Over 10 år har gått siden vi i Norge hadde en grundig kartlegging av kårene for medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidsliv. Nå har Fafo foretatt en ny bred gjennomgang som presenteres i en hovedrapport og fire notater.

Blant de mange spørsmålene som stilles i rapporten er også spørsmål om arbeidshverdagen har endret seg for norske arbeidstakere.

Med unntak av for økt arbeidstempo, oppgir den største gruppen stabilitet. En betydelig andel av arbeidstakerne i Fafos spørreundersøkelse – mellom en tredjedel og halvparten – oppgir likevel at arbeidshverdagen har strammet seg til de siste tre årene.

Generelt ser det altså ut som at arbeidstempoet har tiltatt, økonomiske resultatkrav har økt, og det samme har tidsfrister og ansvar, slik respondentene har opplevd det.

Vurdering av ulike sider av arbeidsforholdet i dag, sammenliknet med tre år tilbake i tid, fordelt på sektorer.
Andelen som sier at dette har økt. Prosent.

Det er også sammenheng mellom de ulike svarene. De som svarer at arbeidstempoet har økt, er mer tilbøyelige til å svare at de økonomiske resultatkravene, overholdelse av tidsfrister og ansvar i jobben har økt (og motsatt).

Hett i helseforetakene

Svarene i figuren kan altså tolkes i retning av en intensivering av arbeidet, særlig blant arbeidstakere i helseforetakene. Her svarer drøye seks av ti at arbeidstempoet har tiltatt.

Videre ser vi at 44 prosent av ansatte i helseforetakene svarer at de økonomiske resultatkravene har økt, men her får de tett følge av arbeidstakerne i privat sektor.

Arbeidstakere i helseforetak er også de som, sammen med statlig ansatte, svarer at krav om overholdelse av tidsfrister har tiltatt.

Mer ansvar – mer autonomi?

Økte krav trenger ikke nødvendigvis være negativt. Det kommer blant annet an på graden av kontroll eller mulighetene for å påvirke situasjonen. Et sentralt spørsmål er derfor om det er en sammenheng mellom økte krav og vurdering av egen innflytelse.

Som vi ser i figuren, har også rommet for egne beslutninger økt – men mindre enn de øvrige kategoriene.

Fafo har i sine undersøkelser spurt arbeidstakerne om hvordan de vil vurdere sin egen innflytelse over hvordan arbeidsoppgavene skal løses, og rekkefølgen på arbeidsoppgavene. De som svarer at rommet for egne beslutninger har økt, svarer ikke overraskende at de har en stor grad av innflytelse over dette.

De som eksempelvis svarer at kravene om overholdelse av tidsfrister og arbeidstempoet har økt, vurderer på den annen side sin innflytelse som lavere enn andre.

LESE HELE? Digital versjon av rapporten artikkelen bygger på kan fritt leses fra rapporten-siden (pdf). Se også tilknyttede  publikasjoner på prosjektsiden.

Derimot er det, interessant nok, kun en svak sammenheng mellom de som svarer at ansvaret i jobben har økt, og økt innflytelse. Dette indikerer at økt ansvar ikke nødvendigvis etterfølges av økt innflytelse.

Ser vi på andelen som svarer at rommet for egne beslutninger har avtatt (ikke vist i figuren), er det kun små forskjeller mellom arbeidstakere i ulike sektorer, og andelene varierer fra 11 til 13 prosent.

6 av 10 kan bestemme mye selv

Ansattes vurderinger av mulighetene for selv å bestemme jobbutførsel og arbeidsoppgaver karakteriseres likevel som stabilt i det norske arbeidslivet sett under ett, men med en svak nedgang siden 2006. Sistnevnte gjelder først og fremst i offentlig sektor.

I 2019 svarer totalt 6 av 10 at de i svært høy eller høy grad kan bestemme hvordan de skal gjøre arbeidet, mens mulighetene for å påvirke beslutninger som er viktige i arbeidet, vurderes noe lavere.

• Hovedartikkelen om funnene i rapporten: Stabile kår for demokrati på arbeidsplassen
• Les også om rapporten: Undersøkelse: Mer toppstyrt og byråkratisk ledelse
• Juss og bakgrunn fra rapporten: Slik skal de ansatte ha et ord med i laget
• Les også artikler hvor Inger Marie Hagen skriver om om styrerepresentasjon i henholdsvis privat og offentlig sektor:

• ALT OM: Bedriftsdemokrati