Fra 1. januar 2018 er tariffavtalen allmenngjort for nær alle 94 000 ansatte innen overnatting, servering og catering.
Det innebærer at blant annet restauranter, kafeer. barer eller hoteller bryter loven om de betaler ansatte mindre enn det som minstesatsene bestemmer – uansett om de har tariffavtale eller ikke. Man innfører altså en absolutt nedre grense for timelønn. Å ha en bedre timelønn er det ingenting i veien for.
Før var minstelønn kun regulert om de ansatte hadde tariffavtale. Med andre ord kunne en ansatt uten tariffavtale i prinsippet jobbe for 50 kroner timen uten at dette var lov- eller avtalestridig.
Helt konkret innebærer vedtaket at Riksavtalen 2016–2018 mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/Fellesforbundet blir pålagt som standard når det gjelder minstelønn.
(artikkelen fortsetter)
De nye satsene
Fra nyttår skal alle* ansatte innen overnatting, servering og catering som er over 20 år minst betales 157,18 kroner i timelønn. Også personer over 18 år med minst 4 måneders praksis har også dette som absolutt minstelønna.
For yngre:
- Ansatte over 18 år (uten 4. mnd praksis) minst kr. 125,94 i timen.
- 17-åringer minst kr. 111,68.
- 16-åringer minst kr. 102,18.
Ved fratrekk i bruttolønnen for innkvartering i bedriften (for eksempel på et hotell) gjelder dessuten følgende satser som pålagt standard: enkeltrom kr. 531,55 pr. måned og dobbeltrom kr. 345,73 pr. måned.
Satsene gjelder ikke lærlinger eller personer på arbeidsmarkedstiltak. Satsene for kokker (med/uten fagbrev) var også foreslått allmenngjort, men ble ikke inkludert i Tariffnemndas vedtak.
* UNNTATT arbeidstakere omfattet av Landforpleiningsavtalen (innkvartering på landanlegg) eller er i avtaleområdet til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).
|
Flere utenlandske ansatte, få organiserte
Arbeidslivet.no-redaktør Anne Mette Ødegård har som Fafo-forsker og leder for Fafo Østforum jobbet i en årrekke med tema som arbeidsinnvandring, sosial dumping og allmenngjøring.
 |
| FAFO-FORSKER Anne Mette Ødegård. |
Vi spør derfor henne noen kjappe spørsmål om dette nye skrittet innen allmenngjøring i Norge.
1. Hvorfor kom dette vedtaket nå?
– Fordi Fellesforbundet, som organiserer de ansatte, har blitt stadig mer urolig for lavlønnskonkurranse og sosial dumping i bransjen. Blant annet har andelen utenlandske arbeidstakere vært økende.
2. Hva kjennetegner arbeidstakerne og lønns- og arbeidsbetingelser i disse bransjene?
– I hotell og restaurant er det mange som ikke er fagorganiserte, eller dekket av en tariffavtale. Dessuten er det er mange, blant annet ungdom, som har jobb i kortere perioder og mange er ufaglærte.
– Dette er viktige forklaringer på at forholdene for mange arbeidstakere i denne bransjen er dårlige og at lønna i mange tilfeller ligger godt under det som er fastsatt i tariffavtalen. Dette rammer utenlandske arbeidstakere hardest, fordi de ofte er i en mer sårbar situasjon og ikke alltid så godt kjent med sine rettigheter som arbeidstaker i Norge.
Bedre lønn – men flere konkurser?
3. Hva slags konsekvenser kan vi komme til å se i disse bransjene som følge av vedtaket – på kort og lang sikt?
– Høyst sannsynlig vil det bli et lønnshopp for mange arbeidstakere. Det blir enklere for arbeidsinnvandrere å vite hva man har krav på, og Arbeidstilsynet får mulighet til å kontrollere lønn i denne bransjen. I bygg, hvor det har vært en allmenngjort tariffavtale i mange år, har ordningen vist seg å dempe negative effekter av arbeidsinnvandring. På den andre siden kan man også risikere at noen bedrifter vil gå konkurs dersom de i dag driver med svært små overskudd.
4. Med unntak av renhold, var det lenge allmenngjøringsvedtak innen «tekniske» og gjerne mannstunge bransjer som dominerte. Etter godstransport på vei og turbusser blir dette det tredje vedtaket på rad som retter seg mot servicenæringen. Ser vi en dreining?
