Som navnet antyder, er minstelønn den absolutt laveste summen en ansatt har rett på i sitt lønnsarbeid. En arbeidsgiver kan med andre ord ikke sette en timesats lavere enn denne.
Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt i om de vil lovfeste en minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være.
Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny. To hendelser har sterk symbolsk vekt i så måte.
- I sommer tok den nyvalgte presidenten i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, til orde for at EU burde pålegge medlemslandene å ha en minstestandard for lønn.
- Samtidig innførte EUs økonomiske lokomotiv og «mønsterelev» – Tyskland – for første gang en minstelønn. Denne fikk virkning fra 1. januar.
– Begge disse hendelsene har bidratt til å dytte debatten høyere opp på agendaen i Europa, forteller Fafo-forsker Line Eldring.
|
OPPDATERING Oktober 2019: Debatten om en europeisk minstelønn har blusset kraftig opp på ny, som følge av at et «valgløfte» fra EU-kommisjonens nye president, Ursula von der Leyen:
|
Lønn = landenes ansvar
Debatten kan tilskrives flere årsaker. Først og fremst kan den ses som en anerkjennelse av at den frie flyten av arbeidskraft mellom landene fører til lavlønnskonkurranse og sosial dumping.
Samtidig øker atypiske arbeidskontrakter i omfang, mens omfanget av fagorganiserte og tariffavtaledekning synker.
I tillegg ser man at kravene om økonomiske innstramminger i kriserammede land har hatt store sosiale kostnader – blant annet i form av skarpt fallende lønnsnivå.
Selv om mange tunge aktører mener en felles-europeisk minstelønn kan være god medisin mot alt dette, stiller Eldring seg noe tvilende til at EU faktisk vil utforme et «minstelønn-direktiv». Iallfall med det aller første. Stort sett har nemlig EUs sentrale institusjoner valgt å holde seg unna temaet lønn.
En slags presedens for det motsatte har imidlertid blitt skapt av troikaen – Den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale pengefondet – under finanskrisas etterdønninger, anmerker Fafo-forskeren.
– Formelt sett er mulighetene i dag begrensede for et eget EU-direktiv om minstelønn. Likevel har ikke den såkalte troikaen unnsett seg fra å mene at minstelønna er for høy i enkelte krisepregede land. I prinsippet burde de da også kunne påpeke at den er for lav, mener hun.
Et delt Europa
De aller fleste EU-/EØS-landene har allerede en form for lovpålagt minstelønn. Kun syv land har ikke vedtatt dette – blant annet Norge og de andre nordiske landene.
Stridens kjerne i debatten om minstelønn er å finne nettopp langs dette skillet. Det finnes nemlig tre vesensforskjellige metoder for å sikre at arbeidstakerne får en lønn som er å leve av:
- 1. Minstelønna settes gjennom det nasjonale lovverket – av de politiske myndighetene. Dette vil da være en nedre grense som ikke kan krysses.
- 2. Minstelønna dannes gjennom tariffavtaler – framforhandlet av partene i arbeidslivet. Hver tariffavtale vil da i prinsippet ha hver sin minstelønn.
- 3. I tillegg har mange land innført muligheten til å allmenngjøre tariffavtaler. Dette er en måte å spre lønnsbetingelser fra tariffavtaler over også til uorganiserte deler av arbeidsmarkedet, for eksempel en hel bransje.
I land med svake fagbevegelser og/eller tradisjoner for et omfattende trepartssamarbeid blir alternativ 2 raskt mindre aktuelt. Lønnsdannelsen vil da i større grad være overlatt til konkurransen om arbeidskraft eller ligge i hendene på politikerne.
Én luxembourgtime for elleve bulgarske
Dagens minstesatser for timelønn spriker da også sterkt fra land til land.
– Toneangivende EU-land som England og Frankrike har lovfestet minstelønn som de er stolte av og fornøyde med. Mange andre EU-land med lovfestet minstelønn har imidlertid lave satser, både i euroverdi og sammenlignet med landenes lønnsnivå for øvrig, forteller Eldring.
Grovt sett går dette gapet i minstelønn-nivå mellom gamle og ferske medlemsland – mellom vest og øst.
I euroverdi er ytterpunktene Luxembourgs 11,1 euro og Bulgarias ene euro per arbeidstime.
– Dersom EU pålegger en minstelønn som skal være på mellom 50 og 60 prosent av enten lønnsgjennomsnitt eller medianinntekt, vil dette være et betydelig løft for arbeidstakerne i mange land. Men for eksempel i Frankrike ligger allerede minstelønna på dette nivået, forteller Eldring.
Norden mot kontinentet
I den europeiske fagbevegelsen er debatten om minstelønn betent. De to siste møtene i Den europeiske faglige samorganisasjon (engelsk: ETUC) har vært åsted for heftige dragkamper mellom nordisk og italiensk fagbevegelse på den ene siden og den resterende europeiske fagbevegelsen på den andre.
Sistnevnte har hatt et ønske om at kongressene skulle fatte skarpere vedtak om et ønske om en europeisk minstelønn. Representanter fra nordiske land stritter imot.
