Men kun i Finland ble oppjusteringen av tarifflønn forbigått av prisstigningen i 2014.
Lønnsnivåene som forhandles fram ved hjelp av kollektive avtaler – tarifflønn – viste en nedadgående trend i EU-landene i 2014 målt mot hva man så i 2013.
I 8 av de 14 landene som Eurofound har fått statistikk over og presenterer i rapporten Developments in collectively agreed pay 2014 var den gjennomsnittlige lønnsøkningen lavere i 2014 enn året før.
I fire land var nivået omtrent likt.
Sprik på nær 3 prosentpoeng
Tarifflønnas vekst spriker for øvrig sterkt mellom hvert enkelt land. Spennet går fra 0,57 prosents lønnsøkning (Estland) til 3,2 prosent (Slovakia).
Også for Slovakias del var den årlige lønnsveksten lavere enn i 2013. Kun i Tyskland og Storbritannia så man i 2014 en betydelig oppjustering i lønnsveksten fra året før – på opp mot et halvt prosentpoeng.
Eurofound har samlet den historiske utviklingen av tarifflønn i en tabell som vi i Arbeidslivet.no presenterer i form av figuren til høyre.
Men: 12 av 14 fikk bedre råd
Likevel økte realverdien av den gjennomsnittlige tarifflønna i de aller fleste av landene (se figur 2).
Dette skyldes at prisøkningen i de fleste landene ikke steg mer enn det tarifflønna økte med. Slik sett kunne 12 av 14 land vise til økt realverdi av tarifflønna i 2014.
Finland er det eneste landet hvor oppjusteringen av kollektivt avtalt lønn var lavere enn prisveksten i landet – altså at realverdien sank.
I offentlig sektor er for øvrig variasjonen også stor. 13 EU-land viste til en moderat lønnsøkning eller at en frysing av lønnsnivået ble videreført også dette året.
Stedvis få med tariff-lønn
Hvor mange arbeidstakere som tallene nevnt ovenfor gjelder for i de enkelte landenes arbeidsmarkeder varierer sterkt. Kollektive forhandlinger har i enkelte land svært liten utbredelse. Dette skyldes at noen land har langt svakere fagbevegelse og/eller andre tradisjoner for fastsettelse av lønn enn det vi i Norden er vant til.
Eurofound har for øvrig tidligere skrevet om hvordan tarifflønn fungerer stabiliserende i arbeidsmarkedet – at man forhindrer at en «jojo-effekt» preger lønnsutviklingen.