På 70-tallet skjedde det mye i de europeiske landene når det gjaldt ansattes representasjon i selskapers styrende organer. Så også i Norge.

Likevel var det bare her vi innførte prinsippet om bedriftsforsamling. Dette kom på plass samtidig som styrerepresentasjon, i 1972.

• Fakta: Hva er en bedriftsforsamling?
  

Ifølge Fafo-forsker Inger Marie Hagen innebar det langt på vei at en overgangsordning ble innført på samme tid som det den skulle fungere som en overgang til.

– Motivasjonen for å innføre krav om bedriftsforsamlinger var i utgangspunktet en blanding av hensynet til samfunnsdemokrati og tanken om at forsamlingene skulle fungere som et læringssted for de ansatte fram til de fikk rett til representasjon i styrene. Men blant annet på grunn av politisk spill, endte man opp med å få på plass begge deler på samme tid, fortalte hun på et frokostmøte 26. februar.

FAFO-FORSKER Inger Marie Hagen under notat-lanseringen. Representanter fra LO og Verdipapirfondenes forening bidro med kommentarer (Utsnitt: klikk for full størrelse)

Eierne: – Irrelevant

Tross over førti års fartstid, har det knapt vært forsket på temaet bedriftsforsamlinger.

Hagens ferske Fafo-notat Bedriftsforsamlingen – pleie eller plikt?, som ble lansert under frokostmøtet, foretar derfor et sjeldent blikk på denne ordningen.

Notatet er først og fremst skrevet fra et eierperspektiv. Ifølge Hagen opplever mange på denne siden at bedriftsforsamlingene er mer eller mindre irrelevante og «alltid til feil tid, på feil sted».

Begrunnelser for endringer eller fjerning er blant annet:

• Kompliserer selskapets styringsorganer
• Ingen dyr ordning, men krever likevel tid og oppmerksomhet fra ledelsen
• Eierdialogen skjer gjennom andre kanaler
• Liten eller ingen betydning for beslutninger
• Til feil tid, på feil sted, når det gjelder beslutningsprosesser
• Basert på et feil forhold mellom ansvar og innflytelse

Makta ved styrebordet

Bedriftsforsamlinger har bare i noen enkeltstående tilfeller maktet å stoppe eller snu store strategiske skifter i et selskap, ifølge Hagens gjennomgang.

Den potensielle makta som ligger i forsamlingen blir svært sjeldent realisert. Kampen tas heller i styrene.

– Bedriftsforsamlingen er ingen reell hindring for at eierne skal kunne utøve makt. De får det uansett som de vil, sa Hagen.

Samtidig er det bred støtte for at de ansatte skal være representert i selskapenes styrer.

– Det at ansatte er representert her er en helt naturlig ting også for de mest hardbarka investorene. Man må lete lenge for å finne noen motstandere mot dette prinsippet, understreket hun.

Fakta: Hva er en bedrifsforsamling
Les også: Utenlandsk eierskap negativt for medbestemmelse
Les også: Bedriftsdemokratiets tilstand
Alt om: Bedriftsdemokrati

Til toppen

Les hele notatet gratis her
Inger Marie Hagen:
	Bedriftsforsamlingen – pleie eller plikt? (Fafo-notat 2014:03)