Tariffavtale? Da vil du ofte ha en bedre ordning for sykefraværet ditt

Mange tariffavtaler gir arbeidstakerne bedre rettigheter for sykelønn og sykefravær enn lovens utgangspunkt. Se en oversikt over mange av disse avtalene her.

Foto: iStock.com SYKELØNN+: Folketrygdloven setter minstekrav til hvordan ordningene for sykefravær og sykepenger skal fungere overfor arbeidstakerne. Tariffavtalene kan imidlertid bestemme bedre vilkår, noe mange har gjort.

Folketrygdloven gir arbeidstakerne en grunnleggende rett til sykelønn. Les mer om dette i artikkelen Sykepenger og sykelønn: Hva har du rett på?

En rekke tariffavtaler har imidlertid forhandlet fram bedre rettigheter enn denne standarden.

Dette kan omhandle mange ting, for eksempel regler for opptjening og lengden på perioden man har rett på sykepenger.

Avtalene vil også skille seg på om de krever rett til sykepenger som tilsvarer full lønn eller ikke. Etter folketrygden er det nemlig en øvre grense på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (6 G, rundt 600 000 kroner i 2019) – høyere lønn enn denne grensen vil ikke altså oversettes til sykepenger. Enkelte tariffavtaler pålegger derimot at arbeidsgiveren skal utbetale differansen mellom full lønn og sykepenger.

Kristin Alsos har skrevet Fafo-notatet Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom

FAFO-FORSKER Kristin Alsos har skrevet notatet Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom som denne artikkelen bygger på.

Avtalene kan også ha egne bestemmelser om mer praktiske spørsmål – for eksempel knyttet til hvem som skal administrere søknaden om sykepenger.

Har samlet tariff-info

I et notat skrevet på oppdrag for Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, som i mars la fram sin rapport om arbeid og inntektssikring, har Fafo-forsker Kristin Alsos konsentrert seg om de rent økonomiske rettighetene som tariffavtalene sikrer medlemmer og øvrige tariffdekkede.

Gjennomgangen er basert på formuleringer i tariffavtalene, og det kan være at arbeidsgiverorganisasjonene og fagforbundene som har inngått avtalen har en annen forståelse av bestemmelsene.

Fafo-forskeren har samlet mange av de ovennevnte opplysningene i tabellen nedenfor. Den beskriver blant annet:

Rett til full lønn: ja/nei? Hvorvidt arbeidsgiveren kompenserer for 6 G-grensen, som nevnt over.
Begrensning/varighet: hvor lenge man har rett på sykepenger. Om man ikke har tariffavtale som bestemmer annet, fastsetter loven at arbeidsgiverens har plikt til å betale for de første 16 dagene av sykefraværet (forkortet «AP» under) og at staten deretter tar regninga i inntil 248/250/260 dager (presis lengde avhengig av enkelte faktorer) over en treårsperiode
«Forutsettes rett…»: Handler om hvorvidt tariffavtalen sikrer rettighetene avhengig eller uavhengig av lovverket. Dette kan for eksempel vise seg å bli viktig dersom lovverket endres – da vil potensielt de som har en «uavhengig» tariffavtale unngå å rammes av kutt.

Tabell: Full lønn, varighet og lovforutsetning?

Oversikt over reguleringer om full lønn under sykdom i de største tariffavtalene

Tariff- område	Parter	Rett til full lønn?	Begrenset varighet	Forutsetter rett etter folketrygd- loven?	Antall arbeids- takere omfattet
Staten	Staten – LO/Unio/YS, Akademikerne	Ja	49 uker og 5 dager + AP*	Nei	166 000 (DIFI)
KS		Ja	50 uker + AP	Nei	432 500 (TBSK 2018)
Oslo kommune		Ja	1 år	Ja	51 000 (Oslo kommune, per dato)
Finans	Finans Norge – Finansforbundet/ YS	Ja	Ingen	Ja	34 000 (SSB)
NITO	NHO – NITO	Ja	3 mnd. (minst)	Uklart	18 000** (NHO)
Lederne	NHO – Lederne	Ja	3 mnd. (minst)	Uklart	6500** (NHO)
Tekniske funksjonærer	NHO – FLT/LO	Ja	3 mnd. (minst)	Uklart	7000** (NHO)
NJ aviser	MBL/NHO – NJ	Ja	6 måneder	Ja	2500** (NHO)
Funksjonær- avtalen	NHO – Negotia, Parat og YTF/YS	Rett til likebeh. med andre funksjonær- grupper	Ingen	Nei	10 700** (NHO)
Standard- overenskomsten	NHO – HK/LO	Rett til likebeh. med andre funksjonær- grupper	Ingen	Nei	2900** (NHO
Arbeidsledere	NHO – FLT/LO	Ja	3 mnd. (minst)	Nei	2600** (NHO)
Spekteravtalenes A-del	Spekter – LO/YS/SAN/UNIO	Ja	Ingen	Uklart	215 000 (SSB 2018)
HUK-avtalene	Virke – ulike fagforbund	Ja	50 uker + AP	Ja/Nei	Ca. 20 000 (Virke)
PBL-avtalene	PBL	Ja	50 uker + AP	Nei	27 500 (PBL)
Apotekavtalene Virke	Virke – NFF, Farmasiforbundet	Ja	12 mnd., 3 mnd	Ja	-
Kirken	KA – ulike fagforbund	Ja	50 uker + AP	Ja	Ca 8000 (SSB)
Arkitekt- bedriftene	Arkitekt- bedriftene – Naturviterne/ AFAG/Parat	Differansen mellom 6G og full lønn	Ingen	Uklart	-
Lands- overenskomsten for student- samskipnader	Virke - NTL/LO, Parat/YS, UDF	Ja	52 uker	Ja	-
Tariffavtale for boligbyggelag	Virke – Fagforbundet/LO	Ja	3 måneder	Trolig ja	-
Lands- overenskomsten AAF	AAF – HK	Ja	Ingen	Ja	2300 (alle AAF- avtaler)
Pakkeri- overenskomsten Avistrykkerier	MBL/NHO – Fellesforbundet/LO	Ja	6 måneder	Ja	700**
Forskning og undervisning	Abelia/NHO – NTL/LO	Ja	3 eller 12 måneder	Uklart	800**
Forsker- overenskomsten	Abelia/NHO – Parat/YS	Ja	12 måneder	Ja	Ca. 350–400
Arbeidsledere hotell og restaurant	NHO reiseliv/ NHO – FLT/LO	Ja	3 måneder (minst)	Uklart	100**
* AP = arbeidsgiverperiode ** Tallene omfatter kun organiserte arbeidstakere

Flere detaljer i 11 store tariffavtaler

Sitert direkte fra notatet, oppsummerer Alsos de viktigste variasjonene i 11 større tariffavtaler på følgende måte (se notatet for en gjennomgang av flere tariffområder):

Staten

På det statlige tariffområdet finnes det reguleringer om sykelønn i hovedtariffavtalenes § 18.

Reguleringene er den samme i avtalen for LO, Unio og YS, og i den for Akademikerne. Der heter det at arbeidstaker med «fast ukentlig arbeidstid» har rett til «full lønn under sykdom» etter § 11, i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden på 16 uker kommer i tillegg.

Retten synes ikke å være avhengig av at arbeidstaker har rett til sykepenger etter folketrygdloven. Perioden med full lønn gjelder i likhet med folketrygdloven § 8-12 for det samlede sykefraværet siste tre år.

Hvis arbeidstakeren har vært helt arbeidsfør i minst seks måneder siden vedkommende sist fikk lønn under sykdom, inntrer ny rett til lønn under sykdom.

KS

I det kommunale tariffområdet har arbeidstakerne (i fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid) etter pkt. 8.2.2 rett til full lønn under sykdom i 50 uker.

Retten er ikke koblet opp mot rett til sykepenger etter folketrygdloven. Eventuelle arbeidsgiverperioder kommer i tillegg.

I motsetning til de statlige avtalene, så er formuleringen om arbeidsgiverperioden her generell, og vil kunne omfatte en eventuell utvidelse av arbeidsgiverperioden.

LESE NOTATET? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til notatside / Rett til notatsiden (PDF).

Også på det kommunale området opphører retten når arbeidstakeren har mottatt lønn under sykdom i de siste tre årene. Har vedkommende vært helt arbeidsfør i 26 uker, får vedkommende ny rett til lønn under sykdom.

Tilsvarende reguleringer finnes i alle avtalene på KS-området.

Oslo kommune

Rett til lønn under sykdom reguleres av Dokument 25 kapittel 4. Arbeidstakere med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, «dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger».

Ordlyden må forstås slik at en reduksjon i folketrygdens ytelser også vil ha konsekvenser for arbeidsgivers plikt til å betale full lønn.

Arbeidstakere med ukentlig arbeidstid mindre enn 15 timer og ekstrahjelper har også rett til full lønn, men etter henholdsvis to og fire ukers ansettelse.

Finansnæringen

I Sentralavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet § 12 heter det «[l]ønn under sykdom (egen sykdom og barn eller barnepassers sykdom) gis i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Dersom sykepengene fra folketrygden ikke dekker den faktiske lønn, jfr. folketrygdlovens § 8-10, 2. ledd, har den ansatte rett til å få utbetalt differansen mellom sykepengene og full lønn.»

Arbeidstakerne i disse virksomhetene har dermed rett til full lønn uten at bestemmelsen fastsetter noe tidsbegrensning.

Tilsvarende regulering finnes i Finans Norges avtale med Handel og kontor/LO.

NITO

I NITOs overenskomst med NHO heter det at arbeidstaker har rett til full lønn under legedokumentert fravær i minst 3 måneder i løpet av de siste 12 måneder.

Ordet «minst» må forstås slik at virksomhetene kan ha ordninger som er bedre enn dette.

