsbransjen. Denne mente de seriøse betegnes som dem som både vil opptre skikkelig og som kan lover og regler, mens man i midtkategorien har dem som vil, men som ofte mangler kunnskapen til å få dette til.
Blant de useriøse har du dem som egentlig vet og kan, men som ikke vil bruke kunnskapen sin til å opptre seriøst.
– Disse bruker den heller for å unngå regelverket. Det er her man blant annet finner svart arbeid, svart omsetning og hvitvasking. Det er stor grad av enighet om at dette er et stort problem, sa Trygstad.
Renhold-støtte til tiltak
Forskningslederen tror neppe man vil bli helt kvitt ønsket om å operere utenfor lover og regler.
I ulike forskningsprosjekter har Fafo like fullt spurt arbeidsgivere, tillitsvalgte, bransjeaktører og representanter fra offentlige tilsynsetater om hvilke tiltak de tror kan bekjempe useriøse aktører og dytte virksomheter i mellomkategorien i en mer seriøs retning.
I renholdbransjen svarte arbeidsgivere i 2012 at følgende tiltak i stor eller i noen grad var effektive tiltak:
- Fortsatt allmenngjøring av tariffavtalen: I stor grad: 68 prosent. I noen grad: 21 prosent
- Mer kontroll fra kundenes side: 72 prosent; 15 prosent
- Mer kontroll fra skattemyndighetenes side: 73 prosent; 17 prosent
- Hyppigere tilsyn fra Arbeidstilsynet: 64 prosent; 21 prosent
– Det var kun en liten andel som vurderte de nevnte tiltakene som lite egna, oppsummerte Trygstad.
Snusk på privaten
Forskningslederen gikk videre til å understreke at både arbeidsgivere og arbeidstakere er klare over at situasjonen i enkelte deler av markedet er ille.
Enda sterkere oppleves gjerne de useriøse tendensene i de bransjene der tjenester selges til privatmarkedet, fortalte hun.
To sitater illustrerer noen reaksjoner fra to ulike hold:
|
«Jeg visste at det var litt ille, men vi kommer til steder der alt mangler. Der kunnskapen er så dårlig. Blir overrasket over hvor dårlig det er. Det overrasker meg at du har norske ansatte som forstår lover og regler men som blir.»
Tilsynsmyndigheter, uteliv
|
|
«Jeg legger ned. Orker ikke slåss i dette markedet. Malerfaget er ødelagt. Bare juks og bedrag hele veien. Ikke mulig å drive seriøst med egne ansatte.»
Malermester
|
I Fafo-rapporten Privatmarkedet i byggenæringen ble blant annet arbeidsgivere i bygg spurt om hva som der ville være det mest effektive tiltaket for å begrense omfanget av svart arbeid i privatmarkedet.
Sett fra arbeidsgivernes ståsted er «tre på topp»:
1) innføring av skattefradrag for kjøp av hvite tjenester (50 prosent).
2) Strengere straffer for å benytte svart arbeid (14 prosent)
3) Skjerpet kontroll fra forsikringsselskapene for å forsikre seg om at arbeidet er uført hvitt når skader meldes inn (13 prosent).
– Dersom vi løfter blikket og ser på tiltak som kan tenkes å begrense useriøse i hele arbeidslivet, er ulike informanter fra utsatte bransjer og tilsynsmyndigheter relativt samstemte, sa Trygstad.
Tiltakene som kan hjelpe
Trygstad bidro avslutningsvis med følgende liste over målrettede tiltak og sentrale poenger:
- Økt samarbeid mellom ulike etater og tilsynsmyndigheter
- «Alle» har tro på tilsynsaksjoner – gjerne samordnede. (Arbeidsgivere påpeker betydningen av samarbeid og veiledning & sanksjoner må «svi» og de useriøse må føle at de blir «pest» på.)
- Økt innsats for å ta konkursryttere etterlyses
- Etterlyser strakstiltak – muligheter for å sanksjonere der og da
- Renhold: stor tro på allmenngjøring, ID-kort og godkjenningsordning
- Forventninger til regionale verneombud fra arbeidstakersiden
- Kundene har også et ansvar!
Disse enkelttiltakene må man imidlertid se i sammenheng med hverandre, poengterte Fafo-forskeren.
– Det er kombinasjonen av ulike tiltak som betraktes som viktige for å øke seriøsiteten i bransjene som vektlegges, sa hun.
Nytt samarbeid på trappene
Fra myndighetshold er enkelte satsninger allerede på plass eller på vei.
Innen transport og uteliv trekkes gjerne Oslo fram som foregangsområde når det gjelder rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid mellom politi, arbeidstilsynet, skattemyndigheter, mattilsynet og andre sentrale etater.
Innen renhold er det gjerne påseplikt og solidaransvar som trekkes fram som sentrale grep.
I vinter startet et samarbeid mellom Skatteetaten, Toll og avgiftsdirektoratet, Arbeidstilsynet, politiet, påtalemyndigheten og næringslivet.
Under en konferanse om arbeidsmarkedskriminalitet 5. mai 2014 legger de fram «en felles virkelighetsbeskrivelse» som første resultat av dette samarbeidet.
Mer fra Fafo Østforum-konferansen:
Alt om: EU og EØS
Alt om: Arbeidsinnvandring