• I 2014, noe tid etter at opprinnelig artikkelen ble skrevet, rapporterte flere medier om at veksten i de gule fagforeningene hadde stoppet opp, mens de tradisjonelle fagforbundene fortsatt mistet medlemmer. Konkurransen er med andre ord vedvarende.

I likhet med i andre nordiske land, har de største danske fagforbundene mistet en stor andel medlemmer de siste femten årene.

Men i motsetning til i nabolandene, har denne lekkasjen fortsatt også etter 2008. I Danmark har organiseringen blant arbeidstakerne falt ytterligere 3 prosentpoeng.

Gul framvekst

En sentral årsak er framveksten av såkalte gule fagforeninger (se fakta). Dette er fagforeninger som gir tilgang til arbeidsledighetsforsikring, men som ellers er motstandere av streik, tariffavtaler og forbundsallianser à la LO. De har heller ikke et tillitvalgtsystem.

Rundt 10 prosent av danske arbeidstakere er nå medlemmer av gule fagforeninger, ifølge senterleder Søren Kaj Andersen ved Forskningscenter for Arbejdsmarkeds- og Organisationsstudier (FAOS). Han deltar i forskningsgruppen NordMod 2030.

Årsaken til framveksten kan man finne et symbol på i en nettportal for «Find en billig fagforening», med rangeringer av pris, tilfredshet og så videre.

– Ifølge surveys sier flesteparten av medlemmene i gule fagforeninger at prisen var avgjørende. Mange går for de billigste alternativene, forteller Andersen til Arbeidslivet.no.

Konkurranse om pris

I Danmark er det fagforeningene som råder over arbeidsledighetsfondene (A-kassene). En lovendring i 2002 gjorde at de tradisjonelle fagforeningene mistet eneretten til å kunne styre slike fond.

– Plutselig ble det rom for at andre aktører kunne opprette arbeidsledighetsfond. De såkalte kristne fagforbundene utnyttet dette, forteller Andersen.

Problemet for den tradisjonelle fagbevegelsen er at de ikke er konkurransedyktige på pris. Det å framforhandle og åvokte tariffavtaler setter preg på budsjettene.

MER OM DANMARK: Mer informasjon om Danmark og den danske fagbevegelsens historie finner du i NordMod-rapporten Reformernes tid (2014), skrevet av Lisbeth Pedersen og Søren Kaj Andersen.

Ifølge Andersen vil imidlertid de gule fagforeningenes medlemmer kunne betraktes som gratispassasjerer. 71 prosent av privat sektor er dekket av tariffavtaler.

«Gule» fagorganiserte vil dermed som regel være dekket av en tariffavtale, uten selv å måtte yte indirekte økonomiske bidrag. 

Sterk vekst blant «svake»

Trenden begrenser seg i stor grad til enkelte sektorer. Blant høyt utdannede, blant annet advokater, leger og ingeniører, vedblir andelen medlemmer i «tradisjonelle» fagforeninger å være stor.

Den gule medlemsveksten begrenser seg først og fremst til privat servicesektor, og da spesielt varehandelen. Generelt er det unge og/eller personer i lavinntektsgrupper som dominerer på medlemslistene.

Med andre ord er det blant grupper som allerede er mest utsatte at den tradisjonelle fagbevegelsen mister medlemmer.

– Disse mangler allerede mye av den beskyttelsen som høyt utdannede har. Samtidig bidrar spesielt østeuropeiske arbeidsinnvandrere til å presse lønningene. Alt dette legger til rette for økende sosial dumping, forteller Lisbeth Pedersen, Nordmod-deltaker og avdelingsleder ved Det nationale forskningscenter for velfærd.

Tariff-effekt

At de gule fagforeningenes framvekst bidrar til å svekke maktfordelingen i det tradisjonelle systemet med partsbestemte overenskomster synes klart.

– For eksempel kan streiketrusselen bli svekket dersom en større andel av medarbeiderne er «gule». Da kan det meget vel bli uklart om alle medarbeiderne vil støtte opp om streiken, forteller Søren Kaj Andersen.

– Vi har også allerede kunnet konstatere at LO-fagbevegelsens tillitsvalgte i virksomhetene blir utfordret av å skulle representere «gule». Det kan skape konflikter i mellom de ansatte og svekke de tillitsvalgtes posisjon overfor ledelsen, legger han til.

Under sitt Nordmod-innlegg, pekte FASO-lederen imidlertid på at tariffavtale-systemet paradoksalt kan sies å ha styrket seg på kort sikt. Men da av andre årsaker: Mens det blir færre fagorganiserte, er andelen organiserte arbeidsgivere i privat sektor i vekst.

