Fremdeles finnes det 4 millioner færre jobber i EU-landene enn før finanskrisa, men antallet nye jobber har vært i vekst mellom 2011 og 2014 – med totalt sett lavere arbeidsledighet som resultat.
Dette kommer fram i en ny Eurofound-rapport.
Veksten i nye arbeidsplasser har imidlertid vært skjevt fordelt. Først og fremst har de fleste kommet i det øverste sjiktet (de 20 prosent best betalte arbeidstakerne), og mer moderat i det nederste. Med andre ord har antallet jobber med relativt sett høye eller lave lønninger økt.
Den største økningen i arbeidsplasser finner vi innen sektorer som IKT, dataprogrammering og konsulent-virksomhet. Blant lavt betalte jobber er den største veksten å finne innen service.
Arbeidsmarkedet «hules ut»
Årsaken til at dette skaper en polarisering – todeling – er at antallet jobber som er middels godt betalt (hverken de 20 prosent høyeste eller laveste betalte jobbene) har krympet.
Bransjen som har hatt størst nedgang i antallet arbeidsplasser av slik art er bygg- og anleggsbransjen, som har skrumpet inn mellom 3,5 og 5 prosent hvert år mellom 2011 og 2014.
Industriproduksjon («manufacturing») er den andre store bidragsyteren til frafallet av mange slike arbeidsplasser. Her har næringen imidlertid helt på slutten av den målte perioden, fra 2013 til 2014, klart å snu fallet til svak vekst.
 |
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Eurofounds nettsider. |
Ser man forbi det beregnede gjennomsnittet vil veksten i høylønte jobber for enkelte medlemsland være såpass dominerende målt mot veksten i lavtlønte stillinger at man kan snakke mer om en oppgradering av arbeidsstyrken enn en splittelse.
For andre land vil det forholde seg tvert motsatt.
Flere på deltid eller «atypiske»
En annet vesentlig endring i denne perioden er at omfanget av «vanlige» arbeidskontrakter har blitt svekket. Deltidskontrakter har økt raskt på bekostning av heltidskontrakter. Først fra 2013 begynte heltidskontraktene som smått å øke igjen.
Først og fremst er det blant de best betalte arbeidstakerne at veksten i «standard» heltidsarbeid kan spores. Men generelt sett har altså disse tradisjonelle båndene blitt svekket.
Også såkalt atypisk arbeid – tilkalling, frilansing eller andre løsere kontraktsforhold – har vært i vekst på EU-nivå.
Enkelte medlemsland bryter selvsagt også her med dette hovedmønsteret, men den generelle trenden i EU blir svært tydelig ved at de fire mest folkerike EU-landene – Frankrike, Tyskland, Italia og Storbritannia – er blant landene hvor atypiske arbeidsformer brer raskest om seg.
Omfanget av midlertidige stillinger falt imidlertid noe på EU-nivå, men her er variasjonen svært stor mellom landene.
Fafo er norsk korrespondent for Eurofound.