Det den nordiske fagbevegelsen frykter, er blant annet å miste kontroll over lønnsdannelsen, forteller Eldring:
– Selv om tariffavtalene ikke dekker hele arbeidsmarkedet, setter de en standard. For eksempel på mange kafeer og restauranter vil mange ansatte jobbe uten tariffavtale, men likevel oppgi at de får «tarifflønn».
Frykter lavere standard
I Norden vil imidlertid en lovpålagt minstelønn trolig ligge lavere enn de aller fleste av dagens tariff-satser. Alle de store og små seirene fagbevegelsen har vunnet gjennom tariffavtalene vil da kunne begynne å rakne ettersom den standardiserende effekten er borte i randsonene.
– I et slikt scenario vil lønnsnivået raskt kunne bli satt under press. Og selv om noen arbeidstakere vil kunne få et økonomisk løft, vil gevinsten forsvinne for mange andre, påpeker Eldring.
Fafo-forskeren tror likevel fraksjonene i den europeiske fagbevegelsen burde forsøke å komme hverandre i møte.
– Utfordringene den nordiske fagbevegelsen har med å formidle denne engstelsen til sine europeiske kamerater er store. De blir lett oppfattet som egoistiske når de ikke vil støtte et krav om minstelønn, sier hun, og fortsetter:
– Selv om bekymringen er reell nok, burde man kanskje fra nordisk side vise en større forståelse for motpartens behov for en europeisk lov. Situasjonen for arbeidstakerne i andre land er en helt annen enn i Norden.
Mange veier til Brussel
Junckers tale åpnet da også for flere tolkningsmuligheter enn en ren minstelønn for alt lønnsarbeid. En sosial «minstesikring» kan også være et alternativ.
 |
| JEAN-CLAUGE JUNCKER tiltrådte som president for Europakommisjonen 1. november. Han har ved flere anledninger tidligere tatt til orde for en europeisk minstelønn. FOTO: © European Union, 2015. |
Særlig i land med brede velferdsordninger – som i Norden – vil ulike ytelser og økonomiske ordninger som staten finansierer være et sikkerhetsnett som hjelper personer som har lav lønnsinntekt.
Dette vil likevel neppe være en garanti for de nordiske landenes partsdrevne lønnssystem, advarer Eldring. Særlig Norge, Danmark og Sverige vil nemlig slite med å dokumentere at lønns- og velferdssystemet er helt uten hull.
Hun trekker fram den norske bilvask-bransjen som ett eksempel:
– Her har en viss andel virksomheter vist seg som notoriske i elendige lønnsnivå og arbeidsvilkår. Dette ligger langt fram i tid, men dersom dette vedvarer, uten en allmengjort tariffavtale, ville man raskt kunne motta krav om å innføre lover om minstelønn. Selv om dette neppe heller ville hindre alle kjeltringene, oppsummerer hun.
Finsk allmennlære
Dersom lavlønnskonkurranse og sosial dumping fortsetter å bre om seg på de nordiske arbeidsmarkedene – og dårlige lønnsforhold danne seg i sprekkene mellom tariffavtalene – tror Eldring at vi bør vurdere å se til Finland.
Her skjer allmenngjøring av tariffavtaler i langt større grad enn for eksempel i Norge.
Debatten i Sverige og Danmark går høyt om hvorvidt også de bør åpne for allmenngjøring av tariffavtaler. Loven som innførte minstelønn i Tyskland har også etterstrebet å styrke tariffavtalenes rolle på en slik måte, ved å åpne for mer bruk av allmenngjøring.
– Hvis vi fortsatt har et arbeidsmarked med så store forskjeller på grunn av lavlønnskonkurranse, vil kanskje allmenngjøring bli omgjort til en mer permanent og omfattende ordning. Da vil det også være færre områder hvor en eventuell lovpålagt minstelønn vil ha en selvstendig effekt, argumenterer Eldring.
En norsk minstelønn?
Selv om ideen om en egen nasjonal lovpålagt minstelønn – uavhengig av EU – har relativt liten gjennomslagskraft i Norge, er det stadig vekk noen som snuser på tanken. Senest i november tok en gruppe stortingsrepresentanter for Venstre til orde for at man bør utrede en nasjonal minstelønn. Fremskrittspartiet foreslo det samme i 2012.
Blant arbeidsgiverorganisasjonene har både NHO og Virke uttalt seg positivt om en slik minstelønn stemt fram av politikerne.
Eldring tror likevel ikke disse gnistene vil ulme opp med det første her til lands.
– Fremskrittspartiet har arbeidsministeren. Likevel benytter de ikke muligheten til å presse gjennom en minstelønn. Det ville da også blitt oppfattet som en stor provokasjon av mange av aktørene i arbeidslivet. Alle de politiske forslagene har da også rettet seg mot å utrede minstelønn, ikke å innføre det, bemerker hun.
Pekere
BBC News: Germany approves first-ever national minimum wage
EurActiv.com: Juncker calls for minimum wage in all EU countries
Queries Magazine: The challenge of the minimum wage
Ugebrevet A4: EU blander sig i størrelsen på borgernes løn