Oversikter over ungdomsledigheten i EUs medlemsland omfatter vanligvis ungdom i aldersgruppen 15–24 år. En ny studie fra Eurostat analyserer arbeidsmarkedstilknytning for unge personer i aldersgruppen 20–34 år. Andelen blant disse som befinner seg i NEET-gruppen er på hele 18,9 prosent, anslår Eurofound.
Hva er NEET?
NEET er unge personer som verken er i arbeid, i utdanning eller under opplæring («not in employment, education, or training»).
Blant NEET’ene finnes det både syke, funksjonshemmede og unge med omsorgsansvar som gjør at de ikke er tilgjengelige på arbeidsmarkedet. Det finnes også NEET-ungdom som frivillig har stilt seg utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel for å reise eller forfølge egne interesser i en periode, men i hovedsak regnes NEET-ungdommene som en sårbar gruppe. Mange er inaktive i forhold til arbeidsmarkedet og de er mer isolert fra vanlig samfunnsliv enn andre grupper.
|
Økningen i utenforskapet for unge mellom 20 og 34 år skyldes finanskrise og gjeldskrise i Europa. I 2008 var NEET-andelen i denne aldersgruppen på 16,5 prosent. Den økte til 20,1 prosent i 2013, og var altså redusert til 18,9 prosent i fjor.
FIGUR: Utviklingen i NEET-ere i tre aldersgrupper fra 2005 til 2015 (EU28)
Trykk på bildet for større versjon med forklaringer.
Eurostats undersøkelse peker også på at flere unge var under utdanning eller opplæring i årene mellom 2008 og 2015. Det skyldes trolig at det fantes færre heltidsjobber for unge mennesker og at flere derfor tok mer utdanning på grunn av økt konkurranse på arbeidsmarkedet
I 2015 var NEET-andelen blant unge i aldersgruppen 20–24 år 17,3 prosent, for aldersgruppen 25–29 år 19,7 prosent, og 19,4 prosent blant dem mellom 30 og 34 år.
Flest kvinner som rammes
Eurostats analyse viser at det er flest kvinner som rammes: 23 prosent av kvinnene og 14,9 prosent av mennene mellom 20 og 34 år er i NEET-gruppa.
Når det gjelder EU-landene øker kjønnsforskjellene med alder. I 11 av landene var NEET-andelen blant kvinner mellom 20 og 25 år lavere enn NEET-andelen blant mennene.
Men analyse av aldersgruppene 20–24 år, 25–29 år og 30–34 år, viser at etter som de unge kvinnene blir eldre er de også oftere ikke i arbeid eller under utdanning/ i opplæring.
Figur: Andelen NEET-ere (mørkeblå)
samt unge under utdanning og/eller i arbeid i 2015 (EU28).
Trykk på bildet for større versjon med forklaringer.
Eurostat peker på flere forklaringer på kjønnsforskjellene, blant annet:
- Tradisjonelle kjønnsroller, der kvinnenes rolle i større grad er knyttet til familien
- Karriereveier, der rådgivning om yrkesvalg kan forsterke kjønnssegregering og gjøre at kvinner er mer snevre i valg av yrker
- Forhold ved arbeidsmarkedet, som når arbeidsgivere foretrekker å ansette unge menn fremfor unge kvinner, at det kan være problematisk for unge kvinner å vende tilbake til arbeidslivet etter barnefødsel, og at unge kvinner i større grad har jobber med lav lønn og usikre betingelser
Kvinner inaktive, menn arbeidsledige
Eurostat peker også på at blant mennene er det mest vanlig at de er arbeidsledige. Kvinnene er i større grad inaktive og ikke aktive arbeidssøkere. I aldersgruppen 20-34 år er 60,4 prosent av mennene i NEET-gruppen arbeidsledige, mens de resterende ble regnet som inaktive. Blant kvinnene i NEET-gruppen var fordelingen omvendt. 32, 6 prosent av dem var arbeidsledige, mens 67,4 prosent ble regnet som inaktive.
Verst for dem med lav utdanning
NEET-andelen har, ikke uventet, sammenheng med utdanning. Blant personer mellom 20 og 24 år, med lav utdanning, var NEET-andelen på 38,1 prosent.
Det var store forskjeller mellom landene når det gjelder denne gruppen. Noen land har en lavere NEET-andel enn gjennomsnittet, for eksempel Luxemburg (12,1 prosent), Danmark (15,8 prosent) og Nederland (18 prosent). I andre land var det mer enn halvparten av denne gruppa som stod utenfor. Det gjelder Italia (52,3 prosent), Hellas (54,1 prosent), Irland (57,7 prosent), Kroatia (58,8 prosent), Slovakia (60 prosent) og Bulgaria (71,9 prosent).
I aldersgruppen 25-29 år var NEET-andelen blant personer med laveste utdanningsnivå 43,2 prosent, og i aldersgruppen 30–34 år 39,6 prosent.
Blant 25–29-åringene med høyere utdanning var det også store forskjeller mellom EU-landene. I Hellas var 36,3 prosent av dem ikke i arbeid eller under utdanning/ i opplæring. I Sverige dreide det seg om 3,9 prosent.
Verst på landet
Andelen av unge personer som ikke er i arbeid og heller ikke i utdanning eller under opplæring varierer også etter urbaniseringsgrad. I EU-landene samlet, var NEET-andelen 17,1 prosent blant dem som bodde i byer og 19,8 prosent i tettsteder. Høyest NEET-andel fantes blant dem som bodde i landlige strøk, 21,1 prosent. Dette mønstret ble registrert i 18 av medlemslandene i 2015. Størst forskjeller mellom by og land ble registrert i Kroatia, Romania (12 prosentpoeng eller mer) og Bulgaria (27,9 prosentpoeng).
I Belgia, Storbritannia, Malta, Østerrike og Nederland var det flest NEETere i byene.