Arbeidsretten har stått støtt siden etableringen, selv om den flere ganger har tatt avgjørelser som har skapt stor misnøye hos enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne.
I forbindelse med jubileet er det utgitt en bok om Arbeidsrettens historie. Den er skrevet av Kristin Alsos, Åsmund Arup Seip (Fafo) og Pål Nygaard. Les mer om boka: «I arbeidsfredens tjeneste» (utgitt hos Pax forlag).
Arbeidsretten er en følge av at Stortinget i 1915 vedtok arbeidstvistloven (gjeldende lov er fra 2012). Loven er sentral for både for forholdet mellom partene og for deres forhold til myndighetene. Den etablerte to tvisteløsningsinstitusjoner som startet sitt virke fra januar 1916: Arbeidsretten og Riksmekleren.
Riksmekleren bidrar i selve tarifforhandlingene. Les mer: Mekling i 100 år (arbeidslivet.no).
Arbeidsrettens oppgave er å avgjøre uenigheter om hvordan tariffavtalen skal forstås. På denne måten sikres domstolen at tvister løses på fredelig vis, uten bruk av streik eller lockout i perioden mellom tariffoppgjørene.
Det er i hovedsak organisasjonene i arbeidslivet som kan anlegge sakene. Det er også de store organisasjonene som får innstille dommere (utenom de juridiske dommerne). Disse meddommerne har derfor nært kjennskap både til arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.
Du kan lese mer om dommere og saker på Arbeidsrettens egne sider
På slutten av 1800-tallet hadde arbeidstakere og arbeidsgivere organisert seg og tatt i bruk tariffavtaler. På den tiden var tariffavtaler en juridisk nyvinning uten forankring i lovverket. Kampen mellom klassene preget samfunnet og skapte sosial uro. Det første tiåret av 1900-tallet var mange bedrifter rammet av streiker og lockouter. Konfliktene ble et politisk problem. Men, i stedet for å stanse arbeidskampene med tvang og rettsavgjørelser, valgte myndighetene å samarbeide med partene i arbeidslivet. Dette var bakgrunnen for vedtakelsen av arbeidstvistloven.
Partene i arbeidslivet (den gangen LO og Norsk Arbeidsgiverforening, N.A.F) var enige i at det var behov for en utenforstående tredjepart som kunne fungere som voldgiftsrett og avgjøre tvister.
|
Slik fungerer systemet:
- Det skilles mellom interessetvister og rettstvister
- Interessetvister dreier seg om opprettelse av og endringer i en tariffavtale. Her det lov med arbeidskamp. Men, det skal mekles før en streik eller lockout settes i verk.
- Rettstvister (tvister om tariffavtalens gyldighet, forståelse eller eksistens) skal avgjøres av Arbeidsretten. Arbeidskamp (streik eller lockout) er forbudt i forbindelse med rettstvister
- Partene i arbeidslivet får innstille dommere til Arbeidsretten.
|
Les mer om streik, lockout og lønnsnemnd (arbeidslivet.no)
Ulovlige streiker
Selv om Arbeidsretten og Riksmekleren var på plass fra 1916, ble mellomkrigstiden preget av ulovlige streiker. Ifølge den nye historieboka var det sterke krefter som ønsket å underminere både Arbeidsretten og andre samfunnsinstitusjoner gjennom å bruke arbeidskamp i perioder med fredsplikt. Gjennom disse vanskelige årene bidro Arbeidsretten til å gi partene et sted å møtes for å løse tvister og en tredjepart å skylde på når ansvaret ble for tungt å bære. Retten ble et stabiliserende element, ifølge denne boka.
Hovedavtalen
Da LO og N.A.F inngikk Hovedavtalen i 1935, var det i visshet om at rettstvistene om denne avtalen skulle avgjøres i Arbeidsretten. Dette viste at de to hovedorganisasjonene hadde fått et eierforhold til Arbeidsretten.
Statstjenestemennene
Ansatte i staten var ikke omfattet av arbeidstvistloven. Store konflikter på 1950-tallet, blant annet lærerstreik, førte til behov for bedre kontroll over ansatte i staten. Så lenge for eksempel lærerne ikke var omfattet av arbeidstvistloven, kunne ikke streikene dømmes tariffstridig. Problemet måtte løses, og svaret ble tjenestetvistloven i 1958. Arbeidsretten skulle dømme.
