Rapporten skrevet av Eurofound (EUs Agency for the improvement of living and working conditions) finner at nedgangen i sysselsetting mellom kjønnene under pandemien har vært bemerkelsesverdig kjønnsnøytral.
Samtidig bruker kvinner i EU i gjennomsnitt mer tid på ulønnet arbeid enn menn.
Likestilling før pandemien
Gender Equality Index, som omfatter faktorer som sysselsetting, inntekt, utdanning, tid, makt og helse, viser at likestillingen i EU har økt fra 63 til 68 fra 2013 og 2021, hvor 100 indikerer absolutt likestilling. Dette er en noe mer langsom utvikling enn forventet.
I 2019, året før pandemien brøt ut, var den gjennomsnittlige forskjellen på sysselsetting mellom kvinner og menn i EU på 12 prosentpoeng, med store variasjoner mellom medlemsland. Spesielt store forskjeller så man mellom nord og sør.
Generelt har også kvinner i gjennomsnitt kortere arbeidsdager enn menn, er oftere ansatt i deltidsstillinger, og er overrepresentert i lavtlønnede yrker. I 2019 var timelønnen til kvinner i EU i gjennomsnitt 14 prosent lavere enn blant menn. De viktigste forklaringene til forskjellen er knyttet til at kvinner og menn arbeider i ulike bransjer, og arbeidstid. For eksempel jobber flere kvinner innen helse- og sosialyrker og utdanning, mens flere menn jobber innen industrien og i byggebransjen.
At det er skille mellom hvilke bransjer kvinner og menn jobber i, innebærer at det er flere kvinner enn menn som jobber i yrker hvor arbeidsoppgavene tillater hjemmekontor.
Før pandemien brukte kvinner mer tid på ulønnet arbeid enn menn. Selv om menn i gjennomsnitt hadde lengre lønnede arbeidsuker enn kvinner, hadde kvinner lengre arbeidsuker med sammenlagt lønnet og ulønnet arbeid. Dette gjaldt spesielt kvinner med fulltidsjobb.
Lik nedgang i sysselsetting
I andre kvartal 2020 var 5,5 millioner færre sysselsatt i EU enn i samme kvartal i 2019.
I EU som helhet var andelen kvinner og menn som mistet jobben under pandemien ganske lik. Mellom januar og september 2020, økte arbeidsledigheten blant menn i EU fra 5,6 prosent til 6,5 prosent, mens den for kvinner økte fra 6,3 prosent til 7,3 prosent.
For å tydeliggjøre pandemiens effekt på det europeiske arbeidsmarkedet, bruker Eurofound 5 «bransje-kategorier» som sier noe om i hvilken grad bransjene ble rammet av myndighetenes smitterestriksjoner.
De fem kategoriene er bransjer som:
- tilbyr livsviktige varer og tjenester
- i stor grad tilbyr livsviktige varer og tjenester
- i stor grad tilbyr ikke-livsviktige varer og tjenester
- stengte ned under pandemien
- har mulighet for hjemmekontor.
Figuren under viser kjønnsfordelingen mellom bransjekategoriene i 2019, før pandemien brøt ut.
Andel sysselsetting i bransjekategorier
etter kjønn i 2019, EU27
(prosent av total sysselsetting etter kjønn)
Kilde: Eurofound, 2022, s. 23
Her ser man at kvinner har større sannsynlighet enn menn for å jobbe i bransjer som i stengte ned da pandemien brøt ut. Om man også tar høyde for de andre kategoriene, er bildet imidlertid mer nyansert. Mange flere menn enn kvinner arbeider i bransjer som i stor grad tilbyr ikke-livsviktige varer og tjenester, i hovedsak produksjonsaktivitet og anleggsvirksomhet. Kvinner derimot, har større sannsynlighet enn menn for å jobbe i bransjer som tilbyr, eller i stor grad tilbyr livsviktige varer og tjenester, som matproduksjon og helsetjenester.
I tillegg har kvinner større sannsynlighet enn menn for å jobbe i bransjer hvor hjemmekontor er en mulighet. Til sammen resulterte fordelingen av menn og kvinner mellom bransjer som ble rammet av pandemien i ulik grad, i den relativt kjønnsnøytrale effekten man så at pandemien hadde på arbeidsledighet i EU.
Hjemmekontor: Hver fjerde i EU og halvparten i Norge
Andelen som har jobbet hjemmefra i EU har økt fra 14,5 prosent i 2019 til 25,6 prosent i 2021 blant kvinner, og fra tilsvarende 14,7 prosent til 23,3 prosent blant menn.
Til sammenlikning viser en undersøkelse blant norske arbeidstakere i perioden februar 2021 til februar 2022 at per i dag kan 50 prosent av norske arbeidstakere jobbe hjemmefra, og 53 prosent av disse igjen jobber hjemmefra hele dagen minst en gang i uken (Ingelsrud mfl. 2022).
På den ene siden kan hjemmekontor øke fleksibiliteten og kvinners deltakelse i arbeidslivet. På den andre siden har hjemmekontor under pandemien ofte vært obligatorisk og raskt innført, noe som ofte kan ses i sammenheng med dårlig balanse mellom arbeid og fritid for foreldre som sjonglerer hjemmeskole, omsorgsoppgaver og jobb.
Økt tidsbruk på ulønnet arbeid under pandemien
For å hindre smittespredningen, måtte de fleste aktiviteter under pandemien utføres i hjemmet.
Før pandemien utførte kvinner i EU i gjennomsnitt omtrent dobbelt så mange timer ulønnet arbeid (deriblant omsorg for familiemedlemmer, rengjøring og matlaging) som menn.
I tillegg viser tall at mengden ulønnede arbeidsoppgaver økte under pandemien, og at kvinner fortsatte å utføre den største andelen ulønnet arbeid.
Eksempelvis brukte mødre i 2016 i gjennomsnitt 24 timer på barnepass i uken, sammenliknet med 40 timer under pandemien. Mødre med yngre barn brukte mest tid, og opp til 51 timer i uken. Blant fedre økte gjennomsnittet fra 18 timer i uken i 2016, til 24 timer under pandemien.
Antallet timer med barnepass som økte under pandemien, har vært mindre sensitive for mødrenes arbeidssituasjon enn for fedrenes arbeidssituasjon. Derfor har den ekstra tiden kvinner har brukt på barnepass i større grad ledet til utmattelse og arbeids-familie-konflikter, enn blant menn.
Utfordringen ved å sjonglere lønnet og ulønnet arbeid på en ny måte, har vært en spesiell konsekvens av pandemien. Både kvinner og menn brukte mindre tid på lønnet arbeid og mer tid på ulønnet arbeid under krisen enn før.