For å holde kontorer eller hjem pene og pyntelige leier mange mange bedrifter eller privatpersoner inn vaskehjelp. Renholderne som gjør jobben vil da i all hovedsak enten være ansatte i et firma eller selvstendig næringsdrivende.
Mange som leier inn renholdere kan da bevisst eller ubevisst ende med å påføre en annen type skitt på samfunnets overflater: sosial dumping, svart arbeid eller andre lovbrudd.
For å begrense disse utbredte problemene har man innført flere særegne regler og krav. Renholdsbransjen selv har størst ansvar, mens kundene har et ansvar for å kontrollere at ansvaret tas på alvor.
Kort oppsummert:
- Kun godkjente renholdere/renholdsvirksomheter skal kunne selge renholdstjenester
- Renholderne skal ha og bære synlige og gyldige HMS-kort
- Ansatte renholdere skal ikke lønnes dårligere enn satsen for allmenngjort minstelønn.
Hvem du representerer har likevel mye å si for hvilke krav som gjelder og hvilket ansvar du har etter loven. I denne artikkelen vil vi derfor forsøke å guide deg ut fra om du er privatkunde, bedriftskunde eller selv arbeider med renhold (klikk for snarvei):
Se eventuelt siste bolk for mer bakgrunn om renholdsbransjen.
I: Krav til privatkunder
Lite formelt ansvar – men innskjerping varslet
|
Privatpersoner har lenge kunnet toe sine hender når de kjøper renholdstjenester av lovbrytere. Mens bedrift-kjøp av renhold har vært underlagt en rekke krav og regler, har privatpersoner ikke hatt noe juridisk ansvar ved ulovligheter. Begrunnelsen for dette har gjerne vært at Arbeidstilsynet ikke kan føre tilsyn i folks hjem.
Men: Her er det varslet endringer (punkt 1).
1. NYTT KRAV: Må kjøpe av godkjente virksomheter
(trolig gjeldende fra 1. juli 2018) |
Regjeringen har varslet at de i sommer (trolig fra 1. juli) innfører krav også til privatpersoner om at de må sjekke at renholderen eller renholdsbedriften de bruker er godkjent av Arbeidstilsynet.
De konkrete endringene – og om det vil komme egne regler for tilsyn og straff – er i skrivende stund ennå ikke tilkjennegjort. Endringen ble varslet i en NRK-artikkel og debattert 25. mai. De nye reglene vil kunne komme raskt ved justering av dagens forskrift.
Endringen sånn den er skissert innebærer at du skal kontrollere dem du kjøper renholdstjenester av. Dette gjelder uansett om det er fra et stort aksjeselskap eller et enkeltpersonforetak.
Dette sjekker du enkelt i Arbeidstilsynets nettbaserte renholdsregister. Her vil virksomheten tydelig merkes enten som lovlig eller ulovlig å kjøpe tjenester av. Du kan også bruke registeret for å lete fram en hvilken som helst lovlig tilbyder i ditt område.
Fram til regelendringen trer i kraft, er det kun renholdsfirmaet som tilbyr tjenester uten å være godkjente som bryter loven. Du som kunde har intet medansvar. Andre forhold, som medansvar for skatteunndragelse, kan du imidlertid ende med å bli straffet for.
Pass også på:
- Om selskapet er registrert som «Godkjent uten ansatte» kan kun eier-personen selv utføre renholdstjenester. Vedkommende har ikke lov til å bruke ansatte for å gjøre jobben.
- Om virksomheten er «godkjent med ansatte» kan andre (ansatte) personer utføre renholdstjenestene, men disse skal da ha HMS-kort som bevis på lovlig tilknytting (se neste punkt).
Om du har et langvarig kundeforhold til ett firma over mange år, holder det ikke å sjekke dem én gang. De kan nemlig miste godkjenning. Firmaene må bekrefte godkjenningsretten årlig og gjenta søkeprosessen hvert tredje år.
Merk at register-kravet kun gjelder ved kjøp av renholdstjenester fra firma (inkludert fra selvstendig næringsdrivende). Om du som privatperson betaler den som gjør rent for deg også som privatperson (altså at vedkommende ikke fakturer via et firma), gjelder en del andre regler for skatt, dokumentasjon og annet ansvar, men du slipper kravet om godkjenning. Det er likevel en rekke regler for når dette er lov eller ikke under forenklet regelverk. Du har i disse tilfeller dessuten formelt sett et arbeidsgiveransvar. Som tommelfingerregel bør dette kun være en forenklende ordning mellom venner eller familie, ikke en måte å betale arbeidskraft for (eller aller minst: drive fordekt næringsvirksomhet).
2. Renholdere skal ha HMS-kort
(men privatkunder må ikke kontrollere) |
Renholdere som yter renholdstjenesten på vegne av et firma skal ha egne HMS-kort. Kortet legitimerer at firmaet og den enkelte renholder er godkjent av Arbeidstilsynet, og er med andre ord del av godkjenningsordningen. Privatkunder er ikke pålagt ansvar for å sjekke kortene, men å etterse dette kan være et viktig bidrag for å forhindre sosial dumping.
Ansvaret for HMS-kortet ligger på renholderen og virksomheten som tilbyr tjenesten. Kortet skal bæres godt synlig av alle ansatte eller utleide under renholdsoppdrag. Dette gjelder også for innehavere av enkeltpersonforetak som selger renholdstjenester.
Om de ikke bærer dette, eller det er ugyldig og skulle ha vært innlevert/makulert/fornyet, bryter de reglene. Som oppdragsgiver skal man på oppfordring kunne få sjekke kortet. Ved klare indikasjoner på regelbrudd skal Arbeidstilsynet og den ansattes arbeidsgiver varsles.
Følgende regler kan være greie å kjenne til:
- Både innehavere av enkeltpersonforetak og ansatte i renholdsfirma skal ha personlige HMS-kort under sine egne navn. Det enkelte kort kan ikke brukes av flere personer.
- Korten skal til enhver tid være tilgjengelige når renholderen er ute på oppdrag («skal bæres godt synlig»).
- HMS-kortet har en varighet på to år, og må da fornyes.
- Det er virksomheten som har ansvaret for kortet, og det er dennes eiendom – ikke den ansattes.
- Kortet gjelder ikke for oppdrag utenfor virksomheten, altså om det er i egen regi eller for et annet firma.
- Ved ansettelser i flere renholdsbedrifter skal den enkelte ha ett HMS-kort per ansettelse
Les mer hos Arbeidstilsynet og se eksempler på designene på hmskort.no.
Eksempler
Lovlig praksis:
- Du bruker renholdsfirmaet Frode Fille Renhold, et enkeltpersonforetak. Frode Fille selv utfører renholdet. Du sjekker at Frode Fille Renhold er godkjent av Arbeidstilsynet – personnavnet skal enten være i firmanavnet eller komme fram som innehaver à la «v/Frode Fille». Du ser også at han bærer gyldig HMS-kort, som han er pålagt å gjøre. Alt er i orden.
- Du bruker renholdsfirmaet Svisj Renhold AS. Sture Klut, en ansatt, utfører renholdet. Du sjekker at Svisj Renhold er godkjent av Arbeidstilsynet – og er godkjent med ansatte. Du sjekker også at Sture Klut bærer gyldig HMS-kort. Alt er i orden.
- Svisj Renhold sliter med sykemeldinger, og sender en renholder fra VikarVask. Også VikarVask er godkjent med ansatte og renholderen bærer gyldig HMS-kort.
- Du betaler ei niese for å vaske hos deg. Hun er skoleelev, det er ikke snakk om store summer (under 6000 kroner i året) og hun driver aldeles ikke med renhold som næring – dette er kun ment som hjelp og en liten biinntekt. Hun er ikke registrert av Arbeidstilsynet. Du betaler henne direkte, i henhold til kravene for forenklede ordningene som er lov for mindre beløp (Merk: underlagt egne krav for skatt, dokumentasjon og ansvar).
Ulovlig eller tvilsom praksis:
- Du bruker renholdsfirmaet LurenDrei AS. En av selskapets ansatte, Silje Spray, utfører renholdet hjemme hos deg. Om ett av følgende eksempler oppfylles, er det ugler i mosen:
A) LurenDrei er ikke er i registeret eller står som «ikke godkjent»
B) LurenDrei er godkjent uten ansatte og hovedperson i selskapet har et annet navn (for eksempel oppført som LurenDrei v/Samuel Schurk)
C) LurenDrei er godkjent med ansatte, men Silje Spray bærer ikke noe HMS-kort og blir svært unnvikende når du spør. Heller ikke arbeidsgiver Samuel Schurk har noen god forklaring.
D) LurenDrei er godkjent og Silje Spray har HMS-kort, men en dag dukker Willy Wask opp og sier at han vikarierer for henne. Willy Wask har ikke noe HMS-kort eller kan sannsynliggjøre at han har det, noe heller ikke Samuel Schurk kan gjøre rede for.
- Sture Skrubb banker på døra di og tilbyr seg å vaske hos deg, slik han gjør for flere i nabolaget. Han har alt utstyret med seg og kan trø til med en gang. Men han:
A) Kan ikke tilby noen dokumentasjon eller referanse til firma som du kan sjekke
B) Viser til et firma som ikke ligger i databasen eller ikke er godkjent av Arbeidstilynet
C) Har ikke HMS-kort / har et HMS-kort fra et firma, men ber om at betalingen går til ham selv eller et annet firma
|
3. Rett til minstelønn
(men uten formelt ansvar for privatkunden)
|
Ansatte renholdere har lovpålagt rett til en minstelønn per time. Dette er for å bekjempe sosial dumping og hindre at bedriftene som betaler ei lønn å leve av ikke skal bli utkonkurrert. I skrivende stund, mai 2018, er satsen på kroner 177,63 i timen for arbeidstakerne. I tillegg har de lovpålagt rett på kvelds/nattetillegg.
- Alle arbeidstakere skal ha en timelønn som er lik eller høyere enn minstelønn.
- En selvstendig næringsdrivende (innehaveren) kan som oppdragstaker ta mindre enn minstesatsene i honorar. Men ansatte i enkeltpersonforetaket skal ha minstelønn.
- Det er ikke lov å unndra seg arbeidsgiveransvar og minstelønn-krav ved å tvinge de som reellt sett egentlig er og forblir i et ansattelsesforhold over i enkeltpersonforetak.
Som privatkunde er du ikke pålagt noe ansvar for å etterse at dette skjer. Du har altså ikke informasjons- eller påseplikt. Når du betaler et firma har du i utgangspunktet heller ingen rett til innsyn i hvor mye av pengene du betaler som den ansatte får i timelønn. Også her er det selvsagt lov å spørre, men ellers må du stole på at firmaet holder seg til loven. For å sende klare signaler kan du likevel, som firmakunder gjerne gjør, eksplisitt i kontrakten dere inngår kreve at alt skal skje etter boka. Les mer om dette på Arbeidstilsynets temaside (egentlig for firmakunder).
Dersom du leier renholdstjenester fra et firma med ansatte og de krever 150 kroner timen i honorar er det altså helt klart minst ett lovbrudd på gang. Også 300 kroner framstår tvilsomt. Husk at det du betaler til et firma ikke bare skal dekke lønna til den ansatte, men også utgifter til administrasjon, personalkostnader, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, forsikringer, utstyr, transport – samt dekke reisetid. Hovedorganisasjonen Virke anbefaler at du ikke bør betale mindre enn 500 kroner i timen per ansatte som er i sving.
II: Krav til bedrifter som kjøper renholdstjenester
Skal informere om rettighter og påse at alt er i orden
|
Virksomheter som kjøper renholdstjenester kan ikke like lett toe sine hender dersom renholdstjenestene de benytter bryter med lov- og regelverk. Disse er nemlig av myndighetene pålagt et langt større ansvar for å kontrollere at alt går riktig for seg. Dersom din bedrift benytter seg av ikke-godkjente renholdstjenester kan både virksomheten din og enkeltpersoner straffes.
Legg likevel merke til at kravene vi skal gå gjennom ikke gjelder der virksomheten selv har ansatt renholderne – kun ved kjøp av renholdstjenester fra eksterne virksomheter.
| 1. Må benytte godkjente virksomheter |
Alle virksomheter som betaler andre for å gjøre rent hos seg skal etterse at bedriften som de bruker er godkjent av Arbeidstilsynet. Dette gjelder også om det er et enkeltpersonforetak.
Dette gjøres gjennom Arbeidstilsynets nettbaserte register.
Også her gjelder det å huske at:
- Om selskapet er registrert som «Godkjent uten ansatte» kan kun eier-personen selv utføre renholdstjenester. Vedkommende har ikke lov til å sende andre for å gjøre jobben.
- Om virksomheten er «godkjent med ansatte» kan alle firmaets korrekt registrerte ansatte utføre renholdstjenestene, men disse skal da ha HMS-kort som bevis på lovlig tilknytting (se neste punkt).
- Godkjenningen fra Arbeidstilsynet er ikke permanent, men kan trekkes tilbake.
Arbeidstilsynet anbefaler at bedriften som er kunde kontraktfester et krav om at de skal få beskjed ved endring av godkjenningsstatus eller ved bruk av (nye) underleverandører (se neste grå boks).
2. Bør/kan sjekke HMS-kort
|
Alle renholdere som utfører vaskingen, om det så er kortvarige eller faste oppdrag, skal bære HMS-kort. Dette skal bæres godt synlig.
Arbeidstilsynet anbefaler at man sjekker renholdernes HMS-kort minst en gang i året. Man bør også sjekke når det kommer nye renholdere inn eller det benyttes vikarer. Arbeidstilsynet har laget en egen sjekkliste.
- Både innehavere av enkeltpersonforetak og ansatte i renholdsfirma skal ha personlige HMS-kort under sine egne navn. Det enkelte kort kan ikke brukes av flere personer.
- Korten skal til enhver tid være tilgjengelige når renholderen er ute på oppdrag («skal bæres godt synlig»).
- HMS-kortet har en varighet på to år, og må da fornyes.
- Det er virksomheten som har ansvaret for kortet, og det er dennes eiendom – ikke den ansattes.
- Kortet gjelder ikke for oppdrag utenfor virksomheten, altså om det er i egen regi eller for et annet firma.
- Ved ansettelser i flere renholdsbedrifter skal den enkelte ha ett HMS-kort per ansettelse
Mangel på etterlevelse av kravene skal varsles til renholderens arbeidsgiver, om vedkommende har dette, og Arbeidstilsynet (eventuelt Petroleumstilsynet om innleie-virksomheten er i denne sektoren).
Også på dette punktet anbefaler Arbeidstilsynet at du spesifiserer kravet om gyldig kortbruk i kontrakten med dem du kjøper renholdstjenester av, og hvilke sanksjoner du har rett til å bruke.
3. Rett på minstelønn og god HMS – og plikt til å kontrollere («påse»)
|
Allmenngjøring av tariffavtale brukes når dårlige lønns- og arbeidsforhold er blitt et stort problem i en bestemt bransje. Myndighetene tvinger da alle til å måtte betale (minst) så-og-så-mange kroner i timelønn til arbeidstakerne – også om de ikke har tariffavtale.
Renhold er absolutt en bransje der dette har blitt sett på som nødvendig. I skrivende stund er den lovpålagte minstelønna kroner 177,63. I tillegg har man rett på mer om arbeidstida er ubekvem (sen kveld/natt).
Når virksomheten din kjøper renholdstjenester betaler dere selvsagt ikke selv lønn direkte til renholderne, men betaler renholdsfirmaet. Lønn er arbeidsgiveren i dette firmaet sitt ansvar. Du kan likevel ikke gjemme deg bak å «bare være kunde». Du er nemlig pålagt et ansvar for å kontrollere at alt går riktig for seg. Dette reguleres av «informasjonsplikt» og «påse-plikt».
Henholdsvis betyr dette at:
- Bestilleren (proffkunden) har plikt til å informere om hvilke rettigheter renholderne skal ha når man inngår avtaler med leverandører av renholdstjenester. Nærmere bestemt hvilke rettigheter allmenngjøringsvedtaket gir når det gjelder lønn og andre vilkår.
- Etter kontraktinngåelse skal bedriftskunder ha systemer og rutiner for å påse at lønns- og arbeidsforholdene til alle renholderne som utfører tjenestene hos dem faktisk oppfyller forskriften for allmenngjøringen
- Etter loven har imidlertid proff-kunden (bestilleren) ingen rett til å drive kontroll av renholdsbedriften de bruker. Denne retten må de i så fall kontraktfeste, noe som er anbefalt (se neste boks).
