Midlertidige ansettelser utgjør en økende andel av den totale sysselsettingen i OECD. Men forskningen gir ikke noe entydig svar på hva slags effekt midlertidige ansesttelser har, konkluderer Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i en ny kunnskapsoppsummering.
Flere land har gjennomført reformer av stillingsvernet de siste årene. Utgangspunktet er at et strengt regulerte arbeidsmarkeder fører til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet.
Ett viktig spørsmål er om midlertidige ansettelser fungerer som et inngangsport til arbeidsmarkedet. Dette er ett av regjeringens viktigste argument for å endre regelverket i Norge. Funnene fra en rekke studier fra flere land gir ikke noe entydig svar.
- I den grad det finnes en integrerende effekt, så er det i retning av at yngre arbeidstakere med høy utdanning som i størst grad får fast ansettelse, heter det i rapporten.
I rapporten har forskerne blant anet sett på forskningen om overgangene fra midlertidige ansettelser til:
- fast ansettelse
- ny midlertidig ansettelse
- arbeidsledighet
- inaktivitet
Studier viser at i europeiske land får omlag halvparten av midlertidige ansatte fast ansettelse i løpet av ett år. Om dette er mye eller lite, er et åpent spørsmål. Oppsummeringen av forskningen viser at det ikke er mulig å gi entydige svar på effektene av midlertidige ansettelser for arbeidstakernes karriere.
Arbeidsgivers motivasjon for å ansette midlertidig er også en viktig faktor, men her foreligger det lite forskning, ifølge rapporten.