– Kompetanse er et nøkkelord for både verdiskaping og fordeling. Og ifølge internasjonale undersøkelser har Norge en høy basiskompetanse i voksenbefolkningen sammenlignet med andre land, innledet Fafo-forsker Torgeir Nyen under hans tema-intro under Fafo Østforums tiårskonferanse 29. april.

Nyen la vekt på at det norske arbeidsmarkedet legger opp til at kompetanse utvikles og brukes. Norsk arbeidskraft er dyr uansett utdanningsbakgrunn og lønnsforskjellene er moderate.

FAFO-FORSKER Torgeir Nyen innledet om kompetanse under Fafo Østforums tiårskonferanse.

– Det har gjort det lønnsomt for bedriftene å satse bredt på kompetanse og arbeidsbesparende teknologi, og gjort det tilsvarende vanskelig å satse på «low skill, low pay»-strategier, fortalte Nyen.

Arbeidsinnvandring gir muligheter

Grunnutdanningen og et fungerende fagopplæringssystem har innen mange sektorer skapt en solid kompetansebase – selv om det riktignok av ulike årsaker har manglet utdannede innen enkelte sektorer, slik som helse/omsorg og ingeniører.

– Den sterke arbeidsinnvandringen siden 2004 har imidlertid gitt arbeidslivet mulighet for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft som vi har behov for, men som vi ikke lykkes å utdanne nok av på egen hånd, poengterte Fafo-forskeren.

Han ser en etisk side ved denne problemstillingen: Er det riktig å høste av fattigere lands investeringer i kompetanse?

– Samtidig mener flere at vi i Norge ikke har vært flinke nok til å tiltrekke oss arbeidsinnvandrere med høy kompetanse. Moderate lønnsforskjeller bidrar til at norske arbeidsgivere satser på kompetanse, men kan også gjøre landet mindre attraktivt for utenlandske arbeidstakere med høy formell kompetanse, sa Nyen.

Svekket satsing på kunnskap?

Arbeidsinnvandringen har hatt åpenbare positive sider. Den har vært sentral i å dekke behovene for kompetanse og arbeidskraft i det norske arbeidslivet det seneste tiår, og slik sikret økt tjenesteproduksjon i takt med økt etterspørsel.

En negativ side ved arbeidsinnvandring er at det kan oppstå en svekket vilje til å satse på kompetanse og teknologi i deler av arbeidslivet.

– Hvis lønnsforskjellene ikke lenger er små, kan noen bedrifter fristes til å satse på lave lønnskostnader og lav pris framfor å satse på kompetanse, i hvert fall hvis det ikke finnes andre forhold som hindrer det, fortalte Nyen.

Han understreket dette kan være en risikabel strategi.

– Hva skjer hvis lønningene stiger i avsenderlandene, og tilstrømningen avtar? Særlig kan arbeidsgiverne få problemer hvis norsk ungdom i mellomtiden har sluttet å søke seg til disse delene av arbeidslivet.

Tiltrekker oss «mellom-kompetanse»

Men hvilken kompetanse har da så de arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge? Nyens gjennomgang av statistikken tegnet et litt uventet bilde.

UTDANNINGSNIVÅ blant arbeidsinnvandrere fra Øst- og Vest-Europa, 2012. (klikk for full størrelse)

– Fra Øst-Europa er det ikke først og fremst folk med høyere utdanning som har kommet. Men heller ikke er det folk uten noen som helst form for utdanning. Hovedtyngden av de som kommer fra Øst-Europa har videregående opplæring, fortalte han til de rundt 250 konferansedeltakerne.

Med andre ord har arbeidsinnvandrerne en kompetanse arbeidsgiverne kan bygge videre på. Iallfall potensielt.

– Spørsmålet er: Får de uttelling for sin kompetanse? Bruker vi kompetansen til de som kommer? Svaret på det synes å være nei. Fafos studier av byggenæringen viser for eksempel at polske byggearbeidere ofte blir ansatt som ufaglærte, lønnet som ufaglærte, og brukt som ufaglærte – selv om de gjerne har en formell byggfaglig kompetanse og praksis, sa han.

Fafo-forskeren viste videre til at det i byggenæringen er tegn på en omlegging av rekrutteringsmønstre og arbeidsformer, som kan tolkes som at verdien av kompetanse svekkes.

– Her har arbeidet tradisjonelt vært organisert på en måte som forutsetter kompetente fagarbeidere, men arbeidsinnvandringen truer nå fagopplæringens plass. Noe som igjen påvirker inntaket av lærlinger.

Påvirker lærlingene

Mens omfanget av lærlinger i andre dominerende fagområder i privat sektor har hentet seg inn igjen etter finanskrisen, er nemlig antallet nye læreplasser i bygg- og anleggsfagene preget av en nedadgående trend.

NYE LÆREKONTRAKTER innen bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og elektrofag 2005–12. (klikk for full størrelse)

– Dette går sammen med at ungdom har fått mindre interesse for å søke byggfagene.  Institutt for samfunnsforskning har i en økonomisk analyse vist at det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnvandring og sannsynligheten for å søke bygg- og anleggsfagene og det å være i lære. Kort sagt: hvis verdien av kompetanse ikke beskyttes, blir arbeidet mindre attraktivt., sa Nyen.

Her viste han til et sitat i den danske mureren og forfatteren Mattias Tesfayes’ bok «Kloge hænder».

• Se video: Tesfaye i Politikk til frokost-debatt 13. februar

– Sagt på norsk: Hvis samfunnet ikke bryr seg om forskjellen på et godt og et dårlig utført arbeid, så faller også anseelsen til dem som utfører arbeidet. Og i et slikt perspektiv er det kanskje ikke så rart at søkningen til disse yrkene faller?

Fafo-forskeren avsluttet innlegget med et par spørsmål rettet mot den etterfølgende paneldebatten:

– Tømmer vi arbeidet på grunnplanet i arbeidslivet for kompetanse og selvstendighet? Ender vi opp med importere arbeidskraft for å gjøre de manuelle jobbene, mens ungdom som ikke passer inn i de akademiske yrkene, havner utenfor arbeidslivet?

Mer fra Fafo Østforum-konferansen:

• Line Eldring: 10 år siden EU-utvidelsen: Hva har skjedd?
• Kristin Alsos: Tøffe tak innen renhold og transport
• Sissel Trygstad: Hvordan kan vi stoppe arbeidslivets syndere?
• Europaminster Vidar Helgesen (H):Åpningsinnlegg til konferansen (Regjeringen.no)
  
• Program: Ti år etter EU-utvidelsen - norsk arbeidslivspolitikk mot 2020

Alt om: EU og EØS
Alt om: Arbeidsinnvandring