- I samarbeid med renholdsbedriften er du også etter arbeidsmiljølovens paragraf 2-2 pålagt å sikre den innleide renholderen et forsvarlig arbeidsmiljø.
- Innlede renholdere fra bemanningsforetak skal dessuten likebehandles under det såkalte vikarbyrådirektivet.
Forbrytelse og straff – og anbefalt kontrakt
Bestilleren av renholdstjenester har altså en plikt til å unngå brudd på allmenngjøring-forskriften og eventuelt følge dette opp, om nødvendig ved å koble inn Arbeidstilsynet.
Tross tiltakene, gir lovverket proff-kunden et begrenset spillerom for å kontrollere og «straffe» tilbyderen ved avvik. Arbeidstilsynet anbefaler derfor at man i kontrakten om kjøp av renholdstjenester skal sette krav om at lover og forskrifter skal følges til punkt og prikke, at dette skal være kontrollérbart og at man som kunde får rett til sanksjoner om så ikke er tilfelle. HMS-kort, minstelønn, plikt til dokumentasjon av lønnsforhold og varsling ved endring av status som godkjent renholdsbedrift nevnes da som noe bør løftes fram. Hovedorganisasjonen Virke anbefaler å bruke Standard Norges kontraktmal (betalingstjeneste).
Dersom bruddene på allmenngjøring-forskriften vedvarer, har Arbeidstilsynet mulighet til å ilegge både bestiller og tilbyder pålegg, tvangsmulkt eller beordre stans av virksomhetene.
|
III: Krav til renholderne og renholdbransjen selv
|
Renholderne og deres firma har en rekke særegne krav de må oppfylle. Dette kommer selvsagt i tillegg til ordinære krav om næringsvirksomhet og arbeidsforhold.
| 1. ALLE: Må være godkjente eller under godkjenning |
Godkjenningsordningen ble innført i 2012 og har siden blitt skjerpet inn.
Alle som selger renholdstjenester krever status som godkjent av Arbeidstilsynet. Det er ulovlig å selge renholdstjenester uten slik godkjenning. Kravet er forankret i en egen forskrift.
Kravet gjelder både renholdbedrifter med ansatte og selvstendig næringsdrivende. De blir da oppført i et eget søkbart register.
Etter godkjenning må man hvert år sende inn en bekreftelse på at man fremdeles oppfyller vilkårene. I tillegg må man hvert tredje år sende inn dokumentasjon for å underbygge dette.
Dersom man utfører renhold i egen virksomhet (er ansatt der man utfører arbeidet) er det ikke krav om godkjenning.
|
Generelle krav til godkjenning
For alle må en del generelle krav til forretningsdrift og selskapsstruktur være oppfylt. Foretaket må være korrekt oppført i enhetsregisteret, foretaksregisteret, merverdiavgiftregisteret og arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret. Vikarbyrå må dessuten være oppført i Arbeidstilsynets database over bemanningsforetak.
Dersom utenlandske arbeidstakere er involvert, kreves det også dokumentasjon av at man oppfyller rapporteringskravene til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Dersom den utenlandske arbeidstakeren er fra utenfor EØS-sonen kreves også gyldig oppholdstillatelse.
|
| 2. ANSATTE? Ytterligere krav for godkjenning |
Det gjelder ulike krav for foretak med og foretak uten ansatte.
Dersom man har ansatte, må man i tillegg til kravene ovenfor dokumentere at man har følgende på det rene:
- godkjent bedriftshelsetjeneste
- vernetjeneste (verneombud)
- skriftlige arbeidsavtaler
- oppfylle vilkårene i forskrift om allmenngjøring av tariffavtalen i renhold (minstestandarder for lønn)
- en ordning som sikrer arbeidstakerne økonomisk kompensasjon ved yrkesskade
Selvstendig næringsdrivende uten ansatte må altså ikke oppfylle disse kravene for å søke, men må like fullt være godkjent for å selge renholdstjenester.