Tilsvarende gjelder NITOs avtale med Virke.

Lederavtalen

I Lederavtalen mellom NHO og Lederne finner vi en noe tilsvarende regulering som i NITO-avtalen. Også her har fast ansatte rett til full lønn i minst tre måneder.

Tekniske funksjonærer

I avtalen mellom Forbund for ledelse og teknikk/LO og NHO for tekniske funksjonærer, fastsettes det i § 6 at arbeidstaker har rett til full lønn i minst tre måneder i kalenderåret ved sykdom som er legitimert ved legeattest.

Journalistavtalen

Journalistavtalen for aviser mellom Mediebedriftene og NJ gir arbeidstakerne rett til full lønn under sykdom i minst 6 måneder i løpet av 12 måneder.

Retten er koblet opp til rett til sykepenger etter folketrygdloven.

Tilsvarende reguleringer finnes også i andre avtaler mellom NJ og MBL, samt i medieoverenskomsten mellom MBL og HK.

Funksjonæroverenskomster og Standardoverenskomsten

Funksjonæroverenskomstene mellom NHO og YS-forbundene Negotia og Parat, samt standardoverenskomsten mellom NHO og Handel og kontor/LO gir ikke de ansatte rett til lønn under sykdom ut over det som gis av folketrygden.

Dersom andre funksjonærgrupper har rettigheter som er bedre enn dette, skal imidlertid ansatte omfattet av disse overenskomstene likebehandles, se f.eks. funksjonæroverenskomsten NHO - YS/Negotia § 12 og standardoverenskomsten § 28.

Arbeidslederavtalen FLT

Avtalen mellom NHO og FLT/LO har tilsvarende reguleringer som den for tekniske funksjonærer: arbeidstakerne har rett til minst tre måneders full lønn under sykdom, se § 18.

Spekter

I A-delene i spekteravtalene gis ansatte rett til full lønn under sykdom. Retten er imidlertid koblet opp mot folketrygden ved at den gjelder når arbeidstakeren «er borte med rett til sykepenger (…) etter bestemmelsene i folketrygdloven».

Denne reguleringen gjelder på hele Spekter-området, med unntak for helseforetakene. Også for disse gis det rett til full lønn under sykdom, og retten er knyttet opp mot retten til sykepenger fra folketrygden, se A1 pkt 1.

I avtalen er det også reguleringer knyttet til arbeidstakere som har vært arbeidsføre i en periode før de på nytt er borte med sykdom. Disse har på nytt rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder dersom de har vært arbeidsføre i én måned og uten begrensning hvis de har vært arbeidsfør i minst 6 måneder.

Det er imidlertid uklart hvordan denne begrensningen skal fortolkes opp mot hovedregelen om at de har rett til full lønn så lenge folketrygden yter sykepenger.

Les også (om folketrygdlovens minstekrav): Sykepenger og sykelønn: Hva har du rett på?

Les også: Tall og fakta om svekket arbeidsevne, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
Les også: Fakta: Velferdsordninger i Norge

Mer om tariffreguleringen

Alsos oppsummerer ellers sin gjennomgang på følgende vis:

Bestemmelser som gir arbeidstakere rett til full lønn under sykdom finnes i alle avtalene i offentlig sektor. For det statlige og det kommunale tariffområdet (med unntak for Oslo kommune), er ikke arbeidstakerens rett avhengig av en rett etter sykepenger fra folketrygden. Denne koblingen finnes imidlertid i Oslo kommunes tariffavtale.
Spekter-avtalene gir også rett til full lønn under sykdom, men her er det i A-delene en kobling til folketrygden. Det kan imidlertid være ordninger som gir arbeidstakerne en bedre stilling i B-delene.
I avtalene i privat sektor er reguleringer som gir rett til full lønn under sykdom mindre utbredt i tariffavtalene. Det finnes i hovedsak i avtaler som er basert på de offentlige avtalene, slik som de i HUK-området i Virke og PBLs avtaler.
I tillegg finnes slike rettigheter i enkelte funksjonæravtaler, men da gjerne i et begrenset antall måneder.
Avtaler om lønn under sykdom vil i privat sektor gjerne være inngått på virksomhetsnivå, slik at gjennomgangen av landsdekkende tariffavtaler innen privat sektor ikke vil gi et dekkende bilde over det faktiske omfanget av ordninger.
At ordninger i overenskomstene er mer vanlig i funksjonæravtalene enn i arbeideravtalene, har sannsynligvis sammenheng med lønns-nivået og at en sikring ut over folketrygdlovens bestemmelser dermed ikke har fremstått som like viktig for arbeiderne som funksjonærene.
Det er ikke vanlig at avtalene begrenser rettighetene til full lønn til differansen mellom seks ganger folketrygdens grunnbeløp og full lønn. Denne begrensningen er kun funnet i avtalene for arkitektbedriftene.
I de øvrige avtalene synes arbeidsgivers plikt til å betale differansen å bestå uavhengig av om taket på sykepengene fra folketrygden settes lavere enn i dag.