Holden III-utvalgets utredning er på drøye 120 sider. Alle de sentrale partene i arbeidslivet har vært med og står enstemmig bak sluttdokumentet.
– Betyr det at lønnsforhandlingene nå kommer til å gå strålende, uten problemer? Nei, det er ikke sikkert, innledet Fafo-forsker Kristine Nergaard under sitt innlegg.
Alt i alt tror hun vi kommer til å oppleve nye sammenstøt om lønnsutvikling i offentlig sektor også framover.
– Det kan handle om profilene så vel som hva som menes med «norm». Motsetningen mellom organisasjonene om hvordan profilen skal se ut kan bli sterkere dersom man skal behandle rammen fra frontfagene veldig strengt, antydet hun.
Verken gulv og tak
Under en Fafo-frokost 11. desember hadde hun blitt blitt bedt om «å gi noen spark på skinnleggen» til det såkalte Holden-utvalgets tredje rapport, lagt fram en uke tidligere.
Nergaard avviste at hun hadde tenkt å utføre en slik leggsparking, men kom likevel med noen betraktninger om enkelte forhold som kan være problematiske i frontfagsmodellen.
 |
| FAFO-FORSKER Kristine Nergaard hadde blitt bedt om å kommentere Holden-utvalgets rapport. |
Ett eksempel på noe som kan skape gnisninger var utvalgets betegnelse av frontfagmodellen som verken et gulv eller et tak for lønnsforhandlingene, men kun som en «norm», ifølge Fafo-forskeren.
– Akkurat begrepet «norm» er det nok mange forhandlingsledere som kommer til å møte i framtidige forhandlinger, når de skal utforme krav og motkrav, kommenterte hun.
Åpen profil
Den såkalte profilen bør fortsette å være opp til forhandlingene i hvert enkelt oppgjør, mener Holden-utvalget.
«Profilen» er et noe løst begrep som handler om hvordan pengene fordeles innenfor den ytre økonomiske rammen. For eksempel om den har en lavlønnsprofil, om enkelte grupper skal ha en prosentvis økning eller et rent kronetillegg og så videre.
I likhet med utvalget, tror Fafo-forskeren denne friheten er viktig.
– At profilen fra industrien ikke skal overføres, betyr at det er betydelig forhandlingsrom. Særlig for offentlig sektor er dette viktig, siden profilen her har skapt strid, sa hun.
Partene freder partene
Nergaard fant alt i alt få nyheter i utvalgets sluttrapport. Den forsvarte i stor grad dagens organisering av lønnsforholdene og den norske modellens status quo, påpekte hun.
Konkrete eksempler er vekten rapporten legger på trekk ved arbeidsinnvandringen, muligheter for allmenngjøring og det at Arbeidstilsynet har nok midler til å drive tilstrekkelig med kontroller. Høy organisasjonsgrad og dekningsgrad for tariffavtaler, samt at myndighetene støtter opp under koordineringen har også fått behørig dekning.
Fafo-forskeren viste også til at begrepet moderat – som i moderat lønnsvekst – ble brukt fem ganger i utvalgets sluttrapport, mens «koordinering» og «koordinert lønnsvekst» ble brukt 130 ganger.
– Det sier noe om hvordan institusjonene og partenes mulighet til å levere lønnsoppgjør i tråd med frontfagmodellen er blitt vektlagt i rapporten. De har så å si skrevet hele den norske modellen inn. Streiken i staten i 2012 blir lite berørt i rapporten, men blir overlatt til partene å ta stilling til, påpekte hun.
Nergaard antydet for øvrig LO og NHOs selvpålagte ansvar for å komme med troverdige anslag på den samlede rammen på oppgjøret kan bli en nøtt:
– Hvordan gjør man dette uten at det blir en selvoppfyllende profeti? Det tror jeg både Norsk Industri, NHO og LO og andre kommer til å slite litt med framover.
4 prosents lønnsvekst?
Den andre kommentatoren, Roger Bjørnstad fra Samfunnsøkonomisk Analyse, påpekte den samme brede enigheten om utvalgets rapport, noe han mente var naturlig når det var såpass store politiske områder som lå under lupen.
 |
| SJEFØKONOM Roger Bjørnstad fra Samfunnsøkonomisk Analyse var medarrangør og frokostmøtets andre kommentator |
– Som vi har hørt, anbefaler ikke utvalget noen store endringer i den norske modellen. At den har fungert godt, ser man blant annet ved at vi har hatt både god økonomisk vekst og en stabil lønnskostnadsandel. Det innebærer at både arbeidsgiverne og lønnstakerne har fått en like stor del av den økonomiske veksten, oppsummerte han, og fortsatte.
– Slik sett er det ikke så vanskelig å regne ut omtrentlig lønnsvekst neste år: 2 prosent inflasjon og 2 prosent vekst i bruttonasjonalproduktet blir i sum 4 prosent lønnsøkning.
– Trenger vedlikehold
Modellen kan imidlertid være sårbar for manglende vedlikehold fra utsiden, konstaterte Bjørnstad.
– Myndighetene kan ikke bare lene seg tilbake og føre en økonomisk politikk hvor man forventer at lønnsdannelsen skal håndtere skjevhetene som politikken skaper, understreket han.
Bjørnstad så seg imidlertid enig i utvalgets påpekning av risikoen for at den brede koordineringen er under press. Presset øker når bransjer som går svært godt får økte forskjeller mellom de to partene dersom frontfagene blir en tvangstrøye. Sterk arbeidsinnvandring og skjev lønnsfordeling innenfor enkelte sektorer er faktorer som kan framtvinge skjevheter.
Her viste han til at en egenskap ved frontfagsmodellen er at lønnsevnen i industrien er gjeldende lønnsvekst i de andre næringene, uansett hvordan disse næringene gjør det økonomisk.
– Dersom vi opplever at for eksempel tjenestenæringene har veldig god lønnsomhet, men lønnstakerne skal følge veksten fra industrien, vil veksten komme de fristilte gruppene, eierne og lederne til gode, sa han.
Dette ville skape spenninger som undergraver fagforeningsvirksomheten, siden medlemmene ikke ser nytten av å være medlem, ifølge samfunnsøkonomen.
– Det vil da true de partene som egentlig er viktigst i frontfagsmodellen; de som skal vedta den samme lønnsveksten som i industrien. Dermed kan koordineringen svekkes ytterligere.
Tilråder nøytral beregning
Bjørnstad ville imidlertid gått lenger enn Holden-utvalgets forslag når det gjelder forhandlingen om selve grunnlaget for den prosentvise lønnsveksten man forventer i løpet av de enkelte år.
Dette ansvaret foreslo han overført til TBU-utvalget (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene), som samler de mest sentrale aktørene innen partssamarbeidet.
– Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne i industrien har jo insentiver for å si at rammen er lavere enn det den kanskje egentlig er. Jeg ville derfor anbefalt at en uavhengig part bestemte dette.
På finansdepartementets hjemmeside finner du mer informasjon og lenke til hele Holden III-rapporten.