Etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 – med påfølgende stor arbeidsinnvandring til Norge – har det blitt innført en rekke tiltak for å motvirke sosial dumping. Lav lønn, lange arbeidsdager, dårlige HMS-standarder og kummerlige boligforhold er sentrale kjennetegn på sosial dumping.
Allmenngjøring er viktig
Allmenngjøring av tariffavtaler regnes som det viktigste tiltaket mot sosial dumping. Det innebærer at hele eller deler av en tariffavtale gjøres til standard for en hel bransje eller et område.
 |
| I HVILKEN GRAD er allmenngjøring av tariffavtale et godt eller dårlig tiltak for å hindre uakseptable vilkår? (klikk for full størrelse) |
Fagbevegelsen var ganske skeptisk til allmenngjøring før ordningen ble tatt i bruk for første gang i 2004. Men en undersøkelse blant LOs tilllitsvalgtpanel viser at støtten nå er overveldende.
Hele 85 prosent av tillitsvalgte i LO-forbundene mener at allmenngjøring av tariffavtaler er et «svært godt» (51 prosent) eller «ganske godt» (34 prosent) tiltak.
Allmenngjøring av tariffavtaler er nå innført i bygg, skipsverft, landbruk og renhold. Tallene fra LOs tillitsvalgtpanel viser at det er liten forskjell i holdningene mellom tillitsvalgte innenfor et allmenngjort område og totalt.
Det første vedtaket om allmenngjøring trådte i kraft 1. desember 2004, og omfattet syv landbaserte petroleumsanlegg (byggfags-, elektrofags- og verkstedoverenskomstene). Dette har vært et omstridt virkemiddel, ikke minst i verftsindustrien.
Innsynsrett for tillitsvalgte
Innenfor de allmenngjorte områdene er det også innført en innsynsrett for tillitsvalgte.
Det vil i korthet si at en tillitsvalgt kan be om dokumentasjon på at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – for eksempel hos en underleverandør – er i tråd med den allmenngjorte avtalen.
Det skal i utgangspunktet være tillitsvalgte hos hovedleverandør som ber om innsyn. Det er også et krav at den tillitsvalgte representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen.
LOs tillitsvalgte har også stor tro på dette tiltaket. På spørsmålet «I hvilken grad vil du si at innsynsrett for tillitsvalgte er et godt eller dårlig tiltak», var det følgende svarfordeling:
- 72 prosent mente at det var et svært godt tiltak
- 21 prosent mente at det var et ganske godt tiltak
- 3 prosent var usikre
Solidaransvar
Solidaransvar innebærer at arbeidstakere som ikke har fått utbetalt den lønna de har krav på, kan rette krav til bedriftene oppover i en kontraktskjede. Det vil si at lønna utbetales av andre enn arbeidsgiver.
Dette var en bestemmelse som trådte i kraft i 2010 og gjelder bare innenfor de allmenngjorte områdene.
En viktig begrunnelse for å innføre tiltaket, var at oppdragsgivere skulle få en sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører.
På spørsmål til de tillitsvalgte om solidaransvar for lønn er et godt eller dårlig tiltak, svarer over halvparten (54 prosent) at de synes dette er et svært godt tiltak. Ytterligere 25 prosent mener det er et ganske godt tiltak.
Tillitsvalgte innenfor de allmenngjorte områdene (som altså er berørt av ordningen) er mer positive til solidaransvar. Blant disse er det 67 prosent som synes det er et svært godt tiltak.
Ordningen med solidaransvar evalueres nå av Fafo, og rapporten kommer i løpet av våren 2014.
Om tillitsvalgtpanelet
Om lag 3500 tillitsvalgte fra LO-forbundene har sagt seg villig til å delta i et tillitsvalgtpanel. Undersøkelsene gjennomføres av Fafo og foregår ved at det sendes ut e-post med spørreskjema.
Denne undersøkelsen ble foretatt i perioden 19.–26. august 2013. Undersøkelsen nådde fram til drøyt 3100 i denne runden (frafall på grunn av ugyldige adresser og fravær) og det kom inn svar fra 2200 tillitsvalgte. Dette gir en svarprosent på 70.
Informasjon og liste over alle artikler og notat finner du her:
|