Trolig er dette begrunnet med ønske om større politisk innflytelse, men bidrar samtidig til at de kollektive avtalene blir gjort til standard i flere bedrifter.

Fredet konkurranse?

I likhet med enkelte spaltinger i forbundssystemet i Norge, har den gule framveksten en viss ideologisk overbygning. Den danske fagbevegelsens tradisjonelle bånd til det norske Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokratiet (S) har blitt brukt som et argument for å innføre og å opprettholde konkurranse.

Enkelte sosialdemokrater har uttalt seg i favør om gjeninnføring av en form for favorisering av det danske LO-systemet, men så langt uten gjennomslag.

Debatten om politikernes mulighet til å støtte LO-fagbevægelsen har først og fremst vært rettet mot spørsmålet om fradrag for fagforeningsmedlemskap, forteller Andersen.

– Den borgerlig ledede regjering reduserte fradraget i 2010, noe som indirekte rammet de «dyre» overenskomst-bærende LO-fagforbund. Hittil har dog ikke den nye regjeringen  villet rulle tilbake reduksjonen.

OPPDATERING: Helle Thorning-Schmidts regjering endte med å fordoble fradraget i 2014. Avgjørelsen er langt fra fredet. I valgkampen opp mot 2015-valget tok en Venstre-representant til orde for at fagforeningene måtte senke kontingentene om ikke skattefradraget skulle senkes igjen dersom de får regjeringsmakten.

• TEMA: Den nordiske modellen

Gå til: Toppen av artikkelen

Fakta om «gule» fagforeninger og fagforbund

• Kalles også kristne fagforeninger, siden Kristelig Fagforening (Krifa) har vært en sentral premissleverandør.
• Er frittstående fagforeninger/-forbund. Inngår med andre ord ikke i større allianser, à la LO. Kan ha en svært broket medlemsmasse, med arbeidstakere fra et bredt spekter av yrker eller fag.
• Har ofte langt lavere kontingenter enn tradisjonelle fagforeninger/-forbund. Er i all hovedsak motstandere av bruk av streik og tariffavtaler, til fordel for forhandlinger og bruk av voldgift. Er ikke lokalt representert i form av tillitsvalgte.
• Kritikere mener det er mer snakk om forsikringsselskaper enn egentlige fagforeninger. 
• Har hatt en sterk vekst i medlemsmassen siden årtusenskiftet, på bekostning av blant annet dansk LO. Har rundt en tiendedel av danske arbeidstakere som medlemmer.
• Sentralt i framveksten står en lovendring i 2002. Her ble kravet om at A-kassene – dagpengeordningene som i Danmark administreres av fagforbundene – skulle være begrenset til ett bestemt yrke eller fag fjernet. Medvirkende er også at det årlige fratrekket for fagforeningskontingenter ble redusert i 2010.
• Betegnelsen «gul» kan komme fra fransk, hvor fargen også brukes om streikebrytere. Enkelte kritikere mener også de burde kalles «blå» fagforeninger, da de mener de i det store og hele pleier arbeidsgivernes interesser.
• Dansk LO har kjørt en kampanje hvor de argumenterer for at gule fagforbund er snyltere på kollektive avtaler som den tradisjonelle fagbevegelsen kjemper fram. Tradisjonelle fagforeninger har også krevet at de «gule» skal måtte betale en viss sum for de overenskomster som deres medlemmer også får fordeler av.
• Gule fagforbund synes også å være mindre villige til å gå til retten.  Fra mai 2011 til juni 2012 var kun ett gult fagforbund representert i Danmarks to høyeste rettsinstanser, blant 45 saker hvor alle fagforeninger var involvert. Gule fagforeninger representerer riktignok en mindre andel av arbeidstakerne.
• Danmarks største og eldste gule fagforening er Kristelig Fagforening. Frie Funktionærer, Business Danmark, Det Faglige Hus og Danmarks Frie Fagforening er eksempler på andre.
• I likhet med i Norge, står også i Danmark enkelte fagforbund utenfor forbundsallianser uten at disse deler flere kjennetegn med gule fagforeninger. Dansk Journalistforbund og Ingeniørforeningen i Danmark er to eksempler på dette.

Kilder: Dansk Wikipedia, Den Store Danske, Videnskap.dk: «Hvilken fagforening passer til dig?», Fafo-notatet Fagorganisering i Norden (les mer her), Fri Fagbevegelse: Dansk ungdom velger gult (ikke lenger på nett), Fagbladet3f: «Gule fagforbund er sjældne gæster i retten».