I fjor høst steg antallet permitterte bratt. Fra juli til desember ble antallet helt og delvis permitterte svært nær doblet, fra 3700 til 7300 personer. Utviklingen toppet seg i mars i år, da hele 10 500 personer var permitterte.
Nå: Stabilt under 6000 – men flere delvis permitterte
Fram til og med juli har likevel antallet sunket taktfast. I august og september har antallet vært stabil i underkant av 6000 personer, viser tall fra NAV.
Dette er «mot normalt» i den forstand at antallet permitterte (totalt) har pleid å øke på tampen av sommeren og utover høsten.
Utviklingen er likevel ikke entydig om man ser på deltids- og heltidspermitterte. For førstnevnte gruppe har antallet rammede personer økt, mens sistnevnte gruppe har krympet. Med andre ord har vi fra og med juli fått flere delvis permitterte (redusert arbeidstid; resten permitteringstid), men færre helt permitterte.
Målt i arbeidstid, gir dette med andre ord et netto fall i omfanget av permittering disse tre månedene.
(Artikkelen fortsetter.)
Antallet delvis og helt permitterte
Månedssnitt fra januar 2015 til og med september 2016
Trykk på bildet for forstørret versjon.
Kilde: Nav.no
Kjønnsforskjellene er svært store når man ser bak permitteringstallene. Brorparten – ganske nøyaktig 2 av 3 – er menn. Bruken av permittering er da også vanlig i mannsdominerte bransjer som industrien og bygg og anlegg.
Men fremdeles høyt nivå
Selv om antallet altså i september er nesten halvert målt mot i mars, er nivået likevel høyt målt mot det som har vært normen etter at finanskrisa i 2008 etter hvert ebbet ut.
Forut for oktober i fjor må vi tilbake til april 2012 for å finne et like høyt antall som vi har sett de siste tre månedene. At mer enn 10 000 personer rammes, slik vi så i mars, må man tilbake til april 2011 for å finne maken til.
Vinterens viltre vekst henger selvsagt sammen med fallet oljepris og økende arbeidsledighet i arbeidsmarkedet. Dette har siden dempet seg.
«Levende statistikk»
Bruken av permittering påvirkes som nevnt av en rekke forhold – først og fremst den økonomiske utviklingen i Norge og våre handelspartnere i det store utland, samt kronekurs.
Endringer i tallmaterialet påvirkes dessuten av lovgrunnlaget. Ved flere anledninger har det kommet endringer i regelverket. Først og fremst har grensen for hvor lenge man kan være permittert blitt endret en rekke ganger. Dette kan for eksempel påvirke statistikken ved at «bølger» av permitteringer enten kan bli noe lengre eller kortere enn hva de ellers ville ha blitt.