Fra 2008 til 2012 har antallet unge mellom 15 og 24 år som er i arbeid sunket med 3,7 millioner i EU-området.
Noe av dette skyldes trolig demografiske endringer, men dette er langt fra en hovedårsak, ifølge en fersk studie av 28 EU-land og Norge utført av European Restructuring Monitor.
23 prosent arbeidsledige
Halvveis i 2013 lå arbeidsledigheten blant dem under 25 år i EU-området på 23 prosent, altså nær én av fire. Dette er et fall på 4,5 prosentpoeng siden finanskrisa.
I Norge falt andelen marginalt – med rundt 1000 færre arbeidstakere – i samme periode.
Ifølge rapporten, kom arbeidstakerne som er eldre enn 25 år seg relativt raskt ut av finanskrisa. Ansettelsesgraden for dem mellom 25 og 64 år stabiliserte seg allerede i 2009.
For den yngre arbeidsgruppen har imidlertid andelen uten jobb fortsatt å stige, så sent som fra 2011 til 2012.
Mange midlertidige
Blant de unge som har jobb, har 42 prosent en midlertidig jobb. Dette er en fem ganger så stor andel som for arbeidstakere over 30 år.
Ifølge European Labour Force Survey, gikk 57 prosent av dem som bevegde seg fra utdanning til arbeidslivet i perioden 2010–2011 til en midlertidig stilling.
For dem som gikk fra arbeidsledighet til arbeid var andelen 61 prosent. Her er det imidlertid skarpe skiller. For Spania, Portugal og Polen lå sistnevnte andeler på mellom 90 og 95 prosent.
Rapporten peker for øvrig på at andelen midlertidige kontrakter blant unge arbeidstakere var i vekst også før finanskrisa. Andelen steg i denne perioden i 20 av 28 EU-land. Årsaken kan være flere, og variere fra land til land, men trolig spilte bedrifters ønske om å ha en «buffer» mot dårligere tider inn.
Frivillig for de fleste
Et flertall av midlertidig ansatte i denne aldersgruppen er riktignok ikke interessert i permanent jobb.
Andelen ufrivillig midlertidighet i EU-området – unge som egentlig ønsker fast jobb – ligger på 37 prosent, og er relativt stabil. Andelen var kun ett prosentpoeng lavere i 2008.
I utgangspunktet har med andre ord nærmere tre av fire frivillig en midlertidig jobb. Dette kan blant annet skyldes at de er i en form for opplæring- eller praksissituasjon, eller kombinerer arbeidet med studier eller lignende.
Rapportens forfattere er imidlertid raskt ute med å understreke at myndighetene må være på vakt mot misbruk av slike typer kontrakter, samt eventuell «juksing» gjennom å kreve at arbeidstakerne skal være selvstendig næringsdrivende uten at dette er velbegrunnet.
Landegrensers skiller
Prosentandelene skjuler imidlertid store forskjeller mellom landene. Enkelte land har langt høyere grad av midlertidige stillinger blant unge, hvor disse også i større grad fåfengt ønsker fast jobb.
Her trekkes Slovakia, Spania, Tsjekkia, Kypros, Portugal, Romania, Hellas, Romania, Belgia, Ungarn, Latvia og Polen fram som land som har en svært høy andel unge på midlertidige kontrakter.
Her oppgir en majoritet at de motvillig må godta midlertidige stillinger, gjerne med smale tidshorisonter. Dette kan i enkelte land medføre at de står uten rett til ferie, minstelønn, sykelønn eller lignende former for sikkerhetsnett.
Egen Norge-artikkel
De ovennevnte funnene er hentet fra en komparativ studie, men man finner også egne kapitler for hvert enkel land.
Norge presenteres i en egen artikkel, utarbeidet av Fafo-forsker Jørgen Svalund.
Relevante artikler:
Alt om: EU og EØS
Alt om: Finanskrisa
Alt om: Stillingsvern
Til toppen
Peker
Eurofound.europa.eu: Young people and temporary employment in Europe
(indeks til den komparative studien)