Tre «søyler» sto sentralt da Martín Rama fra Verdensbanken viste til under seminaret «Good Jobs for Development. Reflections on World Development Report 2013». Som redaktør innledet han framlegget av det norske bidraget i Fafos lokaler mandag 3. desember.

– Vi har prøvde å tenke bredere om jobber, ikke bare sett på arbeid som transaksjoner av tjenester mot lønn, innledet Rama fra podiet.

Utvikling gjennom jobber

Verdensbankens rapport sikter mot å påvise sammenhenger mellom arbeid og utvikling vekk fra fattigdom og ustabilitet. De innledningsvis nevnte søylene representerer tre sentrale kategorier som leder til dette målet: levestandarder, produktivitet og sosiale bindinger («social cohesion»).

Ulike jobber vil ha ulik verdi for denne utviklingen, ifølge rapporten. For levestandarder trekkes arbeid for fattige, som styrker kvinner og/eller som ikke flytter byrder over på andre fram.

For produktivitet: Jobber i funksjonelle byer, som er knyttet til verdensmarkedet og/eller som gagner miljøet.

For sosiale bindinger: jobber som gir en følelse av rettferdighet, som inngår i større nettverk og jobber som former sosial identitet.

Ulike land, ulike behov

Verdensbank-rapporten lister i tillegg opp enkelte jobber som mer gagnlige for ulike landskategorier. Disse er – direkte og tidvis løst oversatt fra engelsk – som følger:

Hva er «gode jobber»?

Som underlagsmateriale for rapporten, har et Fafo-team utført spørreundersøkelser i fire land: Colombia, Sierra Leone, Egypt og Kina. Hver enkelt undersøkelse har vært todelt: én utført på landsbygda og én i urbane strøk.

Fafo-forskerne (fra venstre) Anne Hatløy, Zhang Huafeng og Ingunn Bjørkhaug holdt seminarinnlegg om Fafos landstudier. Prosjektleder Jon Pedersen styrte ordskiftet.

Funnene spriker sterkt ut fra mange faktorer: mellom landene, mellom landsbygd og by og etter akser som kjønn, utdanning og lignende.

Ett viktig mål for undersøkelsene var å avdekke hvordan arbeidstakerne vurderte ulike jobber etter individuell verdi og samfunnsverdi. For å ta noen eksempler: Mens doktor skåret høyt på begge områder i Egypt, skåret den lavest på begge felt i Kina, hvor derimot henholdsvis lærer og statstjenestemann skåret høyest.

Undersøkelsene viser også hvordan og når arbeidsdeltakelse preget respondentenes livssyklus.

– Kulturelle aspekter spiller en viktig rolle. I Sierra Leone er det for eksempel stor forskjell mellom svarene blant urbane og rurale bosatte. I urbane områder begynner man å jobbe sent i livet, men gir seg tidlig. I Kina fordeler de to kategoriene seg mer likt, med unntak av kinesiske kvinner som gir seg tidligere i arbeidslivet, eksemplifiserte Fafo-forsker Zhang Huafeng under sitt innlegg. 

200 millioner arbeidsløse

På verdensbasis er rundt 200 millioner mennesker arbeidsløse, ifølge Verdensbankens rapport. 75 millioner er yngre enn 25 år. De neste 15 årene vil man behøve 600 millioner nye jobber for å dekke befolkningsveksten.

I utviklingsland arbeider nesten halvparten (1,5 milliarder) innenfor småskala-landbruk eller selvstendig arbeid hvor avlønning er preget av store usikkerhetsmomenter, eller hvor arbeidet ikke er lønnet. I Etiopia utgjør for eksempel såkalte mikroforetak («microenterprises») nesten all sysselsetting i landet.

I mange deler av verden er det spesielt kvinner som arbeider utenfor et lønnssystem, for eksempel i landbruket.

Hele World Development Report 2013 finner du på Verdensbankens hjemmesider.

Bakgrunnstudiene fra Kina, Colombia, Egypt og Sierra Leone er samlet på Fafos hjemmesider under tittelen Perceptions of Good Jobs.