Hvordan sikre at ansatte har et minstenivå på lønn? Det kan skilles mellom tre metoder for en slik regulering:
- Lovfestet minstelønn
- Tariffavtalt minstelønn
- (Lovpålagt) minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtaler
I Norge kan du helt stryke det første alternativet. Vi har nemlig ingen lovfestet «felles» minstelønn – det at politikere eller statlige myndigheter skulle sette en nedre grense for hva du har rett på i timelønn.
I all hovedsak har det vært helt opp til arbeidslivets parter å sikre de ansatte et levelig lønnsnivå gjennom tariffavtaler i hver enkelt bransje (alt. 2).
Unntaket som bekrefter regelen
Likevel, i forbindelse med Norges EØS-medlemskap, har vi også åpnet for allmenngjøring av tariffavtaler (alt. 3). Dette fungerer som en sikkerhetsmekanisme overfor arbeidstakerne som ikke omfattes av ordinære tariffavtaler.
Dette benyttes likevel kun unntaksvis, ved dokumentasjon av konkurransevridning og/eller sosial dumping. Hovedregelen er fremdeles kollektive forhandlinger (tariffavtaler).
Ordningen med allmenngjøring er da heller ikke direkte underlagt politisk styring, men er overlatt til en statlig oppnevnt tariffnemnd. Her er partene, gjennom LO og NHO, representerte.
Hele 23 av 31 EU- og EØS-land har lovfestet minstelønn (punkt 1). Norge og de andre nordiske landene skiller seg dermed ut ved at de ikke har fastsatt en minstelønn i det nasjonale lovverket. En sterk fagbevegelse og tradisjon for trepartssamarbeid er naturlige årsaker å peke på.
|
Leter du etter satser for minstelønna i egen jobb?
Vi får mange tilbakemeldinger fra personer som er ute etter «sin» minstelønn.
Som det framgår her har ikke Norge en lovpålagt «felles» minstelønn, men opererer med en vrimmel av satser – «tariffer» – diktert av tariffavtalene i ulike bransjer. Disse justeres stort sett årlig.
Dessverre har vi ikke kapasitet til å tilby en fullstendig og oppdatert liste over alle disse avtalte satsene. Vi har imidlertid skrevet en liten selvhjelpsguide:
|
Ulike veier til samme mål?
I prinsippet kan bruk av lovpålagt minstelønn og allmenngjøring av tariffavtaler være to ulike strategier med samme utkomme: innføring av et minstemål for ansattes lønnsvilkår. Begrepet minstelønn kan derfor brukes i begge tilfeller.
Få vil likevel sette likhetstegn mellom metodene av den grunn. Den viktigste prinsipielle forskjellen handler om hvem som får ha hånden på rattet. Altså hvorvidt minstelønna blir pålagt fra politisk hold, gjennom lovvedtak, eller om partene i arbeidslivet i større grad får legge premissene gjennom inngåtte tariffavtaler og eventuelt under behandling i Tariffnemda.
Ved bruk av første alternativ vil lønn kunne bli kime til partipolitisk strid.
Variasjonen blir også større ved bruk av allmenngjøring. I de fleste land er den lovbestemte minstelønnen den samme for alle ansatte. Allmenngjøring, siden den som hovedregel vil bruke de ulike tariffavtalene som mal, innebærer på sin side egne standarder for hver enkelt bransje. Målt i kroner og øre vil altså minstelønnen du har rett på som elektriker sannsynligvis være en annen enn i andre bransjer.
En annen viktig forskjell, er at allmenngjøring som regel påvirker flere forhold enn kun timelønn. For eksempel omfattes ofte satser for ubeleilige arbeidstider og -forhold, kompensasjon for kost og, losji, samt rett til tilpasset arbeidstøy.
Dette prinsippet har riktignok vært omdiskutert. Mest kjent er striden rundt den såkalte verftssaken, som endte i Høyesterett.
Politisk skepsis
Lovfestet minstelønn har begrenset politisk støtte i Norge. I mars 2011 ble imidlertid ideen relansert av NHO-leder John G. Bernander. Arvtageren Kristin Skogen Lund løftet temaet på nytt sommeren 2014 i et intervju med Klassekampen (artikkel ikke på nett).
Også hovedorganisasjonen Virke har tidligere bedt om at man utreder dette spørsmålet. Dette ble utgangspunkt for en Dagsnytt 18-debatt mellom Virkes administrende direktør Vibeke Hammer Madsen og LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen 6. juni, 2013.
Dykker man ned i partifloraen ble det samme forslått av Fremskrittspartiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité i 2012. Partiets representanter foreslo, tross «grunn til en [...] viss skepsis», å nedsette en kommisjon som «også belyser forslaget om minstelønn». Forslaget mottok ingen støtte fra andre politiske representantene.
Motargumentene, som formulert av flertallet i komiteen (Ap, Sv og Sp), var som følgende: «Slik flertallet oppfatter forslagsstillerne, handler dette om en lovfestet minstelønn uavhengig av lønnsomhet i den enkelte bransje. Erfaringene fra andre land tyder på at en slik ordning undergraver de frie forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og resultatene av kollektive forhandlinger. Flertallet ønsker ikke en utvikling hvor en større del av arbeidstakerne er avhengig av stortingsvalg hvert 4. år for å påvirke sin egen lønnsdannelse.»
I november 2014 ble forslaget lansert på nytt i samme komité, denne gangen av Venstre-representanter. Fremskrittspartiet støttet forslaget. Også her var innstillingen formulert som et ønske om utredning. Venstres landstyre har imidlertid programfestet at de vil innføre en nasjonal minstelønn.
Alt om: Allmenngjøring
Alt om: Tariffpolitikk
Aktuelle Fafo-rapporter: Lovfestet minstelønn: Norden og Europa (Fafo-rapport 2012:7) og oppfølgeren Lovfestet minstelønn: Norden og Europa – en oppdatering (Fafo-notat 2014:20)
Har du spørsmål om dette temaet til en av Fafos forskere? Send en e-post til [email protected].