– Ja, det kan man si. Samtidig har renhold og hotell og restaurant i flere tiår vært beryktet fordi deler av disse bransjene har vært preget av svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Den utløsende faktoren er trolig at andelen østeuropeiske arbeidstakere i renhold og hotell og restaurant har økt i de siste årene. Allmenngjøringslovens formål er jo blant annet å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette bidrar også til en mer rettferdig konkurranse for de seriøse bedriftene.
5. Hvilke bransjer vil kunne stå som de neste på listen over kandidater for allmenngjøringsvedtak?
– Det har tidligere vært snakk om at anleggsbransjen bør allmenngjøres, men det har så langt ikke kommet noe krav om dette. Arbeidsmandsforbundet, som organiserer arbeidstakerne i anlegg, har uttrykt frykt for ikke å få gjennomslag for kravet. Bakgrunnen er strid om allmenngjøring av reise, kost, losji og skiftarbeid, noe som ville være svært viktig for anleggsbransjen. Det har også i lengre tid vært dokumentert grove tilfeller av underbetaling og dårlige vilkår for utenlandske arbeidstakere i bilpleiebransjen, uten at det har kommet krav om allmenngjøring.
Fakta: Ansatte innen overnatting, servering og catering
- Næringen «overnattings- og serveringsvirksomhet» omfatter alt fra ølkneiper til luksushotell.
- Det gjeldende tariffområdet som nå får pålagt minstelønn er ikke det samme som bransjekoden som Statistisk Sentralbyrå benytter, men denne kan gi en pekepinn for hva som menes med disse to bransjene: hotellvirksomhet, drift av vandrerhjem og ferieleiligheter, campingplasser (unntatt; ligger under Arbeidsmandsforbundet), turisthytter, restauranter, kantiner og catering og drift av barer/puber.
- Restauranter er her et vidt begrep som omfatter «restauranter, kafeterier, fastfoodrestauranter, bringing av pizza, spisesteder som leverer mat ut av huset, isbiler, mobile matboder og tilberedning av mat i markedsboder».
- Ifølge SSB-tall gjengitt i høringsbrevet, huser næringen totalt 94 000 sysselsatte. Servering sto for rundt 66 000 sysselsatte, overnatting for 28 000.
- Rundt 2 av 3 arbeidstakere har ikke tariffavtale.
- 44 prosent av de sysselsatte har utenlandsk bakgrunn. Dette er opp fra 28 prosent i 2008.
- Det er noe flere kvinner enn menn som arbeider innen servering, mens det innen overnatting er omtrent like mange av begge kjønn.
- Fafo undersøkte sist (deler av) næringen spesifikt i 2014. Rapporten Arbeidsforhold i utelivsbransjen gransket restauranter, kafeer, gatekjøkken, puber og barer. Her utgjør hyppige eierskifter, svart arbeid og konkursryttere et stort problem og medfører også tøffe arbeidsforhold for mange ansatte.
- Innen utelivet er nesten halvparten av de 50 000 sysselsatte under 25 år og en drøy tredjedel er ikke født i Norge. Andelen innvandrere i bransjen har blitt fordoblet fra 2001 til 2012. Det er knapt 30 prosent av de sysselsatte som har heltidsstilling.
- Serveringsbransjen sysselsetter også en stor andel av alle som har lavest lønn i arbeidsmarkedet: Nesten 1 av 3 over 30 år i denne bransjen befinner seg i gruppen «tiendedelen som tjener minst i hele arbeidsmarkedet».
Fakta: Allmenngjøring
- Ordning for å stagge useriøse aktører i å skape sosial dumping og konkurransevridning. EØS-medlemsskapet var utløsende for å innføre den.
- En egen nemnd – Tariffnemnda – kan bestemme at en bransje (evt. i et bestemt geografisk område) lider såpass med underbetaling at man må allmenngjøre tariffavtalen for de ansatte som jobber der.
- Per november 2017 er ni ulike bransjer vedtatt allmenngjort.
- I Norge har vi ingen generell minstelønn – det er opp til tariffavtaler å ordne dette i hver enkelt bransje. Allmenngjøring er slik sett et brudd på denne tradisjonen. Samtidig bidrar ordningen til å dempe behovet for en bredere lovpålagt minstelønn.
|