I samfunnsdebatten luftes av og til tanker om at det er etter ungdoms eget ønske at bruk av frilansere og løsere tilknyttinger til arbeidsmarkedet blir vanligere. Den såkalte generasjon Z er nemlig langt mer søkende etter frihet og fleksibilitet, lyder tanken.
En fersk undersøkelse blant ungdom mellom 16 og 25 år viser imidlertid et helt annet bilde av det arbeidslivet dagens ungdom ser for seg og håper på. Det store flertallet – 95 prosent – ønsker seg fast jobb.
Ungdommen ønsker også å få brukt kunnskapen og utdanningen sin, og de vil bety noe for samfunnet.
«Det som er viktig for de fleste av dagens 16–25-åringene er med andre ord en kombinasjon av egenutvikling, trygghet og samfunnsnytte», konkluderer de tre forskerne bak rapporten Fagforbundets Ungdomsbarometer 2017.
Andel som mener ulike forhold for valg av yrke er svært viktige eller ganske viktige. Prosent.
(Trykk på bildet for forstørret versjon)
Organisasjonsgrad for fall?
Ungdommene som er i jobb oppgir at de trives på arbeidsplassen og at de får lært mye i jobben. Unge med yrkesfaglig bakgrunn er i størst grad fornøyd med det sosiale miljøet, yrkesvalg, kontroll over arbeidsoppgaver samt lønn.
Når det gjelder forholdet til fagforeninger, er det et mindretall på 26 prosent som er medlemmer i hele gruppen fra 16 til 25 år. I aldersgruppa 21–24 år er 41 prosent fagorganisert.
Generelt er den såkalte organisasjonsgraden i alle aldersgrupper 49 prosent.
De som svarte nei på spørsmål om de var fagorganisert, fikk spørsmål om de trodde at dette kom til å bli aktuelt på et senere tidspunkt. Over halvparten av de unge svarer at de vil melde seg inn i en fagforening senere.
Det er generelt lite kunnskap om fagorganisering blant de unge, men ut fra denne undersøkelsen ser altså ikke fagorganisering ut til å tape mye terreng i tiden framover. Forskerne konkluderer derfor slik i kronikken på NRK Ytring:
«Så langt ser det ut til at eventuelle bekymringer for den norske modellen kan legges bort. I tillegg til å ønske seg faste jobber, så mener dagens ungdom at det er viktig å betale skatt for å opprettholde sentrale velferdsgoder og de ønsker å motarbeide at det blir for store forskjeller mellom fattige og rik.»
Ingen frykt for ledighet og ustabilitet
Generelt har ungdommen sterk tro på at det er plass til dem på framtidens arbeidsmarkedet . Arbeidsledighet og hyppige jobbytter er det kun et mindretall som anser som sannsynlig for dem.
Behovet for etterutdanning er det imidlertid mange som ser.
Svarene fordeler seg slik:
Enig i eller uenig? Arbeidsledighet, jobbytte, etterutdanning og utdanningsbehov. Prosent.
Et politisk problem i gjære?
En mørk sky som forskerne ser konturene av, er imidlertid unges forhold til politikk.
Svært få ungdommer er politisk aktive og mange har lav tillit til politikere. Rundt halvparten mener dessuten at politikk av og til er så komplisert at de ikke skjønner noe av det.
Dette gir grunn til bekymring, mener forskerne:
«’Generasjon trygghet’ må være forberedt på å kjempe for det samfunnet de ønsker seg i et arbeidsliv som er i stadig endring. Stort engasjement på sosiale medier kan i vårt politiske system ikke erstatte det å være aktive i organisasjonslivet og i politiske partier.»
Unges interesse for politikk. Prosent.
Oppsummert: alle funn
Disse og andre funn oppsummes på følgende måte i Fafo-rapporten:
Arbeidsliv:
- At jobben passer med de unges interesser er det aller viktigste for valg av yrke (97 prosent svarer at dette er viktig eller ganske viktig).
- Ungdommen har tro på framtidas arbeidsmarked, og 70 prosent mener det vil bli bruk
- for deres utdanning framover.
- Halvparten tror det blir behov for å ta etterutdanning.
- Ungdommene som er i jobb oppgir at de trives på arbeidsplassen og at de får lært mye i jobben. Unge med yrkesfaglig bakgrunn er i størst grad fornøyd med det sosiale miljøet, yrkesvalg, kontroll over arbeidsoppgaver samt lønn.
- Et mindretall på 26 prosent i aldersgruppa 16–25 år er medlem i en fagforening. I aldersgruppa 21–24 år er 41 prosent fagorganisert.
- De som svarte nei på spørsmål om de var fagorganisert, fikk spørsmål om de trodde at dette kom til å bli aktuelt på et senere tidspunkt. Over halvparten av de unge svarer at de vil melde seg inn i en fagforening senere. Det er lite kunnskap om fagorganisering blant de unge.
- Om lag 60 prosent mener det er et problem at ungdom foretar kjønnsdelte yrkesvalg.
Tillit:
- Den generelle tilliten blant de unge er lavere enn hos befolkningen ellers.
- Tilliten til samfunnsinstitusjoner er den samme blant unge som hos resten av befolkningen, og de har størst tillit til politiet, domstoler og rettsvesenet. Men de har mindre tillit til medier, politikere og politiske partier.
Politikk:
- 55 prosent sier at de er interessert i politikk. 13 prosent svarer at de jobber aktivt med politiske saker.
- Den politiske interessen blant ungdommen øker med alder, noe som kan indikere at engasjementet kommer når de får stemmerett.
- De politiske sakene de unge er mest opptatt av, er å bekjempe rasisme og fremmedfrykt, bekjempe kriminalitet og få ordninger som gjør det lettere for unge å kjøpe seg bolig.
- Hele 96 prosent av de unge er helt eller litt enig i at det er viktig å betale skatt for å beholde sentrale velferdsordninger som gratis utdanning, helsevesen og eldreomsorg.
- 83 prosent er helt eller litt enig i at det er viktig å motarbeide at det blir for store forskjeller mellom fattige og rike i Norge.
- Et stort flertall (nesten 80 prosent) av de unge synes det er riktig at full lønn utbetales ved sykdom.
- Nesten halvparten er helt eller delvis enig i en påstand om at det er for lett å få penger fra NAV.
- 21 prosent mener at vi ikke bør slippe flere innvandrere inn i Norge.
- 70 prosent er helt eller litt enig i at vi bør slippe inn flere flyktninger som har behov for beskyttelse.
|