Den sosiale dialogen foregår både mellom hovedorganisasjonene og på bransjenivå (sektordialogen). I tillegg kommer de europeiske samarbeidsutvalgene i multinasjonale konsern. Her skal ledelsen gi informasjon til de ansatte og de ansatte skal konsulteres i viktige spørsmål. Denne bestemmelsen åpent et helt nytt samarbeidsområde for arbeidstakersida. Det ga for første gang mulighet til å inngå grenseoverskridende avtaler om representasjon i flernasjonale selskaper.

Norske organisasjoner er med
I den sentrale sosialdialogen er det hovedorganisasjonene som deltar: Den europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC), arbeidsgiversammenslutningen BusinessEurope og CEEP (arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning). I tillegg kommer en arbeidsgiversammenslutning for små og mellomstore bedrifter (UAPME). Norske hovedorganisasjoner, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er medlemmer i de respektive europeiske sammenslutningene. Det samme gjelder på bransjenivå. Både hovedorganisasjonene og bransjeorganisasjonene har anledning til å inngå europeiske avtaler som siden gjøres om til lovgivning (direktiver) på europeisk nivå.

I de siste årene har såkalte frivillige avtaler mellom partene blitt mer vanlig. Det vil si at avtalene ikke gjøres om til rettslig bindende direktiver, men at det blir opp til partene i medlemslandene å gjennomføre det man har blitt enige om på europeisk nivå. Det finnes også rammeavtaler, der partene er enige om målsettinger som bør prioriteres og som det bør jobbes med på nasjonalt nivå.

De europeiske partene er også høringsinstanser og deltakere i ulike prosesser på områder som makroøkonomisk politikk, sysselsetting, etter- og videreutdanning, bedriftsdemokrati, ny teknologi og arbeidslivsorganisering.

Kilde: Europeiske reguleringer og føringer for partssamarbeidet (Fafo-notat 2008:15)