Godkjenning innebærer som nevnt at alle renholdere skal ha egne HMS-kort. Disse skal bæres av renholderne som dokumentasjon på godkjent-statusen når de er på arbeid. Også renholdere som opererer som selvstendig næringsdrivende må være godkjente og bære HMS-kort.
For arbeidsgiver i renholdsfirmaet følger det en rekke krav:
- Sikre at alle som utfører renhold for firmaet skal ha personlige HMS-kort under sine egne navn.
- Det enkelte kort kan ikke brukes av flere personer og kortet kan ikke gjelde andre arbeidsforhold (for eksempel om renholderen er ansatt flere steder må vedkommende ha flere HMS-kort).
- Må undersøke arbeidstakers identitet før innsending av søknad og legge ved personopplysningen i søknaden. Arbeidstakeren må være registrert i nødvendige registre.
- HMS-kortene er renholdsfirmaets ansvar og eiendom. Kortene må administreres på korrekt måte for å forhindre misbruk. De skal leveres inn dersom ansatte slutter eller godkjenningen ryker.
- HMS-kortet har en varighet på to år, og må da fornyes.
- Korten skal til enhver tid være tilgjengelige når renholderen er ute på oppdrag («skal bæres godt synlig»)
Man har selvsagt også et mer generelt og bredere HMS-ansvar overfor sine ansatte etter arbeidsmiljøloven.
4. Forbudt å lønne dårligere enn tarifflønn
|
Tariffnemndas vedtak om å allmenngjøre enkelte punkt i tariffavtalen for renholdere ble gjeldende fra og med høsten 2011. Dette innebar at enkelte lønn- og arbeidsvilkår er bindende for alle renholdere – også dem som jobber i bedrifter som ikke har tariffavtale.
Allmenngjøringsvedtak innebærer at de finnes en lovfestet minstelønn. I skrivende stund (satsen vil snart oppjusteres) har man ikke lov til å lønne en renholder over 18 år lavere enn 177,63 kroner timen. Dette er absolutte minstestandard – bedre lønn er selvsagt lov.
Allmenngjorte lønnssatser er dessuten en betingelse for å være godkjent renholdstilbyder. Dersom tilsyn viser at de ikke følger disse satsene kan man miste godkjenningen.
Dersom et renholdfirma bruker en underleverandør har de påse-plikt overfor disse renholderne. Firmaet har da også et solidaransvar, som innebærer at de kan bli pålagt å betale ut manglende lønn (målt mot allmenngjøringsvedtaket) dersom underleverandøren svikter på dette området.
Bakgrunn: Flere tiår med lovbrudd
Renholdsbransjen har helt siden 1970-tallet vært en bransje som har vakt bekymring i Norge. Dårlige arbeidsforhold og lønnsnivå, samt brudd på arbeidsmiljøloven, har rammet renholderne selv. I tillegg har det forekommet hyppige brudd på lover og regler for skatt og forretningsdrift som får følge for skattetilgang og arbeidsmarkedet som helhet.
I løpet av de siste tiår har bransjen i økende grad blitt et viktig arbeidsmarked for innvandrere. Etter EUs østutvidelse har arbeidstakere fra Polen, Litauen og andre ferske medlemsstater blitt mer vanlig. Gruppene er sårbare for å bli utnyttet. Mange har manglende norskkunnskaper, liten kjennskap til norske lover og regler, egne rettigheter og/eller de har en svak tilknytting til arbeidsmarkedet.
Selv om flere tiltak har vært foreslått, var det først fra og med 2011 at disse ble konkretisert og innført. Et eget bransjeprogram for renhold ble lansert, i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.
Tiltakene som ble innført ble i større grad preget av pålegg («harde» tiltak) framfor frivillighet («myke tiltak»). Dette åpnet også for sanksjoner overfor dem som brøt med påleggene.
Derfor har da også myndighetene, i samarbeid med arbeidslivets parter, skjerpet kravene både til renholdbransjen og deres kunder. Mye av dette tok form i årene 2010–12. I 2017 ble godkjenningsordningen noe strammet inn og i 2018 er det varslet at det også kommer krav til privatkundene om å etterse at renholderne de forholder seg til følger godkjenningsordningen.
Andre ferske artikler om renhold: