Hva er utfordringene for dagens tariffsystem – og hva vil framtida kreve? Dette var to sentrale spørsmål under et Fafo-seminar 30. november.
Forslag fra Fafos hold er presentert i en egen artikkel. Et panel bestående av fire representanter for partene i arbeidslivet fikk også noen minutter hver på å presentere sine tanker.
Her følger svarene som nestleder Tor-Arne Solbakken i LO hadde på de to spørsmålene.
(Se også svarene fra Spekter, NHO og Handel og Kontor (kommer).)
1. Hva er utfordringer ved dagens tariffsystem?
Etter min oppfatning er det vårt ansvar som parter å gjøre det organiserte arbeidslivet attraktivt. Tariffavtalene skal være en fordel både for arbeidsgiver og de ansatte. Det er dét NHO Service har sett, i renholdsbransjen. Det er et klarsyn som jeg skulle ønske var mer utbredt på Majorstuen [hvor NHO har hovedkontor] enn det dessverre er.
Det er, eller burde iallfall være, i alles interesse at det er det organiserte arbeidslivet som vokser og ikke det uorganiserte. Vi ser helt klart at det er det uorganiserte arbeidslivet som står for det aller vesentligste av arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet.
|
Organisering og tariffavtaler er altså vårt viktigste skjold mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Oppgaven er, som i Danmark, klar: å organisere, organisere, organisere; tariffavtaler, tariffavtaler, tariffavtaler.
|
Vi godkjenner i LO rundt 800 tariffavtaler i året. Det er omtrent nok til å holde status quo. Det er et enormt arbeid som må gjøres der ute.
Tariffavtalen er under press. Først og fremst fra arbeidsgivere som kynisk utnytter utenlandsk arbeidskraft. Men også av at deler av arbeidslivet med lav organisasjonsgrad øker målt mot andre sektorer.
Etter vår oppfatning er det derfor en oppgave for hele fagbevegelsen – ikke bare dem som jobber i serviceyrkene og er medlemmer der – å øke avtaledekning og organisasjonsgraden i disse bransjene. Det er en nødvendighet for å opprettholde fagbevegelsens samlede kampkraft og styrke.
Og det er skuffende at arbeidsgiverorganisasjonene tar lite ansvar for det tariff-regulerte arbeidslivet. Det er bare Spekter som klart uttaler at det er en fordel for alle om både arbeidsgiver og arbeidstaker er organisert.
[Solbakken kritiserte videre forslaget om å innføre lovpålagt minstelønn og satte spørsmålstegn ved hvor reell støtten til den norske arbeidslivsmodellen er ellers på arbeidsgiversiden, blant annet i NHO.]
Erfaringen vi har med dagens regjering, er at lovregulering er ikke noe vi kan stole på. Det har de ikke noe respekt for. Derfor må tariffavtalene også dekke andre spørsmål som kunne ha vært dekket ved lov. Slike spørsmål vil bli stridstema i lang tid framover. Se ikke bort fra at hovedavtale-spørsmål mye oftere enn i dag kan bli trukket inn i tariffoppgjørene. Det vil i så fall være en villet utvikling fra regjeringens side.
2. Hvordan vil framtidas tariffavtaler se ut?
På Youngstorget synes vi at det er forunderlig at NHO bruker flyktningene som dekkoperasjon for å innføre nasjonal minstelønn. Problemet er ikke å sysselsette dem, problemet er at de skal ha lønn. Det er jo ikke et nytt argument for arbeidsgiversida.
Så må jeg si dette med «redigering» til et lavere nivå i ulike saker: Det har vært sånn, siden tidenes morgen, at styrkeforholdet svekker seg for arbeidstaker jo lavere ned man tar beslutningen. Det mest ekstreme er hvis hver enkelt ansatt må forhandle med ledelsen.
Hvis vi skal ivareta arbeidstakernes interesser kan man ikke gå inn for den desentraliseringen som Oppegård tar til orde for.
Men det var jo veldig hyggelig det du sa om del B [samarbeidsavtalen, et eget kapittel i hovedavtalen mellom LO og NHO]. Det er ikke så lenge siden vi hadde revisjon av hovedavtalen, og da brukte NHO mesteparten av energien sin på å forklare at del B fortsatt bare kunne gjelde industri- og håndverksbedrifter. Den måtte bare være gjerdet inne for dem som hadde den i dag.
Neste revisjon skal ikke jeg være med på, dessverre, men jeg går ut i fra at noen som sitter her kan sitere det i forhandlingene.
Så til morgendagens tariffavtale – hvordan den vil se ut.
Jeg tror at teknologiutviklingen vil få dem til å utvikle seg til noe annet enn de har vært inntil nå. Vi har vært vant til å regulere arbeidstid. Det som ikke har vært arbeidstid har vært definert som fritid. Sånn er det ikke nødvendigvis lenger i alle bransjer. Vi har allerede hatt en mekling hvor ett av temaene var verning av fritid.
I noen yrker framover kan man også kunne hevde at det å måle tid ikke vil være det mest naturlige måleparameter for lønn. Samtidig som at det for andre grupper fremdeles vil være tiden man er på jobb som er grunnlaget for dette.
|
Jeg tror også vi vil få avtaler som vil si mer om bruk av roboter og om digitalisering. Datavtalene som vi inngikk på 80-tallet har etter hvert mistet sin aktualitet. Teknologiutvikling og digitalisering tar nå helt andre former, som vil nødvendiggjøre andre former for avtalereguleringer.
|
Bruk av roboter i industrien er jo folk kjent med, men vi så i dag i Dagens Næringsliv at de skulle overta en del oppgaver fra dem som jobber i bank. Da er jeg helt sikker på at det blir behov å gjøre noe på tariffavtale-siden som regulerer det. Så allerede nå har vi spørsmål knyttet til digitalisering på forhandlingsbordet, nettopp innen finansnæringen.
Fafo-seminaret «Framtidens tariffavtaler» var en markering av at avdøde Fafo-forsker Torgeir A. Stokke ville ha fylt 50 år denne dagen.