Fra 2001 til 2012 besto nesten en tredjedel av ansettelsene i EU 27 – alle medlemsland med unntak av nykommeren Kroatia – av midlertidige kontrakter.
Totalt gjaldt dette 4,5 millioner av de nye ansettelsene.
Dette kommer fram i en fersk rapport ført i pennen av EUs utredningsbyrå Eurofound.
Vekst i 2 av 3 land
En vekst i midlertidighet fant sted i to tredjedeler av medlemslandene. Fem land trekkes særlig fram som sentrale for denne utviklingen i EU som helhet: Polen, Tyskland, Italia, Frankrike og Nederland.
Bare de to førstnevnte landene sto for 3,1 millioner av disse jobbene som gjerne vil ha en mer usikker beskyttelse og framtid enn faste stillinger.
I et land som Polen er mer enn hver fjerde ansatte over 14 år midlertidig ansatt. I antall forekom det her nær en tredobling av midlertidighet fra 2001 til 2012.
I motsatt ende av skalaen finner man Romania, med under 2 prosent.
Gjennomsnittet i EU ligger på nesten 13 prosent – fra 11,2 prosent i 2002 til 12,8 prosent i 2012.
I Norge er den til sammenligning på rundt 8 prosent.
2 av 3 ønsker faste stillinger
En viss andel av de midlertidige ansatte er riktignok «naturlige» – for eksempel på lærekontrakter (15 prosent) eller kontrakter som i realiteten anses å være en prøvetid før en eventuell fast kontrakt (under 10 prosent), noe enkelte land har en tradisjon for.
Rundt 12 prosent av alle midlertidige ansatte i EU27 anslår også å ønske denne kontraktsformen selv.
Ufrivillig midlertidighet anslås på sin side å gjelde for to tredjedeler av de aktuelle arbeidstakerne. Ser man på kjernegruppen i arbeidsmarkedet, dem fra 30 til 59 år, vokser andelen til 70 prosent.
Vekst blant unge, svekket blant seniorer
Særlig unge må finne seg i midlertidige kontrakter. I EU27 gjelder dette nær 40 prosent av personer mellom 20 og 24 år – opp fra noe over 30 prosent i 2001.
For ansatte over 60 år har utviklingen vært motsatt – en større andel jobbet i 2012 på faste kontrakter.
De unge i Tyskland er i størst grad påvirket. Her jobber mer enn halvparten av personer under 30 år som midlertidig ansatte. I Latvia og Bulgaria er denne andelen på sin side under 25 prosent.
Unge er dessuten sterkt rammet av arbeidsledighet i EU-området.
Hva skjedde?
Særlig finanskrisa i 2008 brukes som en sentral forklaringsmodell for de store endringene som har forekommet.
Likevel, ettersom arbeidsmarkedene stabiliserte seg noe fra 2010 og folk kunne vende tilbake til sine gamle arbeidsplasser, måtte rundt halvparten gjøre dette på midlertidige kontrakter. I land som Polen og Spania gjaldt dette 80 prosent av arbeidstakerne.
Krisa kan i seg selv altså ikke forklare det tilsynelatende vedvarende skiftet i kontrakt-forhold.
Basert på faglitteratur, trekker Eurofound særlig fram følgende tre andre faktorer som har spilt inn:
- Strukturelle endringer i og mellom bransjer og sektorer
- Strategiske valg blant bedriftene
- Endringer i lovverk og øvrig regulering som påvirker stillingsvernet
Særlig sistnevnte punkt ilegges spesiell vekt. Mange land har liberalisert reglene for midlertidige ansettelser, mens reglene for faste stillinger har fått stå mer eller mindre uberørt.
Er det så farlig, da?
Eurofound trekker fram fire grunner til at midlertidighet kan påvirke den enkelte ansatte på negative vis:
- Lavere lønn
- Mer utsatt personaløkonomi ved større fare for ledighetsperioder
- Dårligere læringsvilkpr
- Færre fordeler og svakere sikkerhetsnett – dårligere tilgang betalt ferie, sykelønn, arbeidsledighetstrygd og lignende
Hvordan har krisa påvirket arbeidsvilkårene i Europa?
ALT OM: EU og EØS
ALT OM: Stillingsvern