Milepæler i Arbeidsrettens historie
I forbindelse med jubileet er det laget en egen side på regjeringen.no. Her finner du også en tidslinje med sentrale hendelser i Arbeidsrettens historie, som vi gjengir noen av her:
Den første dommen kom en måned etter at Arbeidsretten ble etablert i januar 1916. Faglærte støpere ved G. W. Linnekogel og Søns støperi sa opp i protest mot at det var ansatt en ufaglært. Arbeidsgiver sørget for at de faglærte ikke fikk nye jobber. Saken dreide seg om uenighet om forståelsen av tariffavtalen, og påfølgende arbeidskamp og streik. Senere fulgte mange dommer med samme tema.
- 2000 jernarbeidere i ulovlig streik
Jernstreiken i Oslo i 1923 var en av de store konfliktene som satte Arbeidsrettens autoritet på prøve. Spørsmålet var om LO hadde gjort nok for å hindre streiken? LO og forbundene ble dømt for ikke klart nok å ha tatt avstand fra de ulovlige aksjonene, og at arbeiderne måtte komme tilbake til jobb. Arbeiderne nektet, skepsisen til Arbeidsretten vokste og det kom krav om lovendring.
- Arbeidsretter rundt i landet
I 1937 ble det foreslått at by- og herredsrettene skulle behandle lokale tvister om tariffavtaler. Det vil si avtaler inngått med enkeltarbeidsgivere, eller der avtalen bare gjaldt i en mindre del av landet. Dermed ville Arbeidsretten være skjermet fra småsaker, og bare fungere som ankeinstans i disse sakene. Ordningen varte fram til 2012.
- Dommerne sier opp sine stillinger
Den tyske okkupasjonen førte til at dommerne sa opp sine stillinger på nyåret 1941. Nye ble utnevnt, og de fortsatte sammen med Arbeidsrettens medlemmer innstilt fra partene. Den kommissariske arbeidsretten avsa bare 13 dommer i årene fra 1941 til 1944. Ingen av dommene ble trykket og de er heller ikke brukt som rettskilder i ettertid
- Domstol for sykepleiere og ingeniører
Arbeidstvistloven ble fra 1957 utvidet til å gjelde kommunale tjenestemenn. Arbeidsretten kunne derfor dømme i tvister som gjaldt tariffavtaler mellom kommunale tjenestemenn og deres arbeidsgiver. Norsk Sykepleierforbund brakte inn den første saken. Spørsmålet var om sykepleiere hadde rett til overtidsgodtgjørelse for den effektive arbeidstiden når de hadde «hvilende vakt».
- Arbeidsretten får et kortvarig ansvar for oppsigelsessaker
Etter innføringen av arbeidsmiljøloven i 1977 fikk Arbeidsretten også ansvar for å behandle stillingsvernsaker. Dette sprengte kapasiteten til domstolen. I tillegg var det prinsipielle motsigelser: skulle det ikke være mulig å anke en oppsigelsessak helt til Høyesterett? Disse sakene ble dermed flyttet tilbake til de ordinære domstolene i 1981.
- De første kvinnelige juridiske dommerne
Helt fra 1915 og fram til 1990 var de juridiske dommerne i Arbeidsretten menn. Skiftet kom da to dommere skulle tre av for aldersgrensen. At dommerne nå ble valgt blant lagdommere, og ikke høyesterettsdommere, gjorde tilfanget av kvinnelige kandidater større. Departementet oppnevnte Eva Nygaard Ottesen som nestformann. Sammen med henne kom Åse Berg inn som fast dommer.
På departementets sider finner du også en oversikt over hvem som har ledet Arbeidsretten gjennom disse hundre årene.
- Arbeidsrettens største sak gjennom tidene
Den såkalte KLP-saken dreide seg om hvorvidt elleve kommuner hadde brutt tariffavtalen da de hadde byttet pensjonsselskap fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til andre pensjonsselskaper. Dette er den mest omfattende saken i Arbeidsrettens historie. Det var dessuten første gang Arbeidsretten ba om en uttalelse fra EFTA-domstolen.