Men ustabile tider i enkelte næringer gjør at permittering forblir et aktuelt virkemiddel i arbeidslivs- og næringspolitikken.
Siden finanskrisa, har den norske bruken av permitteringer falt drastisk. Like fullt ligger ikke virkemiddelet og ruster i skuffen, fastslår Fafo-forsker Dag Olberg i notatet Bruk av permitteringer 2012 – omfang og reguleringer.
Forskeren har her samlet inn tall[1] for 2012 og sammenlignet med de samme tallene for de økonomisk ustabile årene 2008 og 2009.
Langt færre permitterte
Fra toppen på nesten 20.000 permitterte i februar 2009, hadde bruken av permitteringer falt til 3750 personer i desember 2012.
Som figuren viser, forekom det imidlertid sterke sesongvariasjoner i denne perioden.
Disse forløper seg noenlunde likt hvert av disse årene: Antallet permitterte har jevnt over vært på topp i perioden februar-april, men på det laveste i tiden rundt oktober.
Bruken av permitteringer beveger seg i stor grad i takt med svingningene i den norske økonomien. Dette gjelder spesielt industrien, hvor relativt sett små endringer i eksport- og importsituasjonen kan få store følger for den enkelte bedrift, understreker Fafo-forskeren i notatet.
Skyet himmel og papirstopp
Ett eksempel på omfattende permitteringer som har funnet sted etter den verste økonomiske uroen, er solenergiselskapet REC, hvor flere hundre ansatte gikk gjennom permitteringer og til slutt mistet arbeidet i løpet av 2012.
Deler av papirindustriens arbeidstakere har opplevd det samme i de senere år, blant annet i Tofte og Skogn.
Andre steder ble permitteringsvarslet tvert imot trukket tilbake, blant annet ved Hydros aluminiumsverk i Sunndalsøra.
[1]Hovedaklig hentet fra NAVs månedsstatistikk over permitterte. I tillegg er det innhentet informasjon og synspunkt fra LO-forbundene Fellesforbundet, Industri Energi og Norsk Arbeidsmandsforbund.
Se også: