Selv om et EU-direktiv har satt et tak på antallet timer EU-borgere kan arbeide, finner man fremdeles forskjeller i tariffavtalt arbeidstid mellom EU-landene.
Mens de «gamle» EU-statene (EU15, medlemmer før 2004) i snitt har tariffavtalt arbeidsuker som ligger så vidt høyere enn i Norge – 37,9 timer – oppgir arbeidstakerne i de nye medlemsstater etter 2004 (NMS13) at de i snitt skal arbeide 39,9 timer.
Gjennomsnittet for hele EU er 38,1 timer.
Dette kommer fram i Eurofounds gjennomgang av tall for 2013 om EUs 28 medlemsland og Norge, publisert i rapporten Developments in collectively agreed working time 2013.
Den største forskjellen finner man blant annet i varehandelen. Her er forskjellen i arbeidsuka mellom franske og blant annet bulgarske arbeidstakere på fem timer per uke.
Jobber mer enn på papiret
Når man ser på den reelle arbeidstiden – tid man totalt bruker på arbeidsrelaterte oppgaver, inkludert blant annet overtid – øker timeantallet noe fra de tariffavtalte timeantallene.
For Norges del vil for eksempel snittet ligge på 38,1 timer, ikke 37,5, og Romania vil toppe tabellen med 41,2 timer.
Samtidig vil forskjellene mellom «gamle» og «nye» Europa her være mindre enn dersom man ser på tariffavtalenes timeantall. Spriket mellom de to gjennomsnittene krymper fra 3,1 timers forskjell til 0,8 timers forskjell.
Fjorårets endring
Fra 2012 til 2013 skjedde det faktisk en målbar utvikling i de fleste landene når det gjelder reell arbeidstid blant de fulltidsansatte.
Eurofound-forskerne deler disse i tre grupper:
Gjennomsnittlig arbeidstid sank:
- 0,5 timer mindre per uke: Frankrike
- Mellom 0,1 og 0,3 timer mindre per uke: Belgia, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Estland, Finland, Latvia, Luxembourg, Malta, Norge, Polen, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike,.
Uforandret:
- Danmark, Italia, Litauen, Romania, Storbritannia.
Gjennomsnittlig arbeidstid økte:
- Mellom 0,1 og 0,2 timer per uke: Hellas, Irland, Nederland, Portugal og Slovakia
- Mellom 0,3 og 0,4 timer per uke: Slovenia og Spania
Fastsatt maksgrense
Kollektive forhandlinger spiller en viktig rolle i å bestemme lengden på arbeidstiden i de fleste landene, riktignok med unntak av enkelte av de nyeste medlemsstatene, hvor dette spiller en liten eller minimal rolle.
Landene kan imidlertid ikke handle helt etter forgodtbefinnende. EUs arbeidstidsdirektiv setter en maksgrense på 48 timer per uke, ut fra bestemte gjennomsnittsberegninger. Her reguleres også antallet timer for hviletid og nattarbeid.
Enkelte land har imidlertid et lovverk som opererer med lovregulerte maksgrenser på 40 timer, men med ulike unntaksbestemmelser.
Sprikende dagsgrenser
Forskjellene mellom landenes grenser for hvor mye arbeidstakere kan arbeide i løpet av en dag varierer langt mer enn taket for en gjennomsnittlig uke.
Her finner man også en rekke unntaksbestemmelser, for eksempel for enkelte sektorer eller dersom fagforeninger godtar et høyere timeantall. De fleste land har også åpninger for en form for gjennomsnittsberegning som tillater at enkeltdager overskrider disse grensene.
Med alle disse hensyn i bakhodet, har de ulike landene følgende grenser for arbeidstid per dag:
- Danmark, Irland, Italia, Kypros og Storbritannia: 13 timer
- Malta: 12,5 timer
- Tsjekkia: 12 timer
- Slovenia: 10 timer
- Nederland, Norge og Spania (9 timer – foreslått hevet til 10 timer i Norge)
- Frankrike: 7 timer.
- De resterende land: 8 timer
Per år: Frankrike lavest, Esland høyest
Kortest tariffbestemt arbeidstid har Frankrike, med 35,6 timer i gjennomsnitt. Dette har sammenheng med den såkalte Aubry-loven, oppkalt etter Marrtine Aubry.
Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Norge følger tett på med mellom 37 og 37,5 timer.
Kroatia, Hellas, Ungarn, Malta og Romania har det høyeste tariffbestemte timeantallet – 40 timer i gjennomsnitt.
Når man tar hensyn ferie, helligdager og andre forhold, vil tariffavtalene i snitt kreve at arbeidstakerne arbeider et sted mellom 1566,4 timer (Frankrike) og 1,840 timer (Estland, Ungarn, Polen og Romania). Disse tallene er imidertid heftet med usikkerhet siden de kun tar hensyn til minstekravene i land med lav fagorganisering og dermed dårlige kår for tariffavtaler.
Norge legger seg på femteplass målt etter kortest arbeidstid per år, med 1687, 5 timer.
Fafo er norsk korrespondent for Eurofound
Pekere
Eurofound.europe.eu: Developments in collectively agreed working time 2013 (HTML/PDF)
Europakommisjonen: EUs arbeidstidsdirektiv