For mange er en midlertidig stilling nettopp det – en kortvarig overgang til en fast jobb. Det norske arbeidsmarkedet har gjennom lover, regler og avtaler holdt denne veien sikker og veltrafikkert.
Men gjelder dette alle? I en artikkel publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, har Fafo-forskerne Jørgen Svalund og Roy A. Nielsen sett på hvordan midlertidige stillinger påvirker ulike gruppers videre karriere.
 |
| FAFO-FORSKERNE Jørgen Svalund (t.v.) og Roy Nielsen har gransket hvorvidt ulike grupper får stabil jobb eller ikke over tid. |
Her kommer det fram at hvem du er – kjønn, alder og utdanning – vil ha en betydelig påvirkning på om midlertidige stillinger på sikt styrker stillingen din på arbeidsmarkedet eller ei.
Særlig følgende grupper har mindre nytte av midlertidig stillinger – om målet er et mer fast og stabilt lønnsarbeid i løpet av en fireårsperiode:
- Lavt utdannede.
- Unge mellom 20 og 29 år.
- Det er stedvis også store kjønnsforskjeller på langtidseffekten av (ulike) midlertidige stillinger.
– I samfunnsdebatten kan man noen ganger få inntrykk at midlertidig stillinger kan fungere bedre nettopp for utsatte grupper. Det stemmer ikke. Heller er det motsatt – midlertidige stillinger fungerer dårligere for disse enn øvrige grupper, oppsummerer Jørgen Svalund.
| Undersøkelsen er basert på rådata fra Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) fra 2000–09, sammenkoblet med øvrige registerdata fra årene 1998–2013. Forskerne har deretter undersøkt hvordan situasjonen til arbeidsledige, midlertidig og fast ansatte har endret seg i løpet av fire år. Kort sagt: Har de da en stabil jobb – eller ikke? |
Alle: Halvparten får stabil jobb – halvparten ikke
Før vi ser nærmere på de enkelte gruppene, kan vi ta et skritt tilbake.
For alle som jobbet midlertidig ville i løpet av fire år litt over halvparten (55 prosent) være stabilt sysselsatt, mens en tredjedel har en ustabil tilknytting, jobber deler av året eller er verken i arbeid eller under utdanning.
Dette gir bedre odds enn å være arbeidsledig, men er samtidig langt mer risikabelt enn å være fast ansatt.
I figuren under ser du mer om hvordan det i løpet av fire år går med midlertidig ansatte (som oppgir at de hovedsakelig er yrkesaktive – altså ikke studenter, elever eller lignende), sammenlignet med fast ansatte (grønn) og arbeidsledige (rød):
1. Fast, midlertidig eller arbeidsledig
– hvordan går det med dem?
Status etter 4 år. Prosent.
(klikk på bildet for forstørret bildefil)
Kilde: Svalund/Nielsen, Fafo
Midlertidige forskjeller
Men: Dersom man graver dypere i statistikken, finner man altså flere interne forskjeller i hver kategori. Enkelte grupper sliter, andre klarer seg bedre enn snittet.
Her har særlig typen midlertidig stilling man jobber i veldig mye å si.
Mens nær halvparten av vikarer eller prosjektarbeidere kommer seg inn en mer stødig jobbsituasjon, gjelder dette bare noe mer enn en tredjedel for andre midlertidige stillinger – svakt bedre enn å være arbeidsledig.
– For eksempel er det for en mann nesten ingen forskjell mellom å være arbeidsledig og jobbe som ekstrahjelp, forteller Jørgen Svalund.
Fordelt på kjønn, opplever arbeidstakere i de ulike stillingstypene følgende utvikling over tid:
2. Hva slags type jobb gir stabil sysselsetting?
Ulike utvalgte stillingstyper og kjønn. Status etter 4 år. Predikerte sannsynligheter. Prosent.
(klikk på bildet for forstørret bildefil)
Kilde: Svalund/Nielsen, Fafo
Utdanning: Viktig stige
60 prosent av midlertidige ansatte har kun grunnskole (20 prosent) eller videregående (40 prosent). Dette er færre enn fast ansatte (67 prosent), men mer enn arbeidsledige (81 prosent).
Akkurat hvor høyt utdanningsnivå man har over grunnskole – henholdsvis videregående og høyere utdanning av lavere eller høyere grad – har sterk innvirkning på om man kan forvente en mer stabil tilknytting til arbeidsmarkedet eller ikke.
Med andre ord: Jo mindre utdanning, dess større sjanse for at man helt eller delvis faller ut av arbeidsmarkedet. Relativt sett forsterkes dette problemet i de løseste formene for midlertidige jobber.
For de ulike typene stillinger har Fafo-forskerne beregnet følgende utsikter for bedret jobbsituasjon:
3. Hva slags utdanning gir stabil sysselsetting?
Ulike stillingstyper og utdanningsnivå blant menn i alder 50–57. Status etter 4 år. Predikerte sannsynligheter. Prosent.
Kilde: Svalund, Fafo
Kvinner faller lettere ut – men rykker også lettere opp
Den store majoriteten av personer som jobber midlertidig er kvinner – 63,4 prosent.
Kvinner får i snitt i mindre grad sikrere lønnsarbeid enn menn. De vil dessuten oftere forbli arbeidsledige i løpet av fire år.
Samtidig påvirkes ikke kvinner like negativt av enkelte faktorer. For eksempel vil de ha bedre odds for å gå fra å være vikar eller ekstrahjelp til å få en mer stabil sysselsetting (se figur 2).
At kvinner samtidig gjør det både bedre og verre kan være et tegn på at det er andre faktorer enn hvordan vi regulerer midlertidige stillinger som spiller inn, forteller Svalund:
– Dette kan skyldes at en større andel kvinner generelt har en løsere tilknytting til arbeidsmarkedet grunnet familievalg, tradisjonelle kjønnsroller eller lignende. Men det kan også være at det er enkelte trekk ved arbeidsfordelingen i bransjene som vi ikke har klart å fange opp.
Unge: Ingen stor hemsko, men heller ingen gevinst
Unge er jevnt over dårligere stilt på arbeidsmarkedet enn eldre arbeidstakere. De har mindre tilgang på fast jobb og faller lettere ut av en stabil jobbsituasjon.
Jo eldre man er, jo bedre sjanse til å være i stabil sysselsetting. Men unge på midlertidige kontrakter er likevel ikke så mye dårligere stilt enn eldre arbeidstakere i samme situasjon. Typen midlertidig jobb – vikar, ekstrahjelp eller lignende – gir et større utslag enn alder.
Sammenligner man personer i førtiårene (40–49 år) og tjueårene (20–29 år) vil for eksempel 66 prosent av «eldre» vikarer og 62 prosent av «unge» være stabilt sysselsatt fire år senere.
– Forskjellene er ikke veldig store. Men det er likevel ikke til de unges gunst at de har midlertidige jobber. Unge som er blitt fast ansatt gjør det vesentlig bedre også fire år senere enn dem som er i midlertidig jobb, påpeker Svalund.
4. Hvordan påvirker alder overgangen til stabil sysselsetting?
Ulike stillingstyper og aldersgrupper, menn. Status etter 4 år. Prosent.
Kilde: Svalund, Fafo
Ingen forskjell på briller og kikkert
Fafo-forskernes undersøkelse er ment å rette opp i et hull i forskningen. Tidligere har man nemlig kun undersøkt effekten av midlertidige stillinger i opp mot ett år, og i noen tilfeller syv kvartaler.
Et lengre tidsrom endrer likevel ikke vesentlig på bildet.
– Man kunne tenke seg at fordelen med å ha en midlertidig jobb øker med årene og vil få full effekt først over lengre tid. Slik er det altså ikke. Forskjellene målt mot fast ansettelse forblir store også i et lengre tidsløp, påpeker Svalund.
Analysen er kun bygget på data fra perioden før endringen i Arbeidsmiljøloven i 2015. Det ble da enklere å ansette midlertidig framfor fast. Tallene kan altså ikke si noe nøyaktig om hvordan den nye loven påvirket gruppene.
Funnene vil likevel være aktuelle også for dagens situasjon, understreker Svalund:
–Teorier tilsier ikke at funnene våre vil være særlig annerledes etter reformen. Om noe vil man sannsynligvis bare finne at tendensen forsterkes og at gruppene dermed kommer enda noe skjevere ut.
|
Hva menes med «stabil sysselsetting»?
Fafo-forskerne har brukt fem ulike kategorier for hvordan det kan gå for arbeidstakerne over tid (se figur 1). Dette vil kunne gi følgende statuser ut fra posisjonene det fjerde året:
- Stabil sysselsetting: sysselsatt hele året (minst 304 dager/10 måneder), har ikke vært arbeidssøkere eller i utdanning.
- Sysselsatt deler av året: som gruppen «stabilt sysselsatt», men fanger opp de som har vært sysselsatt i mindre enn ti måneder.
- Usikker: har kun vært arbeidssøkere i løpet av året, eller har kombinert arbeidssøking med sysselsetting og/eller utdanning.
- I utdanning: i utdanning og eventuelt også sysselsatt hele eller deler av året – men har ikke vært arbeidssøkere.
- Utenfor arbeidsstyrken og utdanningssystemet: har verken vært sysselsatt, i utdanning, eller arbeidssøkere.
|