Andelen av yrkesaktive som er fagorganiserte utgjør den såkalte organisasjonsgraden. Med andre ord beskriver denne forholdet mellom antall organiserte og antall organiserbare (yrkesaktive lønnstakere).

Det er flere måter å finne organisasjonsgraden på. Den kan måles ved hjelp av registerbaserte tall – opplysninger fra organisasjonene – og ved spørreundersøkelser.

For å beskrive organisasjonsgraden over tid, og for å sammenlikne Norge med andre land, brukes tall fra registre.

Arbeidstakerorganisasjonene rapporterer inn medlemstall til Statistisk sentralbyrå (SSB). I organisasjonene er det også medlemmer som ikke er yrkesaktive, som for eksempel pensjonister og studentmedlemmer.

Det er laget kriterier for hvordan tallene skal bearbeides, slik at bare de yrkesaktive telles.

• Les også: Arbeidsgivernes medlemstall og organisasjonsgrad

Utviklingen siden 2009

Den norske organisasjonsgraden var på det høyeste rundt 1990 (se figuren ovenfor eller en forstørret versjon).

Målt mot 2009 har likevel ikke organisasjonsgraden endret seg i sum. Fordelingen mellom hovedorganisasjonene har likevel forskjøvet seg noe. LO og YS har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon.

Tabell 2: Organisasjonsgrad fordelt etter hovedorganisasjon, 2009 og 2019

Kilde: Fafo

I antall fordelte medlemmene seg som følger ved inngangen til 2020:

Tabell 1: Antall medlemmer i hovedorganisasjonene (årsskiftet 2019/2020).

Kilde: SSB, tall fra organisasjonene og beregninger fra Fafo.

Styrkeforholdet mellom LO-forbundene og forbund utenfor LO er altså om lag 50–50: knappe halvparten av de fagorganiserte er i LO, mens den andre halvparten er utenfor.

Ifølge AKU-tall (se notat for 2018/2019), er LO den dominerende organisasjonen i privat sektor. I offentlig sektor er LO og Unio størst.

Store forskjeller mellom privat og offentlig

Organisasjonsgraden undersøkes også ved hjelp av spørreundersøkelser. Her får vi vite mer om hvordan dette ser ut i ulike sektorer og bransjer.

FLERE TALL? Funnene gjengitt her er i all hovedsak fra Nergaards 2020-notat «Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2018/2019» som fritt kan leses på Fafo.no: Til notatet-side / Rett til notatet (PDF).

Det er for eksempel stor forskjell på privat og offentlig sektor. I offentlig sektor er 80 prosent av arbeidstakerne organisert, mens andelen i privat sektor er på 38 prosent (2017).

• Les mer: Hvem er organisert hvor?

Norden leder an

Det er store forskjeller mellom land i andel organiserte lønnstakere. Den aller høyeste organisasjonsgraden finner vi i Norden. Bortsett fra de nordiske landene, er det bare Belgia som har en organisasjonsgrad på 50 prosent eller mer.

Finland, Sverige, Danmark og Belgia har en ordning der arbeidsledighetstrygden er (eller har vært) knyttet til medlemskap i en fagforeningsdrevet a-kasse. Ordningen med a-kasser er vanligvis den viktigste forklaringen på den særlig høye organisasjonsgraden i våre nordiske naboland. I Norge har vi i mange år hatt en statlig arbeidsledighetstrygd. Dette forklarer at det er færre organiserte her enn i de nordiske nabolandene.

I den andre enden av skalaen, er det mange land som har en organisasjonsgrad på rundt 20 prosent eller lavere. Dette gjelder store, europeiske land som Tyskland, Spania og Frankrike. Sistnevnte har under 10 prosent organiserte arbeidstakere.

Organisasjonsgrad blant arbeidstakerne i utvalgte land 2018. (Polen, Portugal og Hellas 2016)

Forstørret versjon

Det er OECD (Organisasjonen for samarbeid og utvikling) som har beregnet tallene i de landene som er med i figuren vist ovenfor. Tallene for Norge, slik OECD beregner dem, ligger litt høyere enn det Fafo beregner.

• Les også: Hvem er organisert – og hvor?
• Les også: Arbeidsgivernes medlemstall og organisasjonsgrad

• TEMA: Organisering og tariffdekning