Sju streiker og strid om lokale forhandlinger og pensjon. Dette var noen av ingrediensene i årets lønnsoppgjør. Hovedoppgjøret for 2016 bød på flere overraskelser. Ikke minst gjaldt det «revolusjonen» i staten, som endte opp med en splittelse av hovedtariffavtalen. Fafo-forsker Åsmund Arup Seip oppsummerer her tariffåret 2016.
Lønnsoppgjøret 2016 var moderat. Samlet sett ble det ingen reallønnsøkning, og i alle sektorer ble det utvist moderasjon og vilje til å følge rammene fra frontfagsoppgjøret.
Likevel ble høsten fylt med lange streiker. Antallet streiker var ikke større enn vanlig, men at fire av sju streiker varte i nærmere én måned eller lengre, er uvanlig.
Det kan være flere grunner til dette. Moderate uttak i legestreiken og i lokførerstreiken begrenset konsekvensene av streikene. At streikene kom på høsten, og ikke på forsommeren kan også ha økt streikelysten.
Viktigst var det nok likevel at mange av tvistene dreiet seg om prinsipielle spørsmål, ikke om kroner og øre. I slike tilfeller er det ofte ikke mulig å møtes på midten, og vanskelig å finne en løsning som begge parter kan leve godt med i ettertid.
Her kan du lese opppsummeringer fra de foregående fire års lønnsoppgjør:
Tariffoppgjøret 2015: Lønnsoppgjør i nedgangstid
Tariffoppgjøret 2014: Læreropprør og historisk LO-streik
Tariffoppgjøret 2013: Moderasjon og turbulens i luftfarten
Tariffoppgjøret 2012: Forbundsvist oppgjør med håp om moderasjon