Det siste tiåret har det kommet svært mange arbeidsinnvandrere til Norge. I 2015 var det 175 000 personer fra land i Øst-Europa som hadde bosatt seg i Norge. I 2003 var det til sammenlikning bare drøye 6000 østeuropeere som bodde her i landet.
Les også: Arbeidsinnvandring i tall (arbeidslivet.no, september 2015).
Innvandrerne har stått for hele veksten i sysselsettingen siden 2007. Blant resten av befolkningen har yrkesdeltakelsen blitt redusert med ca. ett prosentpoeng når det justeres for konjunkturer og alderssammensetning. Ett eksempel på dette: I industrien har nedgangen i sysselsettingen blant ikke-innvandrere bidratt til å redusere sysselsettingen med 14 prosent i perioden 2008-2014. Samtidig har økt sysselsetting blant innvandrerne bidratt til en sysselsettingsvekst på 5 prosent. Samlet nedgang har altså vært på 9 prosentpoeng.
Tilbudssjokk og lavere lønnsvekst
Innvandringen har ført til det som forskerne kaller «tilbudssjokk i deler av arbeidsmarkedet». Lavere lønnsvekst, spesielt i bygg, er én av konsekvensene. Det betyr ikke dårligere lønn for dem som allerede er i bransjen, men at veksten har vært lavere enn den kunne ha vært. En viktig forklaring er at innvandrere har blitt ansatt på dårligere lønninger enn det nordmenn ville ha fått i tilsvarende jobber.
Ett sentralt spørsmål er dermed hva slags virkning allmenngjøring av tariffavtaler har hatt i denne sammenhengen.
Allmengjøring demper konsekvensene
Forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse, Fafo og Statistisk sentralbyrå har undersøkt virkningene av allmenngjøring i bygg, verftsindustri, renhold og jordbruk. Effekten har vært størst i bygg. I utgangspunktet – uten allmenngjøring - har arbeidsinnvandringen redusert lønnsveksten i bygg og anlegg med 19 prosent fra 2004 til 2014. Med allmenngjøring er reduksjonen i lønnsveksten på 12 prosent. Allmenngjøring har med andre ord dempet konsekvensene, men har ikke fullt ut kompensert for virkningene som innvandringen har hatt for lønnsutviklingen. Det er verd å merke seg at anlegg ikke er omfattet av en allmenngjort tariffavtale.
De innsparte lønnskostnadene i bygg og anlegg har i stor grad kommet kundene til gode.
Når det gjelder jordbruk og verftsindustri har ikke forskerne klart å finne tilsvarende effekter.
| Utstasjonerte arbeidstakere (utenlandske arbeidstakere på midlertidig oppdrag i Norge) og innleide arbeidstakere er ikke omfattet av undersøkelsen. |
Les hele rapporten her: Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler
Usikkerhet i renhold
Forskerne undersøker perioden fra 2004 til og med 2012, som er det siste året som er gjort tilgjengelig for forskningsformål. Renholdsoverenskomsten ble allmenngjort seint på året i 2011. Det betyr at resultatene for renhold er usikre. Men de tallene som foreligger viser at allmenngjøring har hatt en virkning også her, ved at den nesten har kompensert for lavere lønnsutvikling og pris, og fall i produktiviteten.
I renhold befinner flertallet av alle arbeidstakergrupper seg rundt minstelønnssatsen i avtalen.
Om prosjektet:
Det er Senter for lønnsdannelse som har utgitt rapporten Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler. Det er Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo som har etablert senteret. I dette prosjektet har Statistisk sentralbyrå også vært med. Oppdragsgiver er Arbeids- og sosialdepartementet, og prosjektleder har vært Roger Bjørnstad fra Samfunnsøkonomisk analyse.
Prosjektet har blitt gjennomført på følgende måte: 1) en gjennomgang av lønnsutviklingen ifølge SSBs lønnsstatistikk. 2)En statistisk analyse av betydningen av allmenngjøring på lønn (lønnsstatistikken) og sysselsettingen (foretaksstatistikk). 3) En statistisk analyse på næringstall for å beregne effekten av innvandringen og allmenngjøringen på lønn, pris og produktivitet.
|
Virkningen av allmenngjøring er størst for personer som var uorganiserte og som jobbet i virksomheter uten tariffavtale (virksomheter uten avtalefestet pensjon (AFP)). En del lavtlønte har også blitt løftet over den lovfestede minstesatsen i avtalene.
Dårligere produktivitet
Arbeidsinnvandringen har også ført til lavere produktivitet. Igjen er det bygg og anlegg som peker seg ut. I utgangspunktet har det vært et fall i produktiviteten på 25 prosent. Når man regner inn effekten av allmenngjøring (for bygg), reduseres dette til 11 prosent. Allmenngjøring har altså igjen dempet en negativ utvikling, men har ikke klart å kompensere fullt ut.
Nedgangen i produktivitet kan skyldes at arbeidsinnvandrerne er mindre produktive. En annen forklaring er at innvandringen har ført til dårligere samordning og arbeidsorganisering på arbeidsplassene.
Produktiviteten har blitt ytterligere svekket ved at bedriftene har ansatt flere mennesker i stedet for å investere i kapital og teknologi. For å opprettholde produksjonen har flere ansatte kompesert for nedgangen i produktiviteten, og næringen har dermed blitt mer arbeidskraftintensiv.
Lønnsforskjellene øker
Lønnsforskjellene har økt kraftig i den undersøkte perioden, særlig i bygg. Her har gapet mellom de lavest og høyest lønte blitt doblet. Årsaken er at det store flertallet av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa ikke får mer enn den allmenngjorte minstesatsen. Norske arbeidstakere fordeler seg derimot oppover på lønnsstigen.
Les også: Allmenngjøring: tarifflønn til alle (arbeidslivet, februar 2015).